Antun Bauer

Antun Bauer (født 11. februar 1856 i Breznica i Kongeriket Kroatia og Slavonia i Det østerrikske keiserrike, død 7. desember 1937 i Zagreb i Kongeriket Jugoslavia) var en kroatisk katolsk teolog og filosof som ble erkebiskop av Zagreb.[4]

Antun Bauer
Erzbischof Anton Bauer 1914 Mosinger.png
Født11. feb. 1856[1][2]Rediger på Wikidata
BreznicaRediger på Wikidata
Død9. des. 1937Rediger på Wikidata (81 år)
ZagrebRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, filosof, katolsk prest (1879–)[3], politikerRediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1914–)
  • katolsk biskop (1911–)
  • titulær erkebiskop (1911–) Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-UngarnRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bauer kom fra en familie burgenlandtyskere.[trenger referanse] Han studerte i Zagreb, Budapest og Wien og ble doktor i teologi i 1883.

PrestRediger

Han ble presteviet 27. juli 1879. Etter avsluttede studier var han i en tid kapellan i Zagreb, Ivanec og Samobor, og deretter i noen år kateket i Zagreb på et lærerutdannelseskollegium med høyskole. I 1887 ble han tilknyttet universitetets teologiske fakultet, der han underviste og fra 1904 var ordinær professor i filosofi og teologi. I 1905–1906 og 1906–1907 var han dekan for det teologiske fakultet, og 1906–1907 rektor for Universitetet i Zagreb. Fra 1896 var han medlem av Det kroatiske vitenskaps- og kunstakademi.[4]

Han var redaktør for (1886–1890) og mangeårig medarbeider i Katolički list og flere andre katolske trykte medier. I perioden 1885–1911 satt han i fem valgperioder i det kroatiske parlament. Først var han medlem av partiet Stranka prava, deretter av Matica stranke prava og til slutt av Hrvatska stranka prava.[4]

ErkebiskopRediger

Den 20. januar 1911 ble han utnevnt av pave Pius X til koadjutor til erkebiskop Juraj Posilović av Zagreb. Han ble bispeviet 29. januar 1911 av pavens kardinalstatssekretær Rafael Merry del Val y Zulueta.

Den 26. april 1914 fikk han ansvaret for erkebispedømmet Zagreb. Han var erkebiskop der i 23 år.

Som erkebiskop konsentrerte Bauer seg om det kirkelige. Han ansporte til opprettelsen av Den kroatiske bispekonferanse i 1918. I 1925 organiserte han erkebispedømmet Zagrebs første synode siden 1690. I 1922 deltok han i kommisjonen som forberedte konkordatet. Hans innsats gjorde St. Hieronimus-instituttet til en nasjonal institusjon.[trenger referanse] Sammen med Đokovos biskop Antun Akšamović bygde han seminar og høyskole i Zagreb. Han etablerte også Caritas i Kroatia.[4]

Frem til 1914 hadde Bauer etablert seg som produktiv filosofisk forfatter. I sine filosofiske og teologiske verker gikk han inn for en nythomistisk metafysikk.[4]

Han døde 81 år gammel i Zagreb den 7. desember 1937.

VerkerRediger

  • Područje materijalizma (1889; Zagreb)
  • Bogoslav Šulek kao filozof i polemik (1890; Zagreb)
  • Naravno bogoslovlje (1892; Zagreb)
  • Teodiceja ili nauk o razumskoj spoznaji Boga (19182; Zagreb)
  • Obća metafizika ili ontologija (1894, 19182; Zagreb).
  • Wundtov metafizički sustav (Rad JAZU, 1896, 127, pp 209–248; 1897, 132, pp 48–102; 1900, 144, pp 1–39)
  • Vjera i znanost (1906; Zagreb)

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11373[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID 1486[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID baua, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e «Bauer, Antun», Croatian Encyclopedia, Leksikografski zavod Miroslav Krleža, 1999–2009, http://enciklopedija.hr/Natuknica.aspx?ID=6326, besøkt 18. februar 2014 
  5. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/baua.html, lest 29. september 2021