Åpne hovedmenyen
Leopold III
Konge av Belgia
Leopold III av Belgia
Leopold med sin første kone, Astrid av Sverige
FyrstehusSachsen-Coburg-Gotha
Regjeringstid23. februar 1934 - 16. juli 1951
ForgjengerAlbert I av Belgia
EtterfølgerBaudouin I av Belgia
Født3. november 1901
Brussel i Belgia
Død25. september 1983
Woluwe-Saint-Lambert i Belgia
ForeldreAlbert I og Elisabeth av Bayern
EktefelleAstrid av Sverige
Lilian Baels
BarnJosephine-Charlotte

Baudouin
Albert II
Alexander
Marie-Christine

Maria-Esmeralda

Leopold III av Belgia (Leopold Philippe Charles Albert Meinrad Hubertus Marie Miguel, født 3. november 1901 i Brussel, død 25. september 1983 i Woluwe-Saint-Lambert) var Belgias konge 1934–1951.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Albert I av Belgia og Elisabeth av Bayern.

EkteskapRediger

Leopold traff den svenske prinsesse Astrid våren 1926 og de giftet seg på høsten. Først ble det gjennomført en borgerlig vigsel i Sverige 4. november 1926 og deretter en kirkelig vigsel 10. november samme år i Belgia. Paret fikk tre barn. I 1935 omkom Astrid i en bilulykke.

I 1938 traff Leopold III, som da var blitt konge, Lilian Baels (senere prinsesse de Réthy) på en golfbane. Hun ble utsett til guvernante til hans barn, og i september 1941 giftet de seg i en kirkelig seremoni i hemmelighet. I desember samme år giftet de seg borgerlig.

KongeRediger

Leopold ble kronet 23. februar 1934. Leopold hadde vært svært godt likt som kronprins, og populariteten vedvarte.[trenger referanse] Han forsøkte som konge å utjevne motsetningene mellom vallonere og flamlendere i Belgia.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig nektet kong Leopold å følge regjeringen i landflyktighet. Han levde som krigsfange på slottet Laeken frem til den allierte invasjonen i 1944. Hans bror Charles ble utnevnt til regent.[1]

Han og hans barn ble flyttet til en borg ved Hirschstein i Sachsen og senere et hus i Strobl i Østerrike. Der ble de befridd av amerikanske soldater i mai 1945. Stemningen var imidlertid ikke gunstig for en retur som konge i Belgia. I noen kretser var han kommet i miskreditt på grunn av tyskvennlighet.[2]. På grunn av motstand fra venstrepartiene kunne han ikke returnere. Han ble beskyldt for samarbeide med tyskerne og for å ha hatt sympatier for fascismen ettersom han i 1940, vilkårsløst og mot parlamentets vilje, hadde overlatt landet til nazistene.[trenger referanse]

Familien oppholdt seg i fem år i Sveits, mens de ventet på at «det kongelige spørsmål» om hans tilbakekomst skulle løses. Etter en folkeavstemning i 1950 vendte de tilbake til Belgia.

AbdikasjonRediger

Leopold var imidlertid så upopulær i Belgia at han måtte abdisere,[trenger referanse] og overlot med dette tronen til sønnen Baudoin, som ble konge i 1951.

Leopold og prinsesse de Réthy bosatte seg i Laeken. Ekskongens motstandere hevdet at hans residens her ga ham for mye nærhet og makt over kong Baudoin.[3] Han døde i Woluwe-Saint-Lambert (Sint-Lambrechts-Woluwe) i 1983.

Han er begravet ved siden av dronning Astrid og prinsesse de Réthy i det kongelige kapell i Vår Frue kirke i Laeken.

BarnRediger

I 1926 giftet hadde han seg med prinsesse Astrid av Sverige. Sammen fikk de barna:

Etter prinsesse Astrids død i 1935, giftet Leopold III seg med prinsesse Lilian Baels, også kalt prinsesse de Réthy. Sammen fikk de barna:

FilmRediger

  • Michel Vuillermet (regi): Leopold III – Niedergang eines belgischen Königs. 2007, 52 min.

ReferanserRediger