Wikipedia

Francesco Borgia Sedej

Francesco Borgia Sedej, eller Frančišek B. eller Franz B. (født den 10. oktober 1854 i Kirchheim/Circhina i grevskapet Görz og Gradisca i Østerrike-Ungarn, død den 28. november 1931 i Gorizia i Italia) var en østerriksk-ungarsk katolsk erkebiskop. Han var fyrsterkebiskop av Görz/Gorizia fra 21. februar 1906 til 23. oktober 1931.

Francesco Borgia Sedej
Født10. okt. 1854[1]Rediger på Wikidata
Cerkno
Død28. nov. 1931Rediger på Wikidata (77 år)
Gorizia
BeskjeftigelseKatolsk prest (1877–), politiker, katolsk biskop (1906–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Gorizia (1906–)
  • titulær erkebiskop (1931–)
  • medlem i riksrådets overhus (1906–1918)
  • poslanec zemského sněmu Gorice a Gradišky (1906–1918) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1931)
Cisleithania
GravlagtSveta Gora
Våpenskjold
Francesco Borgia Sedejs våpenskjold
Francesco Borgia Sedej på Commons

Liv og virke

rediger
 
Katedralen i Gorizia

Bakgrunn

rediger

Hans fødested småbyen Circhina var et fjellsenter nær den østlige grense av Gefürsteten Grafschaft Görz und Gradisca i Østerrike-Ungarn, et sted som senere ble del av Slovenia, godt inne i dette lille landet. Fødselen var på den hellige Frans Borgias liturgiske minnedag; derav hans navn.

I 1863 begynte kan i Görz (Gorizia) på gymnasieforberedende skole. Hans onkel (morbror) styrte ham mot prestekallet og fikk ham i 1866 på det tyske gymnasium i Görz. Han ble deretter tatt opp på gutteseminaret. I 1873 gikk han inn på storseminaret.

Prest

rediger

I 1877 ble han presteviet av erkebiskop Andreas Gollmayr av Görz-Gradisch, gav ham som første post en erfaring som kapellan i hjemlige trakter. I 1878 klarte han å få en ettertraktet studieplass ved Augustineum i Wien hvorfra han ble uteksaminert i 1884. I Wien ble han først kapellan for slovenere i kirken St. Ignatius, deretter kateket for Ursulinersøstrene og prefekt for seminarbiblioteket.

I Wien innehadde han i ni år innehadde han oppgaven som kapellan ved Augustinianum og som studiedirektør ved Frintaneum. Han hadde muligheten til å reise på kryss og tvers i Europa og fortsette de språkstudier i orentalske språk han hadde begynt på i Wien.

I september 1898 kalte erkebiskop Giacomo Missia ham tilbake til sitt erkebispedømme og utnevnte ham til hovedprest i katedralen i Gorizia og til kapitularteolog. I Görz fortsatte han undervisningsarbeidet ved slovenske skoler og på seminaret.

Erkebiskop

rediger
 
Basilikaen i Aquileia.

Den 20. januar 1906 ble han valgt av den østerrikske keiser til ny fyrsterkebiskop av Görz, og den 21. februar ble dette approbert av pave Pius XI. Den påfølgende 25. mars ble han ordinert til erkebiskop, i katedralen der han hadde vært sogneprest. Hovedkonsekrerende biskop var Laurenz Mayer som var hjelpebiskop i Wien; medkonsekrerende var biskop Franz Xaver Nagl av Triest og Capodistria, og biskop Anton Bonaventura Jeglič av Ljubljana.

Den 2. desember 1906 grunnla han Selskapet for bevarelsen av basilikaen i Aquileia. Dette betød meget for den forsømte og eldgamle patriarkatsbyen Aquileia, som lå innen grensene av erkebiskop Sedejs erkebispedømme. I 1909 kom de teodoriske mosaikkene i basilikaens nordhall for dagen.

Den 2. desember 1911 velsignet han høytidelig grunnsteinen til den nye kirke dedikert til Det hellige hjerte i Görz. Den 6. oktober 1912 velsignet han det nye gutteseminaret.

Under den første verdenskrig måtte han den 26. juli 1915 forlate sitt bispesete på grunn av de harde kampene mellom italienere og østerrikere; han kunne ikke vende tilbake før i mars 1918.

Fascismens år: Etter den 11. februar 1929, etter undertegnelsen Lateranoverenskomsten, trengte italieniseringen seg også sterkere inn på det kirkelige område. Erkebiskop Sedej, som var markant motstander av den italienske avnasjonaliseringspolitikk overfor slovenere og kroater, ble stadig satt under press av regimet. Han ble avsatt den 23. oktober 1931, i en alder av 77 år, og bare en måned senere, den 28. november,døde han brått i Gorizia.

Den pavelige nuntius erkebiskop Ermenegildo Pellegrinettis dagbøker er blitt en historisk kilde om minoritetsspørsmålene i de julianske marker (det julianske Venezia). I tillegg til erkebiskopens personlige holdninger (han var skarpt antinasjonalistisk) gir dagbøkene hans innblikk i bakgrunnen for Zagrebs erkebiskop Antun Bauers hyrdebrev (1931), og tvangsavsettelsene av erkebiskop Franz Borgia Sedej (1931) og biskop Luigi Fogar av bispedømmet Trieste og Capodistria (1936).

Litteratur

rediger
  • L. Tavano: La Diocesi di Gorizia 1750 - 1947, Edizioni della Laguna, Gorizia 2004;
  • V. Feresin: L'Arcidiocesi di Gorizia tra Ottocento e Novecento, in "Borc San Roc" n° 18, Centro per la Conservazione e la Valorizzazione delle Tradizioni Popolari - Borgo San Rocco, novembre 2006.
  • Ivan Portelli: Pastore dei suoi popoli: mons. Sedej e l'arcidiocesi di Gorizia nel primo dopoguerra, edizioni del Consorzio culturale del Monfalconese, Monfalcone 2005 ISBN 88-88134-24-7
  • Terzo Natalini: I diari del cardinale Ermenegildo Pellegrinetti (1916-1922), Città del Vaticano, Archivio Segreto Vaticano, 1994.
  • Italo Santeusanio: «SEDEJ FRANCESCO BORGIA», i dizionariobiograficodeifriulani.it – Dizionario biografico dei friulani. Nuovo Liruti online, Istituto Pio Paschini per la storia della Chiesa in Friuli.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ oppført som Frančišek Borgia Sedej, Slovenska biografija ID 555187, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bparoc.html, lest 7. april 2022

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Francesco_Borgia_Sedej&oldid=23030555»