Liste over Belgias statsoverhoder

Under følger en liste over Belgias statsoverhoder:

Det tidligere våpenet til Belgiernes konge av huset Sachsen-Coburg-Gotha

KongehusRediger

Sachsen-Coburg-Gotha (fra 1934: De Belgique / Van België)

Bilde	Navn (født–død)	Embetstid / regjeringstid	Merknad
	Gouvernement provisoire de la Belgique (Belgias provisoriske regjering)	4. oktober 1830 – 25. februar 1831
Régent de la Belgique (Belgias regent)
	Erasme Louis Surlet de Chokier (1769-1839)	25. februar 1831 – 21. juli 1831
Roi des Belges Fra 25. mai 1898 også Koning der Belgen (Belgiernes konge)
	Leopold I (1790-1865)	21. juli 1831 – 10. desember 1865 (døde)
Regjeringen Rogier II 10. desember 1865 – 17. desember 1865
	Leopold II (1835-1909)	17. desember 1865 – 17. desember 1909 (døde)
Regjeringen Schollaert 17. desember 1909 – 23. desember 1909
	Albert I (1875-1934)	23. desember 1909 – 17. februar 1934 (døde)
Regjeringen De Broqueville III 17. februar 1934 – 23. februar 1934
	Leopold III (1901-1983)	23. februar 1934 – 16. juli 1951 (abdiserte)
	Charles av Belgia / Karel av Belgia (1903-1983)	20. september 1944 – 20. juli 1950	Régent du Royaume Regent van het Koninkrijk (Kongerikets regent)
	Baudouin / Boudewijn (1930-1993)	11. august 1950 – 16. juli 1951	Prince Royal, exerçant les pouvoirs constitutionnels du Roi Koninklijke Prins, die de grondwettelijke macht van de Koning uitoefent (Kongelig prins, som utøver kongens konstitusjonelle makt)
Regjeringen Pholien 16. juli 1951 – 17. juli 1951
	Baudouin / Boudewijn (1930-1993)	17. juli 1951 – 31. juli 1993 (døde)
Regjeringen Dehaene I 31. juli 1993 – 9. august 1993
	Albert II (1934-)	9. august 1993 – 21. juli 2013 (abdiserte)
Regjeringen Di Rupo 21. juli 2013
	Philippe / Filip (1960-)	21. juli 2013 –

Belgiernes kongeRediger

Monarken omtales som «belgiernes konge» (Roi des Belges^[1], Koning der Belgen^[2]) og ikke «konge av Belgia».

Regjeringens medlemmer som kollektivt statsoverhodeRediger

Belgias forfatning av 1831, artikkel 79 (endret til artikkel 90 i 1994): «Fra kongens død og fram til eden blir avlagt av tronfølgeren eller av regenten, blir kongens konstitusjonelle makt utøvd - i det belgiske folks navn - av ministrene, som samles i rådet, og under deres ansvar».^[3]

ReferanserRediger

^ «Le Roi | La Monarchie belge». The Belgian Monarchy. Besøkt 25. mars 2016.
^ «De koning | De Belgische Monarchie». The Belgian Monarchy. Besøkt 25. mars 2016.
^ «The Belgian Constitution» (PDF). Belgias representantkammer. Januar 2009. Besøkt 2. juli 2019.

KilderRediger

«Geschichte», Belgias kongehus
«Belgium: Heads of State: 1830-2019». Archontology.org. Besøkt 2. juli 2019.

[1] «Le Roi | La Monarchie belge». The Belgian Monarchy. Besøkt 25. mars 2016.

[2] «De koning | De Belgische Monarchie». The Belgian Monarchy. Besøkt 25. mars 2016.

[3] «The Belgian Constitution» (PDF). Belgias representantkammer. Januar 2009. Besøkt 2. juli 2019.

[1]

[2]

[3]