Leopold III av Belgia

Leopold III
Konge av Belgia
Princess Astrid engaged in 1926.jpg
Leopold med sin første kone, Astrid av Sverige
Født3. november 1901
Brussel i Belgia
Død25. september 1983
Woluwe-Saint-Lambert i Belgia
Gravlagt Vår frues kirke av LaekenRediger på Wikidata
Ektefelle Astrid av Sverige
Lilian Baels
Far Albert I av BelgiaRediger på Wikidata
Mor Elisabeth av BayernRediger på Wikidata
Søsken Charles av Belgia, Marie José av BelgiaRediger på Wikidata
Barn Josephine-Charlotte

Baudouin
Albert II
Alexander
Marie-Christine

Maria-Esmeralda
Utdannet ved Eton CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Monark, entomolog, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet BelgiaRediger på Wikidata
Utmerkelser
27 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, storkors av Leopold IIs orden, storkors av Kroneordenen, Den hvite ørns orden (1926), Det kongelige Victoriakjedet (1937), kjede av Krysantemumsordenen, ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Storkors av de tre ordeners ordensbånd[1], storkorset av Tårn- og sverdordenen[1], Order of the African Star, Ordenen det gylne skinn, Annunziataordenen, Hosebåndsordenen, De tre ordeners ordensbånd, Den hvite ørns orden, Leopoldsordenen, Leopold IIs orden, Kroneordenen, Malteserordenen, Italias kroneorden, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Royal Victorian Order, den britiske Johanniterorden, Tårn- og sverdordenen, St. Olavs Orden, Karl IIIs orden, SerafimerordenenRediger på Wikidata
Regjeringstid23. februar 1934 - 16. juli 1951
ForgjengerAlbert I av Belgia
EtterfølgerBaudouin I av Belgia
Våpenskjold
Leopold III av Belgias våpenskjold

Leopold III av Belgia (Leopold Philippe Charles Albert Meinrad Hubertus Marie Miguel, født 3. november 1901 i Brussel, død 25. september 1983 i Woluwe-Saint-Lambert) var Belgias konge 1934–1951.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Albert I av Belgia og Elisabeth av Bayern.

EkteskapRediger

Leopold traff den svenske prinsesse Astrid våren 1926 og de giftet seg på høsten. Først ble det gjennomført en borgerlig vigsel i Sverige 4. november 1926 og deretter en kirkelig vigsel 10. november samme år i Belgia. Paret fikk tre barn. I 1935 omkom Astrid i en bilulykke.

I 1938 traff Leopold III, som da var blitt konge, Lilian Baels (senere prinsesse de Réthy) på en golfbane. Hun ble utsett til guvernante til hans barn, og i september 1941 giftet de seg i en kirkelig seremoni i hemmelighet. I desember samme år giftet de seg borgerlig.

KongeRediger

Leopold ble kronet 23. februar 1934. Leopold hadde vært svært godt likt som kronprins, og populariteten vedvarte.[trenger referanse] Han forsøkte som konge å utjevne motsetningene mellom vallonere og flamlendere i Belgia.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig nektet kong Leopold å følge regjeringen i landflyktighet. Han levde som krigsfange på slottet Laeken frem til den allierte invasjonen i 1944. Hans bror Charles ble utnevnt til regent.[2]

Han og hans barn ble flyttet til en borg ved Hirschstein i Sachsen og senere et hus i Strobl i Østerrike. Der ble de befridd av amerikanske soldater i mai 1945. Stemningen var imidlertid ikke gunstig for en retur som konge i Belgia. I noen kretser var han kommet i miskreditt på grunn av tyskvennlighet.[3]. På grunn av motstand fra venstrepartiene kunne han ikke returnere. Han ble beskyldt for samarbeide med tyskerne og for å ha hatt sympatier for fascismen ettersom han i 1940, vilkårsløst og mot parlamentets vilje, hadde overlatt landet til nazistene.[trenger referanse]

Familien oppholdt seg i fem år i Sveits, mens de ventet på at «det kongelige spørsmål» om hans tilbakekomst skulle løses. Etter en folkeavstemning i 1950 vendte de tilbake til Belgia.

AbdikasjonRediger

Leopold var imidlertid så upopulær i Belgia at han måtte abdisere,[trenger referanse] og overlot med dette tronen til sønnen Baudoin, som ble konge i 1951.

Leopold og prinsesse de Réthy bosatte seg i Laeken. Ekskongens motstandere hevdet at hans residens her ga ham for mye nærhet og makt over kong Baudoin.[4] Han døde i Woluwe-Saint-Lambert (Sint-Lambrechts-Woluwe) i 1983.

Han er begravet ved siden av dronning Astrid og prinsesse de Réthy i det kongelige kapell i Vår Frue kirke i Laeken.

BarnRediger

I 1926 giftet hadde han seg med prinsesse Astrid av Sverige. Sammen fikk de barna:

Etter prinsesse Astrids død i 1935, giftet Leopold III seg med prinsesse Lilian Baels, også kalt prinsesse de Réthy. Sammen fikk de barna:

FilmRediger

  • Michel Vuillermet (regi): Leopold III – Niedergang eines belgischen Königs. 2007, 52 min.

ReferanserRediger


Forgjenger:
 Albert I 
Belgiernes Konge
Etterfølger:
 Baudouin I