Đakovo

Đakovo er en by i det østlige Kroatia, med et innbyggertall (pr. 2007) på ca. 30.000.^{[trenger referanse]} Byen ligger i området Slavonia.

Đakovo
Land		Kroatia
Fylke		Osijek-Baranja
Postnummer		31400
Areal		169,2 km²
Befolkning		23 577 (2021)
Bef.tetthet		139,34 innb./km²
Høyde o.h.		111 meter
Nettside		www.djakovo.hr
Đakovo 45°18′N 18°24′Ø
Đakovo på Commons

Katedralen i Đakovo

Byen er særlig kjent for sin store katedral og for det statlige stutteriet Đakovo der man før opp lipizzanerhester. Katedralen i Đakovo er en av de største i Kroatia.

Historie

Đakovo nevnes første gang i en kilde fra 1239, som gave fra fyrst Koloman av Halicz (sønn av kong Andreas II av Ungarn) til den bosniske katolske biskop Ponsa, slik at han og hans etterfølgere biskoper av Vrhbosna (Bosnia) ble herskere av Đakovo.^{[trenger referanse]} Đakovo er i dag et viktig bispesete for det katolske erkebispedømme Đakovo-Osijek. Byen omtalres opp gjennom historien ved mange navnevarianter: Dyaco, Dyacou, Deako, Dyakon, Dyakov, Jakova og Diakovár.^{[trenger referanse]}

Året 1506 betraktes som ået for bygrunnleggelse på stedet.^{[trenger referanse]}

I 1536 okkuperte osmanene byen og hersket over den i nesten 150 år. Den het da Jakova. Mange katolske kirker ble ødelant og det ble bygd moskéer. Den mest kjente av dem er Ibrahim-Pasja-moskéen, som etter at tyrkerne trakk seg ut ble omgjort til kirke. I 1690 vendte biskopen tilbake til byen, ogg gjenoppbyggingen tok til.

Dagens St. Peters-katedral i Djakovo (Strossmayer-katedralen) ble bygd i neoromansk stil. Biskop Josip Juraj Strossmayer var 51 år gammel fa han satte i gang arbeidene i 1866. Byggearbeidene tok 16 år (til 1882), og det ble benyttet rød teglstein, og steiner fra Istria, Ungarn, Østerrike, Italia og Frankrike. Malerne Maximilian og Ludwig Seitz utsmykket katedralens indre.

Utnevnelsen av Strossmayer til biskop i 1849 fikk enorm betydning for byens utvikling.^{[trenger referanse]} Han benyttet bispedømmets inntekter fra dets landsgods til å etablere et stadig mer innbringende og mønsterdannende jordbruk.^{[trenger referanse]} Dette muliggjorde ikke bare byggingen av katedralen, men at biskopen kunne utvikle den alminnelige industri og velferd i byen, noe som reflekteres på dets utseende med mange tilknyttede bygninger.^{[trenger referanse]}

Også andre biskoper har etterlatt seg mange spor etter sitt virke. Biskop Patačić hadde i 1706 hjenopprettet stutteriet for lipizzanerhester, og biskop Mandić etablerte Slavonias og Baranjas første høyere utdannelsesinstitusjon, presteseminaret. Đakovo var også midtpunkt for det forente erkebispedømme for Bosnia, Đakovo og Syrmia, og omfattet med dette store deler av Bosnia og hele det norsøstlige kroatiske landskap.

Under annen verdenskrig lå KZ Đakovo her, en konsentrasjonsleir.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Đakovo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons