Undine (roman)
Undine er en roman fra 1811 av Friedrich de la Motte Fouqué om en vann-ånd ved navn Undine, som gifter seg med ridderen Huldebrand for å bli tildelt en sjel. Romanen tilhører den tidlige epoken av den tyske romantikken, og er blitt oversatt til engelsk og en rekke andre språk. Den var svært populær på 1800-tallet. I 1843 ble den omtalt av The Times som «en bok som du er garantert å finne utlånt, blant alle de andre, dersom du ber om den i et utenlandsk bibliotek.»[1] Fortellingen, som bærer likhetstrekk med Den lille havfrue av Hans Christian Andersen, bygger i stor grad på det franske folke-eventyret om Melusine, en vann-ånd som gifter seg med en ridder på den betingelse at han aldri får lov til å møte henne på lørdager, når hun antar formen til en havfrue. Fortellingen er også inspirert av en tekst av Paracelsus,[2] og romanen hentet sin tittel fra Undinene, som av Paracelsus ble beskrevet som vannets elementærånder.
| Undine | |||
|---|---|---|---|
_-_cover_-_Project_Gutenberg_eText_18752.jpg) Omslaget til den første engelske oversettelsen | |||
| orig. | |||
| Forfatter(e) | Friedrich de la Motte Fouqué | ||
| Språk | Tysk | ||
| Tilblivelse | 1809 | ||
| Sjanger | roman | ||
| Utgitt | 1811 | ||
| Originalutgave | 1811 | ||
En uforkortet engelsk utgave av romanen ble utgitt i 1909, med illustrasjoner av Arthur Rackham. Undine var en av de mest elskede barnebøker for mange barn på 1800-tallet. Den skotske poeten George Macdonald beskrev Undine som «den aller vakreste» av alle eventyr-fortellinger. I The Daisy Chain (1856) av Charlotte Mary Yonge, såvel som i Little Women (1868–1869) av Louisa May Alcott, finnes varianter av den samme fortellingen.
Den første fremføringen av Undine var E.T.A. Hoffmanns opera i 1814. Den kom til gjennom et samarbeid mellom Hoffmann, som komponerte partituret og Friedrich de la Motte Fouqué, som anvendte sitt eget verk i en libretto. Operaen fikk en rosende kritikk. Carl Maria von Weber beundret den som en type komposisjoner som tyskere ønsket, «et kunstverk som er fullbyrdet i seg selv, hvori delvise bidrag fra beslektede og medvirkende kunstarter smelter sammen, opphører, og ved sitt opphør på en måte former en ny verden.»[3][4]
Referanser rediger
- ^ Susan Au: The Shadow of Herself: Some Sources of Jules Perrot's "Ondine", Taylor & Francis, Ltd, Dance Chronicle, Volume 2, Issue 3, 1978, side 159–171, DOI: 10.1080/01472527808568730
- ^ George Templeton Strong: Ondine (Symphonic Poem): From a Notebook of Sketches. Suites Nos. 1 – 3, Moskva symfoniske orkester, George Templeton Strong og Adriano, Naxos, 30. januar 2003
- ^ Strunk, 1966, side 63
- ^ Hanne Castein: The Composer as Librettist: Judith Weir's 'Romantic' Operas Heaven Ablaze in His Breast and Blond Eckbert Arkivert 2. mai 2005 hos Wayback Machine., Goldsmiths College, University of London, Aurifex (1), 2000, besøkt 20. september 2009
Litteratur rediger
- Oliver Strunk: Source Readings in Music History: The Romantic Era, W W Norton & Co Inc, New York, februar 1966, ISBN 039309684X, ISBN 978-0393096842