Marie Pleyel
Marie Félicité Denise Moke-Pleyel (1811–1875) var en fransk-belgisk pianist.
| Marie Pleyel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marie-Félicité-Denise Moke 4. sep. 1811[1][2][3][4]  Paris[5] | ||
| Død | 30. mars 1875[1][2][3][6] (63 år) Saint-Josse-ten-Noode[7] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist, musikkpedagog | ||
| Ektefelle | Camille Pleyel (1831–1836)[8] | ||
| Søsken | Henri Moke | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Belgia | ||
| Gravlagt | Laeken Cemetery | ||
Liv og virke rediger
Marie Mokes far stammet fra Belgia og var professor i lingvistikk i Paris. Moren, som var tysk, drev en lingerieforretning i 9. arrondissement. Marie begynte å spille piano i fireårsalderen og fikk senere videregående undervisning av storheter som Ignaz Moscheles, Henri Herz og Friedrich Kalkbrenner. Hun gav sin første konsert i tolvårsalderen.
Etter en kort forlovelse med Hector Berlioz, giftet hun i 1831 med Camille Pleyel. Han var over 20 år eldre enn henne, pianist og en velhavende innehaver av klaverfabrikken Pleyel. Fire år seinere fikk han innvilget skilsmisse på grunn av konas mange sidesprang. Privatlivet hennes var i det hele temmelig turbulent, med en lang rekke venner, beundrere og elskere, eksempelvis Daniel-François-Esprit Auber, Felix Mendelssohn Bartholdy, Frédéric Chopin, Robert Schumann, Ferdinand Hiller, Gérard Labrunie, Alfred de Musset, Alexandre Dumas, Jules Janin, Eugène Delacroix, Adolphe Yvon og andre.
I årene 1838–1874 opptrådte Marie Pleyel i en rekke europeiske byer, som St. Petersburg, Leipzig, Dresden, Wien, Brüssel,Paris, Bonn og London. I 1848 ansatte François-Joseph Fétis henne som professor ved konservatoriet i Brussel, en post hun hadde fram til 1872.
Ry rediger
Flere komponister dediserte verk til Marie Pleyel: Chopin Trois Nocturnes op. 9, Kalkbrenner Fantaisie et variations sur une mazourka de Chopin op. 120 og Franz Liszt Réminiscences de Norma og Tarantelle di bravura d’après la Tarantelle de „La muette de Portici“ d’Auber.
Schumann var svært begieistret for Marie Pleyels pianospill og skrev i en anmeldelse at «det er mer poesi i henne enn i ti Thalberger.»[9]
Kritikeren François-Joseph Fétis, som fortalte at han hadde hørt alle kjente pianister, skrev «... men jeg erklærer at ingen av dem kunne formidle en så perfekt stemning som Madame Pleyel.»[10] [11]
Referanser og noter rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Marie Felicite Denise Pleyel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marie-Felicite-Denise-Pleyel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=marie+felicite;n=moke, oppført som Marie Félicité Moke[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Marie Moke Pleyel, Musicalics komponist-ID 93944[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, besøkt 28. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Plejel[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Es ist mehr Poesie in ihr als in zehn Thalbergs.»
- ^ ("...mais je déclare qu'aucun d'eux ne m'a donné, comme Madame Pleyel, le sentiment de perfection.")
- ^ Fétis, François Joseph, Biographie universelle des musiciens et bibliographie générale de la musique (Biographical Encyclopedia of musicians), vol VII, 1860-1868, Paris
Kilder rediger
- «Pleyel, Marie (Camille, Camilla) Félicité Denise, geb. Moke», Sophie Drinker Institut
Litteratur rediger
- Jean-Jacques Eigeldinger: Chopin and Pleyel in Early Music (2001) XXIX(3), 389-398
Eksterne lenker rediger
(en) Marie Pleyel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Marie-Félicité Moke-Pleyel (1811 - 1875), musimem.com