Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er et rettshjelpstilbud som er opprettet av det offentlige for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig juridisk bistand uavhengig av vedkommendes økonomi

NorgeRediger

I Norge er fri rettshjelp et rettshjelpstilbud som er opprettet av det offentlige for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig juridisk bistand uavhengig av vedkommendes økonomi. Dette gjelder i visse typer saker som er ansett spesielt viktige for folks velferd. Tilbudet går ut på at staten, helt eller delvis, dekker utgifter og omkostninger som påløper i forbindelse med advokatbistand, i og utenfor rettergang. Fri rettshjelp er således, kort fortalt, i hovedsak advokatbistand som er subsidiert av staten, med formål å hindre rettstap som følge av dårlig økonomi.

Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter rettshjelploven, utenom i saker om idømming og fullbyrding av straff.

Fritt rettsrådRediger

Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang.

Foruten advokatråd om rettslige spørsmål, omfatter fritt rettsråd også ren informasjon om rettsregler og mer omfattende saksbehandling ved advokat – så som utarbeidelse av søknad, klage og korrespondanse med motpart m.v.

Som saker utenfor rettergang anses også forliksrådsbehandling.

Fri sakførselRediger

Fri sakførsel er fri rettshjelp (advokatbistand) i saker som går for domstolene (unntatt forliksrådet), samt visse forvaltningsorgan.

Foruten hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig (advokat), innebærer fri sakførsel også fritak for behandlingsgebyr og saksutgifter som ikke dekkes av dette, såkalte sideutgifter.

Bevilling til fri sakførsel omfatter ikke bistand til å få gjennomført domsavgjørelse, således at aktuell tvangsfullbyrdelse eventuelt må søkes dekket som fritt rettsråd.

Fritak for rettsgebyrRediger

Fritak for rettsgebyr innebærer at man slipper å betale for å få behandlet saken i rettsapparatet, og omfatter foruten fritak for behandlingsgebyr også fritak for å betale utgifter til saksutdrag, meddommere, skjønnsmenn, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.

OrganisasjonerRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger