Leopold III av Belgia
| Leopold III Konge av Belgia | |||
|---|---|---|---|
 Leopold med sin første kone, Astrid av Sverige | |||
| Fyrstehus | Sachsen-Coburg-Gotha | ||
| Regjeringstid | 23. februar 1934 - 16. juli 1951 | ||
| Forgjenger | Albert I av Belgia | ||
| Etterfølger | Baudouin I av Belgia | ||
| Født | 3. november 1901 Brussel i Belgia | ||
| Død | 25. september 1983 Woluwe-Saint-Lambert i Belgia | ||
| Foreldre | Albert I og Elisabeth av Bayern | ||
| Ektefelle | Astrid av Sverige Lilian Baels | ||
| Barn | Josephine-Charlotte Baudouin | ||
Leopold III av Belgia (Leopold Philippe Charles Albert Meinrad Hubertus Marie Miguel, født 3. november 1901 i Brussel, død 25. september 1983 i Woluwe-Saint-Lambert) var Belgias konge 1934–1951.
Innhold
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han var sønn av Albert I av Belgia og Elisabeth av Bayern.
EkteskapRediger
Leopold traff den svenske prinsesse Astrid våren 1926 og de giftet seg på høsten. Først ble det gjennomført en borgerlig vigsel i Sverige 4. november 1926 og deretter en kirkelig vigsel 10. november samme år i Belgia. Paret fikk tre barn. I 1935 omkom Astrid i en bilulykke.
I 1938 traff Leopold III, som da var blitt konge, Lilian Baels (senere prinsesse de Réthy) på en golfbane. Hun ble utsett til guvernante til hans barn, og i september 1941 giftet de seg i en kirkelig seremoni i hemmelighet. I desember samme år giftet de seg borgerlig.
KongeRediger
Leopold ble kronet 23. februar 1934. Leopold hadde vært svært godt likt som kronprins, og populariteten vedvarte.[trenger referanse] Han forsøkte som konge å utjevne motsetningene mellom vallonere og flamlendere i Belgia.[trenger referanse]
Under andre verdenskrig nektet kong Leopold å følge regjeringen i landflyktighet. Han levde som krigsfange på slottet Laeken frem til den allierte invasjonen i 1944. Hans bror Charles ble utnevnt til regent.[1]
Han og hans barn ble flyttet til en borg ved Hirschstein i Sachsen og senere et hus i Strobl i Østerrike. Der ble de befridd av amerikanske soldater i mai 1945. Stemningen var imidlertid ikke gunstig for en retur som konge i Belgia. I noen kretser var han kommet i miskreditt på grunn av tyskvennlighet.[2]. På grunn av motstand fra venstrepartiene kunne han ikke returnere. Han ble beskyldt for samarbeide med tyskerne og for å ha hatt sympatier for fascismen ettersom han i 1940, vilkårsløst og mot parlamentets vilje, hadde overlatt landet til nazistene.[trenger referanse]
Familien oppholdt seg i fem år i Sveits, mens de ventet på at «det kongelige spørsmål» om hans tilbakekomst skulle løses. Etter en folkeavstemning i 1950 vendte de tilbake til Belgia.
AbdikasjonRediger
Leopold var imidlertid så upopulær i Belgia at han måtte abdisere,[trenger referanse] og overlot med dette tronen til sønnen Baudoin, som ble konge i 1951.
Leopold og prinsesse de Réthy bosatte seg i Laeken. Ekskongens motstandere hevdet at hans residens her ga ham for mye nærhet og makt over kong Baudoin.[3] Han døde i Woluwe-Saint-Lambert (Sint-Lambrechts-Woluwe) i 1983.
Han er begravet ved siden av dronning Astrid og prinsesse de Réthy i det kongelige kapell i Vår Frue kirke i Laeken.
BarnRediger
I 1926 giftet hadde han seg med prinsesse Astrid av Sverige. Sammen fikk de barna:
- Prinsesse Joséphine-Charlotte – senere storhertuginne av Luxembourg (1927–2005)
- Kong Baudouin I – konge av Belgia 1951–1993 (1930–1993)
- Kong Albert II – konge av Belgia 1993-2013 (f. 1934)
Etter prinsesse Astrids død i 1935, giftet Leopold III seg med prinsesse Lilian Baels, også kalt prinsesse de Réthy. Sammen fikk de barna:
- Alexandre av Belgia, prins av Belgia, født i Brussel 18. juli 1942.
- Marie-Christine av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel 6. februar 1951.
- Marie-Esméralda av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel den 30. september 1956.
FilmRediger
- Michel Vuillermet (regi): Leopold III – Niedergang eines belgischen Königs. 2007, 52 min.