Åpne hovedmenyen

Charles-Auguste de Bériot

belgisk fiolinist og komponist
Charles-Auguste de Bériot
Charles Auguste Beriot.jpg
Charles-Auguste de Bériot, litografi av Josef Kriehuber, 1839.
Født20. februar 1802[1][2][3][4]
Leuven[5]
Død8. april 1870[1][2][3][4] (68 år)
Brussel
Gravlagt Laeken Cemetery
Ektefelle Maria Malibran (1836–)
Barn Charles-Wilfrid de Bériot
Beskjeftigelse Komponist, fiolinist, musikkpedagog, universitetslærer
Nasjonalitet Belgia
Instrumentfiolin
IMDBIMDbRedigere på wikidata

Charles-Auguste de Bériot (født 20. februar 1802 i Leuven, død 8. april 1870 i Brussel) var en belgisk fiolinist, fiolinpedagog og komponist.

Liv og virkeRediger

Bériot studerte med Jean-François Tiby og André Robberechts, begge elever av Giovanni Battista Viotti, og ble uteksaminert i 1812. Han var også elev av Pierre Baillot i Paris noen måneder, men det viktigste forbildet var Niccolò Paganini.

Bériot var kammerfiolinist hos kongene Karl X av Frankrike og Vilhelm I av Nederland, og gav konserter i alle de kjente musikksentraene, som London, Manchester, Paris og Brussel.

Fra 1833 levde Bériot sammen med den legendariske mezzosopranen Maria Malibran. De giftet seg i 1836, men få måneder etter bryllupet skadet Malibran seg så stygt i en rytterulykke at hun døde av følgene fem måneder senere. Bériot trakk seg da tilbake til Brussel og opptrådte bare sporadisk. I 1840 giftet han seg med Marie Huber og ble bofast i Brussel.

Etter Pierre Baillots død i 1842 fikk Bériot tilbud om det ledige professoratet ved Conservatoire de Paris, men avslo på grunn av et begrunnet håp om å få lede fiolinklassen ved det kongelige konservatoriet i Brussel. Denne stillingen fikk han i 1843, deretter grunnla han den «franko-belgiske fiolinskolen».

Fra 1852 ble Bériots syn svakere og fra 1858 var han helt blind. Likevel fortsatte han konsertvirksomheten inntil 1866, da en lammelse i venstre arm satte en stopper for virksomheten som konsertfiolinist.

Bériots mest kjente elever var Hubert Léonard, Henri Vieuxtemps og Heinrich Wilhelm Ernst.

Malibran og Bériot fikk sønnen Charles-Wilfrid Bériot (1833–1914) som ble komponist og en kjent pianist. Blant hans elever hører Enrique Granados, Maurice Ravel og Ricardo Viñes.

VerkRediger

Bériot skrev hovedsakelig fiolinmusikk, deriblant

  • Fiolinkonsert nr. 1 D-dur op. 16, (1830)
  • Fiolinkonsert nr. 2 h-moll op. 32 (1841)
  • Fiolinkonsert nr. 3 E-dur op. 44 (1843)
  • Fiolinkonsert nr. 4 d-moll op. 46 (1844)
  • Fiolinkonsert nr. 5 D-dur op. 55 (1846)
  • Fiolinkonsert nr. 6 A-dur op. 70 (1850)
  • Fiolinkonsert nr. 7 G-dur op. 76 (1851)
  • Fiolinkonsert nr. 8 D-dur op. 99 (1856)
  • Fiolinkonsert nr. 9 a-moll op. 104 (1859)
  • Fiolinkonsert nr. 10 a-moll op. 127 (1870)
  • Flere Airs variés for fiolin og orkester,
  • 15 variasjoner for fiolin og klaver
  • Scène de Ballet Op. 100
  • Fantasi over Rossinis Wilhelm Tell for fiolin og klaver
  • Duos Concertants op. 57
  • Klaverkvartett a-moll op. 50
  • En tredelt fiolinskole, Le Premier guide des violonistes og Méthode de violon (Paris 1858).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Charles-Auguste de Beriot, biography/Charles-Auguste-de-Beriot
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14020879m
  4. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Charles-Auguste De Bériot, 2929398
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014

Eksterne lenkerRediger