François-Joseph Fétis

François-Joseph Fétis
Francois joseph fetis.jpg
Født25. mars 1784[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
MonsRediger på Wikidata
Død26. mars 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
BrusselRediger på Wikidata
Barn Édouard Louis François FétisRediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatoire de ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Komponist, lærer, bibliotekar, musikkforsker, pedagog, dirigent, musikkpedagog, musikkteoretiker, musikkritiker, musikkhistoriker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet BelgiaRediger på Wikidata
Utmerkelser Prix de RomeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentFiolin
Notable verk
Biographie universelle des musiciens, Revue et gazette musicale de Paris
Signatur
François-Joseph Fétisʼ signatur

François-Joseph Fétis (født 25. mars 1784 i Mons; død 26. mars 1871 i Brussel) var en belgisk komponist, musikkritiker og musikerbiograf.

Liv og virkeRediger

Fétis ble født inn i en familie av musikere og klaverbyggere. Han fikk musikkundervisning av faren fra tre-års-alder og begynte tidlig å komponere.

Fra 1800 studerte han ved musikk-konservatoriet i Paris. Han fordypet seg i studiet av kontrapunkt og fuge, og verkene til Palestrina, Bach og Händel. Etter studiet hadde han flere musikklærerposter i Nord-Frankrike, før han i 1821 fikk en stilling som professor i komposisjon og harmonilære ved konservatoriet i Paris. I 1827 grunnla han et musikk-kritisk ukestidsskrift som han redigerte alene.

I 1832 kalte kong Leopold I ham til Belgia for å bygge opp det kongelige konservatoriet i Brussel etter forbilde av konservatoriet i Paris. Fétis ansatte i tidens løp mange kjente musikere ved konservatoriet, blant andre fiolinistene Charles-Auguste de Bériot, Henri Vieuxtemps og Hubert Léonard, organisten Jacques-Nicolas Lemmens, komponisten Adolphe Samuel, cellisten Adrien-François Servais og pianisten Marie Pleyel.

Fétis skrev en mengde komposisjoner etter klassiske forbilder i omtrent alle sjangre. Komposisjonene hans regnes som lite originale, men om han var ubetydelig som komponist, fikk han desto større betydning som musikkskribent. Han var den ledende franskspråklige musikkviteren på 1800-tallet, og hovedverket hans, musikerleksikonet Biographie universelle des musiciens et bibliographie générale de la musique, er tross enkelte feil og reaksjonær bedømming av samtidige komponister, fortsatt av musikkhistorisk verdi.

Fétis' verdifulle private samling med av mer enn 7 000 bøker, dokumenter, tidsskrifter og partiturer fra tre århundrer ble overtatt av det kongelige bibliotek i Belgia.

Blant Fétis' elever kan nevnes Luigi Agnesi, Jean-Delphin Alard, Juan Crisóstomo Arriaga, Louise Bertin, William Cusins, Julius Eichberg, Ferdinand Hérold, Frantz Jehin-Prume, Jacques-Nicolas Lemmens, Adolphe Samuel og Charles-Marie Widor.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Francois-Joseph Fetis, biography/Francois-Joseph-Fetis
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 2. mai 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13474481m
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, François-Joseph Fétis, fetis-francois-joseph

Eksterne lenkerRediger