Leopold III av Belgia

Leopold III av Belgia (Leopold Philippe Charles Albert Meinrad Hubertus Marie Miguel, født 3. november 1901 i Brussel, død 25. september 1983 i Woluwe-Saint-Lambert) var Belgias konge 1934–1951.

Leopold III
Konge av Belgia
Leopold med sin første kone, Astrid av Sverige
Født3. november 1901
Brussel i Belgia
Død25. september 1983
Woluwe-Saint-Lambert i Belgia
BeskjeftigelseMonark, entomolog, politiker, fotograf Rediger på Wikidata
Embete
  • Belgiernes konge (1934–1951)
  • senator ved lov (1927–1934) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEton College
EktefelleAstrid av Sverige
Lilian Baels
Partner(e)Liselotte Landbeck
FarAlbert I av Belgia
MorElisabeth av Bayern
SøskenCharles av Belgia (familierelasjon: yngre bror)
Marie José av Belgia (familierelasjon: yngre søster)
BarnJosephine-Charlotte

Baudouin
Albert II
Alexander
Marie-Christine

Maria-Esmeralda
NasjonalitetBelgia[1]
GravlagtDen kongelige krypten
Medlem avAcadémie des sciences d'outre-mer
Utmerkelser
29 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1921)[2]
Storkors av Leopold IIs orden
Storkors av Kroneordenen[2]
Det kongelige Victoriakjedet (1937)
Storkors av de tre ordeners ordensbånd[3]
Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1926)[3]
De tre ordeners ordensbånd (1938)[2]
Storbånd av Leopoldsordenen[2]
Order of Saint John
Den britiske Johanniterorden
Karl IIIs orden
Storkors av Den nederlandske løves orden (1911)[4]
Honorary doctor of the University of Lille (1934)[5]
Storkors av Æreslegionen (1919)[2]
Ridder av Elefantordenen (1919)[2]
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation (1919)[2]
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1919)[2]
Storkorsridder av Italias kroneorden (1919)[2]
Ridder av Serafimerordenen (1926)[2]
Hvite ørns orden (1926)[2]
Chakri-ordenen (1931)[2]
Hosebåndsridder (1935)[2]
Kjede av Den hvite løves orden (1935)[2]
Grand Cross of the Order of the African Star[2]
Storkors med kjede av St. Olavs Orden[2]
Storkorsridder av Royal Victorian Order[2]
Ridder av den suverene Malteserorden[2]
Kjede av Krysantemumsordenen[2]
Knight Grand Cross with Collar of the Order of Carol I[2]
Regjeringstid23. februar 1934 - 16. juli 1951
ForgjengerAlbert I av Belgia
EtterfølgerBaudouin I av Belgia
Signatur
Leopold III av Belgias signatur
Våpenskjold
Leopold III av Belgias våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han var sønn av Albert I av Belgia og Elisabeth av Bayern.

Ekteskap

rediger

Leopold traff den svenske prinsesse Astrid våren 1926 og de giftet seg på høsten. Først ble det gjennomført en borgerlig vigsel i Sverige 4. november 1926 og deretter en kirkelig vigsel 10. november samme år i Belgia. Paret fikk tre barn. I 1935 omkom Astrid i en bilulykke.

I 1938 traff Leopold III, som da var blitt konge, Lilian Baels (senere prinsesse de Réthy) på en golfbane. Hun ble utsett til guvernante til hans barn, og i september 1941 giftet de seg i en kirkelig seremoni i hemmelighet. I desember samme år giftet de seg borgerlig.

Leopold ble kronet 23. februar 1934. Leopold hadde vært svært godt likt som kronprins, og populariteten vedvarte.[trenger referanse] Han forsøkte som konge å utjevne motsetningene mellom vallonere og flamlendere i Belgia.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig nektet kong Leopold å følge regjeringen i landflyktighet. Han levde som krigsfange på slottet Laeken frem til den allierte invasjonen i 1944. Hans bror Charles ble utnevnt til regent.[6]

Han og hans barn ble flyttet til en borg ved Hirschstein i Sachsen og senere et hus i Strobl i Østerrike. Der ble de befridd av amerikanske soldater i mai 1945. Stemningen var imidlertid ikke gunstig for en retur som konge i Belgia. I noen kretser var han kommet i miskreditt på grunn av tyskvennlighet.[7]. På grunn av motstand fra venstrepartiene kunne han ikke returnere. Han ble beskyldt for samarbeide med tyskerne og for å ha hatt sympatier for fascismen ettersom han i 1940, vilkårsløst og mot parlamentets vilje, hadde overlatt landet til nazistene.[trenger referanse]

Familien oppholdt seg i fem år i Sveits, mens de ventet på at «det kongelige spørsmål» om hans tilbakekomst skulle løses. Etter en folkeavstemning i 1950 vendte de tilbake til Belgia.

Abdikasjon

rediger

Leopold var imidlertid så upopulær i Belgia at han måtte abdisere,[trenger referanse] og overlot med dette tronen til sønnen Baudoin, som ble konge i 1951.

Leopold og prinsesse de Réthy bosatte seg i Laeken. Ekskongens motstandere hevdet at hans residens her ga ham for mye nærhet og makt over kong Baudoin.[8] Han døde i Woluwe-Saint-Lambert (Sint-Lambrechts-Woluwe) i 1983.

Han er begravet ved siden av dronning Astrid og prinsesse de Réthy i det kongelige kapell i Vår Frue kirke i Laeken.

I 1926 giftet hadde han seg med prinsesse Astrid av Sverige. Sammen fikk de barna:

Etter prinsesse Astrids død i 1935, giftet Leopold III seg med prinsesse Lilian Baels, også kalt prinsesse de Réthy. Sammen fikk de barna:

  • Michel Vuillermet (regi): Leopold III – Niedergang eines belgischen Königs. 2007, 52 min.

Referanser

rediger
  1. ^ LIBRIS, Libris-URI nl039bw61819xxk, utgitt 22. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t TracesOfWar, TracesOfWar person ID 72152, besøkt 28. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Leopold III, monarchie.be. Besøkt 15. april 2015
  7. ^ Belgian Royal Question - the Abdication Crisis of King Leopold III of the Belgians, theroyalarticles.com. Besøkt 15. april 2015
  8. ^ Leopold III, britannica.com. Besøkt 15. april 2015
Forgjenger  Belgiernes Konge
19341951
Etterfølger