Friedrich de la Motte Fouqué

tysk forfatter fra romantikken

Friedrich de la Motte Fouqué (pseudonymer «Pellegrin» og «A.L.T. Frank»; født 12. februar 1777 i Brandenburg an der Havel, død 23. januar 1843 i Berlin) var en tysk forfatter som ble regnet som den mest betydelige representanten for romantikken på 1800-tallett.

Friedrich de la Motte Fouqué
FødtFriedrich Heinrich Karl de la Motte Fouqué
12. feb. 1777[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brandenburg an der Havel[5][6]
Død23. jan. 1843[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Berlin[7][6]
BeskjeftigelseSkribent,[8] librettist, lyriker[9]
EktefelleCaroline de la Motte Fouqué (18031831)[10]
FarHeinrich August Carl de la Motte Fouqué
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtAlter Garnisonfriedhof Berlin
SpråkTysk[11]
UtmerkelserJernkorset
PseudonymPellegrin, A.L.T. Frank
PeriodeRomantikken
SjangerRomantikken
Notable verkUndine
IMDbIMDb
Signatur
Friedrich de la Motte Fouqués signatur
Våpenskjold
Friedrich de la Motte Fouqués våpenskjold

Caroline von Rochows slott i Nennhausen, Brandenburg

Liv rediger

Fouqué, som stammet fra en gammel fransk adelig hugenottfamilie, bar det fulle navnet Friedrich Heinrich Karl Baron de la Motte Fouqué, Baron de Saint-Surin, Seigneur de la Greve. Han fikk sin utdanning av ulike privatlærere. Bestefaren Heinrich August de la Motte Fouqué (1698–1774) hadde vært offiser under Fredrik II av Preussen, og sønnesønnen fulgte familietradisjonen da han i ung alder trådte inn i den prøyssiske armeen. Han fikk rang som fenrik allerede som syttenåring og deltok i rhinfelttoget i 1794. Deretter tjente han som løytnant i hertug Karl August av Sachsen-Weimar-Eisenachs Kürassierregiment i Aschersleben. I Weimar ble han kjent med Goethe, Schiller og Herder.

Fouqué var gift med Marianne von Schubaert fra 1798 til de ble skilt i 1802, samme år som han gikk ut av armeen. Året etter giftet han seg med godsarvingen Caroline von Rochow og bodde sammen med henne på godset Nennhausen ved Rathenow, der begge var sysselsatt med forfattervirksomhet. I sommermånedene gjorde de Nennhausen til et intellektuelt senter med besøkende litterater som Adelbert von Chamisso, Joseph von Eichendorff, Karl August Varnhagen von Ense, Rahel Levin-Varnhagen von Ense, August Wilhelm Schlegel og E.T.A. Hoffmann. Ekteparet var sentrale figurer i Tysklands littærere liv de neste tretti årene.

Fouqué ble enkemann i 1831 og giftet seg to år senere med Albertine Tode (1806-1876), også hun var forfatter. De bosatte seg i Halle.

Virke rediger

 
Friedrich de la Motte-Fouqué (stikk av L. Staub)

Fouqué publiserte til å begynne med under pseudonymet Pellegrin. August Wilhelm Schlegel hjalp Fouqué fram og gav i 1804 ut hans Dramatische Spiele. Senere fulgte Romanzen vom Thale Ronceval (1805), romanen Historie vom edlen Ritter Galmy und einer schönen Herzogin aus Bretagne (1806), romanen Alwin (1808) og heltespillet Sigurd, der Schlangentöter (1808), i alle disse verkene finner man samme stoffomfang, poetiske vinklinger og framstillingsmåter som i senere verk; elementer fra de nordeuropeiske heltesagaer og middelalderens franske ridderfortellinger flyter hos Fouqué sammen til en fantastisk verden.

Sigurd der Schlangentödter, ein Heldenspiel in sechs Abentheuren (1808), var den første moderne tyske dramatiseringen av Nibelungen-legenden som kombinerte islandske kilder som Volsungesagaen og det tyske Nibelungenlied. Dette skuespillet og de to påfølgende, Sigurds Rache (1809) og Aslauga (1810) ble i 1810 utgitt samlet under tittelen Der Held des Nordens. Trilogien påvirket senere versjoner av historien, slik som Friedrich Hebbels Nibelungen og Richard Wagners Der Ring des Nibelungen.

Den langt mest kjente av Fouqués romaner er Undine (Berlin 1811), en fortelling delvis i eventyrform med fantastiske elementer. Romanen ble oversatt til alle verdensspråk og fram til 1966 var den brukt som grunnlag for rundt 30 operalibretti, eksempelvis et av E.T.A. Hoffmann. Undine inspirerte den franske komponisten Maurice Ravel til å skrive pianostykket Gaspard de la nuit i 1906.

Fouqués litteratur satte spor også i norsk litteratur, Hans Jæger skriver i sin innledning til et utvalg noveller av Maurits Hansen at «Blandt de tyske Romantikere er det især Fouqué, som har øvet en stor innflydelse paa Hansen, «den geniale Fouqué» som han kalder ham etsteds, en Karakteristik, som ingen længere falder paa at bruge om den romantiske Kavalleriofficer.»[12]

Verk i utvalg rediger

  • Dramatische Spiele, Berlin, Unger 1804
  • Romanzen vom Thale Ronceval, Berlin, 1805
  • Historie vom edlen Ritter Galmy und einer schönen Herzogin aus Bretagne, 1806
  • Alwin, 1808
  • Undine, 1811, Tekst i Deutsches Textarchiv
  • Ernst Friedrich Wilhelm Philipp von Rüchel, Königlich Preußischer General der Infanterie. Eine militairische Biographie, 2 bind, Berlin 1826. Bind I, Bind II
  • Ausgewählte Werke, 12 bind, Halle 1841.
  • Taschenbuch der Sagen und Legenden. red. av Amalie v. Helwig og Fr. Baron de la Motte Fouqué. - Berlin : Realschulbuchh, 2 bind, 1812 og 1817. Digitalisert utgave, Universitäts- und Landesbibliothek Düsseldorf
  • Der Sängerkrieg auf der Wartburg: ein Dichterspiel, Digitalisering

Posthumt rediger

  • Abfall und Buße oder die Seelenspiegel, Berlin 1844.
  • Geistliche Gedichte, Berlin 1846, 2. opplag 1858.
  • Christliche Gedichte, Berlin 1862.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Friedrich Heinrich Karl de la Motte, Baron Fouque, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Heinrich-Karl-de-la-Motte-Baron-Fouque, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 112654, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Fouqué, Friedrich Heinrich Karl de la Motte-[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ https://cs.isabart.org/person/112654; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 112654.
  10. ^ ESBE / Fuke, de-la-Mot Fuke, Fridrikh[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11903235s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11903235s.
  12. ^ Side X i Jægers innledning til Maurits Hansen: Noveller i udvalg ved Henrik Jæger, Kristiania. Aschehoug & Co, 1882.

Litteratur rediger

  • Fouqué. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 6, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 468.
  • Arno Schmidt: Fouqué und einige seiner Zeitgenossen (Bläschke 1958; 2. forbedret og betydelig utvidet utgave i 1960), i Bargfelder Ausgabe som III/1 (1993)

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

  (de) Friedrich de la Motte Fouqué – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden