Åpne hovedmenyen
Leopold I
Belgiernes konge
Leopold portret winterhalter.jpg
Født16. desember 1790
Coburg
Død10. desember 1865
Laken
Gravlagt Vår frues kirke av Laeken
Ektefelle Charlotte Augusta
Caroline Bauer
Louise-Marie d'Orléans
ForeldreFrancis Frederick, Hertug av Sachsen-Coburg-Saalfield
og Augusta Reuss-Ebersdorf
Far Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Mor Augusta av Reuss-Ebersdorf
Søsken
6 oppføringer
Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld, Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld, Antoinette von Sachsen-Coburg-Saalfeld, Sophie von Sachsen-Coburg-Saalfeld, Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha, Ferdinand Georg August von Sachsen-Coburg-Saalfeld-Koháry
Barn Louis-Philipe(1833-1834)
Leopold II(1835-1909)
Philipe Eugène(1837-1905)
Marie-Charlotte(1840-1927)
Beskjeftigelse Politiker, militær
Nasjonalitet Sachsen-Coburg-Saalfeld (1790–), Belgia (1831–), Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1815–)
Medlem av Royal Society
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, ridder av ordenen Det gylne skinn, ridder av den militære Maria Teresia-ordenen, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, storkorsridder av Order of the Bath, Den sorte ørns orden, 1. klasse av Den røde ørns orden, 1. klasse av Sankta Annas orden, Andreasordenen, gullsverd for tapperhet, 4. klasse av Sankt Georgsordenen, Order of the Saint John of Jerusalem, grand cross of the Order of Saint Joseph, Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh, Den saksisk-ernestinske husorden
Annet navnLeopold Georg Christian Friedrich Wettin
Regjeringstid26. juni 1831 - 10. desember 1865
Signatur
Leopold I av Belgias signatur

Leopold I (født prins Georg Christian Friedrich 16. desember 1790 på Schloß Ehrenburg, Coburg, Bayern, død 10. desember 1865) var hertug av det suverene tyske hertugdømmet Sachsen-Coburg og senere den første konge av Belgia.[1]

Liv og virkeRediger

Han var sønn av hertug Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld (1750–1806) og Augusta av Reuss-Ebersdorf (1757–1831).

I 1795 ble han utnevnt til oberst i den keiserlige russiske armé, og i 1802 til general. Da hertugdømmet Sachsen-Corburg ble okkupert av Napoleons styrker i 1806, dro han til Paris. Napoleon tilbød ham å bli hans adjutant, men han avslo.[trenger referanse] Isteden etterfulgte han sin bror som hertug av Sachsen-Coburg, og førte kampanje mot Napoleons okkupasjon. I 1815 ble han feltmarskalk.

Den 2. mai 1816 giftet han seg med prinsesse Charlotte Augusta (1796–1817), den eneste datteren og arving av den senere kong Georg IV av Storbritannia og Hannover. Den 5. november 1817 gav hun ham en dødfødt sønn, og døde selv den følgende dag.

Leopold fungerte som den viktigste rådgiveren for sin niese, Victoria av Storbritannia.[trenger referanse]

Den 2. juli 1829 giftet han seg med skuespillerinnen Caroline Bauer, en kusine av hans rådgiver Christian Friedrich Freiherr von Stockmar. Bryllupet fant imidlertid sted uten noen religiøs eller offentlig seremoni, og ekteskapets gyldighet er derfor tvilsomt.[trenger referanse] Det skal ha tatt slutt i 1831.[trenger referanse]

I 1830 ble Leopold tilbudt den greske tronen, men avslo. Etter at Belgia var blitt uavhengig fra Nederland den 4. oktober 1830, ba den belgiske nasjonalkongressen Leopold om å bli konge. Han aksepterte, og ble konge av belgierne den 26. juni 1831. Han ble kronet i kongeslottet i Brussel den 21. juli 1831. Denne dagen ble Belgias nasjonaldag.

Bare to uker senere invaderte Nederland Belgia. Uroligheter fortsatte i åtte år, men i 1839 undertegnet Nederland en traktat som anerkjente Belgias suverenitet.

Den 9. august 1832 giftet Leopold seg med prinsesse Louise-Marie Thérèse Charlotte Isabelle av Orléans (3. april 1812–11. oktober 1850), datter av kong Ludvig Filip av Frankrike.

Leopold og Louise hadde fire barn, blant annet den senere kong Leopold II av Belgia.

Kongen hadde også to utenomekteskapelige barn, baron Georg von Eppinghoven (1849–1904) og baron Arthur von Eppinghoven (1852–1940).[trenger referanse]

Med åpningen av jernbanen mellom Brussel og Mechelen den 5. mai 1835, ble en av kongens drømmer, å bygge den første jernbane i kontinental-Europa, til virkelighet.[trenger referanse]

I 1840 arrangerte Leopold ekteskapet mellom sin niese Victoria av Storbritannia og sin nevø prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha.[trenger referanse]

Han forsøkte å vedta lover som regulerte kvinne- og barnearbeid i 1842.[trenger referanse]

En bølge av revolusjoner slo over Europa etter av den franske kong Ludvig ble styrtet i 1848. Belgia forble nøytralt, hovedsakelig takket være Leopolds diplomatiske innsats.[trenger referanse]

Den 10. desember 1865 døde kongen i Laeken, og ble gravlagt i den kongelige krypten i Vår frue kirke i Brussel.

ReferanserRediger

  1. ^ Eek, Øystein. (2018, 15. mars). Leopold 1: konge 1831-65. I Store norske leksikon. Hentet 15. mars 2018.


Forgjenger:
 Ingen 
Belgiernes konger
Etterfølger:
 Leopold II