Leopold I av Belgia
Leopold I (født prins Leopold Georg Christian Friedrich 16. desember 1790 på Schloß Ehrenburg, Coburg, Bayern, død 10. desember 1865) var hertug av det suverene tyske hertugdømmet Sachsen-Coburg og senere den første konge av Belgia.[4]
| Leopold I Belgiernes konge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. desember 1790 Schloß Ehrenburg, Coburg, Bayern | ||
| Død | 10. desember 1865 Laeken, Belgia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, aristokrat  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Charlotte Augusta Caroline Bauer Louise-Marie d'Orléans | ||
| Partner(e) | Arcadie Claret Karoline Bauer | ||
| Far | Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld | ||
| Mor | Augusta av Reuss-Ebersdorf | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld Antoinette von Sachsen-Coburg-Saalfeld Sophie von Sachsen-Coburg-Saalfeld Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha Ferdinand Georg August von Sachsen-Coburg-Saalfeld-Koháry | ||
| Barn | Louis-Philipe(1833-1834) Leopold II(1835-1909) Philipe Eugène(1837-1905) Marie-Charlotte(1840-1927) | ||
| Nasjonalitet | Sachsen-Coburg-Saalfeld (1790–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1815–) Belgia (1831–) | ||
| Gravlagt | Den kongelige krypten | ||
| Medlem av | Royal Society (1816–) (Royal Fellow of the Royal Society)[1] | ||
| Utmerkelser | 23 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Ridder av Det gyldne skinns orden Ridder av den militære Maria Teresia-ordenen Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Storkorsridder av Order of the Bath Den sorte ørns orden 1. klasse av Den røde ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden Andreasordenen Gullsverd for tapperhet 4. klasse av Sankt Georgsordenen Order of Saint John of Jerusalem Storkors av Sankt Josefs orden Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Den saksisk-ernestinske husorden Ridder av Serafimerordenen (1849) (deles ut av: Oscar I)[2] Frelserens orden Sankt Stefans orden Den militære Maria Teresia-ordenen Storkors av Den nederlandske løves orden (1849)[3] Royal Fellow of the Royal Society (1816)[1] Hosebåndsridder (1816) (deles ut av: Georg III av Storbritannia) Storbånd av Leopoldsordenen (1832) | ||
| Annet navn | Leopold Georg Christian Friedrich Wettin | ||
| Regjeringstid | 26. juni 1831 - 10. desember 1865 | ||
| Signatur | |||
.PNG) | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerHan var sønn av hertug Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld (1750–1806) og Augusta av Reuss-Ebersdorf (1757–1831).
I 1795 ble han utnevnt til oberst i den keiserlige russiske armé, og i 1802 til general. Da hertugdømmet Sachsen-Corburg ble okkupert av Napoleons styrker i 1806, dro han til Paris. Napoleon tilbød ham å bli hans adjutant, men han avslo.[trenger referanse] Isteden etterfulgte han sin bror som hertug av Sachsen-Coburg, og førte kampanje mot Napoleons okkupasjon. I 1815 ble han feltmarskalk.
Den 2. mai 1816 giftet han seg med prinsesse Charlotte Augusta (1796–1817), den eneste datteren og arving av den senere kong Georg IV av Storbritannia og Hannover. Den 5. november 1817 gav hun ham en dødfødt sønn, og døde selv den følgende dag.
Leopold fungerte som den viktigste rådgiveren for sin niese, Victoria av Storbritannia.[trenger referanse]
Den 2. juli 1829 giftet han seg med skuespillerinnen Caroline Bauer, en kusine av hans rådgiver Christian Friedrich Freiherr von Stockmar. Bryllupet fant imidlertid sted uten noen religiøs eller offentlig seremoni, og ekteskapets gyldighet er derfor tvilsomt.[trenger referanse] Det skal ha tatt slutt i 1831.[trenger referanse]
I 1830 ble Leopold tilbudt den greske tronen, men avslo. Etter at Belgia var blitt uavhengig fra Nederland den 4. oktober 1830, ba den belgiske nasjonalkongressen Leopold om å bli konge. Han aksepterte, og ble konge av belgierne den 26. juni 1831. Han ble kronet i kongeslottet i Brussel den 21. juli 1831. Denne dagen ble Belgias nasjonaldag.
Bare to uker senere invaderte Nederland Belgia. Uroligheter fortsatte i åtte år, men i 1839 undertegnet Nederland en traktat som anerkjente Belgias suverenitet.
Den 9. august 1832 giftet Leopold seg med prinsesse Louise-Marie Thérèse Charlotte Isabelle av Orléans (3. april 1812–11. oktober 1850), datter av kong Ludvig Filip av Frankrike.
Leopold og Louise hadde fire barn, blant annet den senere kong Leopold II av Belgia.
Kongen hadde også to utenomekteskapelige barn, baron Georg von Eppinghoven (1849–1904) og baron Arthur von Eppinghoven (1852–1940).[trenger referanse]
Med åpningen av jernbanen mellom Brussel og Mechelen den 5. mai 1835, ble en av kongens drømmer, å bygge den første jernbane i kontinental-Europa, til virkelighet.[trenger referanse]
I 1840 arrangerte Leopold ekteskapet mellom sin niese Victoria av Storbritannia og sin nevø prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha.[trenger referanse]
Han forsøkte å vedta lover som regulerte kvinne- og barnearbeid i 1842.[trenger referanse]
En bølge av revolusjoner slo over Europa etter av den franske kong Ludvig ble styrtet i 1848. Belgia forble nøytralt, hovedsakelig takket være Leopolds diplomatiske innsats.[trenger referanse]
Den 10. desember 1865 døde kongen i Laeken, og ble gravlagt i den kongelige krypten i Vår frue kirke i Brussel.
Referanser
rediger- ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 216[Hentet fra Wikidata]
- ^ runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eek, Øystein. (2018, 15. mars). Leopold 1: konge 1831-65. I Store norske leksikon. Hentet 15. mars 2018.