Heinrich August de la Motte Fouqué

Heinrich August de la Motte Fouqué
Ernst Heinrich August Baron de la Motte Fouqué (Pesne).jpg
Født4. februar 1698Rediger på Wikidata
HaagRediger på Wikidata
Død3. mai 1774Rediger på Wikidata (76 år)
Brandenburg an der HavelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Den sorte ørns ordenRediger på Wikidata

Heinrich August de la Motte Fouqué var en prøyssisk general og nær venn av kong Fredrik den store. Fouqué hadde tittelen Freiherr (baron). Han be født i Haag i en gammel normannisk familie. Fouqué ble en del av hoffet til Leopold I av Anhalt-Dessau i 1706. Som kadett i det 3. Infanteri-regimentet i Halle, tok Fouqué del i det prøyssiske felttoget i Forpommern. Han ble forfremmet til Premier-Leutnant i 1719, Stabskapitän i 1723 og kompanikommandør i 1729.

Fouqué ble venn med kronprins Fredrik II da han besøkte ham i Küstrin.[1] Etter å ha kranglet med Leopold etter at Fouqué ikke ble forfremmet, forlot han Preussen og gikk i tjeneste for danskene. Da Fredrik inntok Tronen i 1740 ba Fredrik ham å komme tilbake og forfremmet han til oberst samme år.[2]

Under den første schlesiske krigen i 1742 ledet Fouqué en grenaderbataljon og ble guvernør i Glatz. Han ble forfremmet til generalmajor i 1743 og fikk kommando over et infanteriregiment et år senere. I 1751 ble han generalløytnant.

I 1757, under Syvårskrigen hengte Fouqué den katolske presten Andreas Faulhaber fordi han visstnok hadde oppfordret garnisonen i Glatz til å desertere.[3] Fredrik gav Fouqué kommando over 13 000 soldater for å forsvare Schlesien mot fiendtlege åtak.[4] I juni 1760 ble den undertallige Fouqué tvunget til å trekke seg tilbake fra kamp tre ganger mot en østerriksk styrke ledet av Ernst Gideon von Laudon.[5] Da Fredrik ga ordre til generalen om å rykke fram igjen, ble Fouqué slått med 8 000 soldater under slaget ved Landeshut den 23. juli 1760. Han ble skadet tre ganger av sabler og ville ha dødd om ikke stallkaren hans, Trautschke hadde varslet de østerrikske dragonene om at de angrep en kommanderende offiser. Da dragonlederen Voit vernet Fouqué og tilbød ham hesten sin, svarte Fouqué: «jeg kommer til å tilsmusse den fine salen med blodet mitt» og Volt svarte: «salen min kan bare høste fordel av blodet til en helt». Da Fredrik hørte at Fouqué var blitt fanget og om adferden hans, sa han: «Fouqué oppførte seg som en romer[6]

Fouqué ble sluppet fri fra østerrikerne da krigen var over i 1763. Han ble nødt til å benytte rullestol resten av livet og følte skam etter nederlaget ved Landeshut, og ønsket ikke å komme tilbake til Glatz. I stedet trakk han seg tilbake til Brandenburg an der Havel.

ReferanserRediger

  1. ^ MacDonogh, s. 844
  2. ^ MacDonogh, s. 133
  3. ^ MacDonogh, s. 270
  4. ^ MacDonogh, s. 283
  5. ^ Reiners, s. 208
  6. ^ Buettner, La Motte Fouqué, in MacDonogh, p. 295

KilderRediger

    • MacDonogh, Giles (2001). Frederick the Great: A Life in Deed and Letters. New York: St. Martin's Griffin. s. 436. ISBN 0-312-27266-9. 
    • Reiners, Ludwig (1960). Frederick the Great, a Biography. New York: G. P. Putnam & Sons. s. 304.