Friedrich Kalkbrenner
Friedrich Wilhelm Kalkbrenner (1785–1849) var en tysk-fransk pianist og komponist.
| Friedrich Kalkbrenner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1785[1] Kassel[2] | ||
| Død | 10. juni 1849[3][4][5][2] (63 år) Enghien-les-Bains[6][2][7] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk komponist, pianist, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Far | Christian Kalkbrenner[8][7] | ||
| Barn | Arthur Kalkbrenner[9] | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen Den røde ørns orden Leopoldsordenen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Piano | ||
Liv og virke rediger
Friedrich Kalkbrenner var sønn av kordirigenten og komponisten Christian Kalkbrenner. Etter å ha fullført Conservatoire de Paris i fagene klaver og komposisjon med utmerkelse, fortsatte han utdannelsen i Wien fra 1803 til 1804. I Wien ble han hjulpet fram og fikk undervisning av blant andre Joseph Haydn, Johann Georg Albrechtsberger og Ludwig van Beethoven.
Kalkbrenner startet karrieren som klaverlærer og pianist i Paris. Mellom 1813 og 1823 bodde han i England, der han gav konserter, komponerte og ble en framgangsrik pianolærer. I 1823 og 1824 gav han konserter i Frankfurt, Leipzig, Dresden, Berlin, Praha og Wien.
Senere i 1824 trakk Kalkbrenner seg tilbake fra offentligheten og slo seg ned i Paris med en betydelig oppspart formue. Her grunnla han en musikkskole, overveiende beregnet for viderekomne studenter, og videreutviklet klaverteknikken. Han studerte også pianokonstruksjon og i kompaniskap med Ignaz Pleyel grunnla han klaverbyggerfirmaet Pleyel.
Kalkbrenners undervisningsmetode for klaver ble nevnt i anerkjennende ordelag, blant andre av Franz Liszt. Eleven Camille Stamaty videreførte senere denne metoden. Frédéric Chopin, som holdt Kalkbrenner høyt og sannsynligvis tok noen undervisningstimer av ham, dediserte senere sin første klaverkonsert til ham.
I en periode ble Kalkbrenner regnet som den største pianisten i verden.[10][11] Den eneste rivalen han hadde var Johann Nepomuk Hummel.
Verk i utvalg rediger
- Klaverkonsert nr. 1 d-moll op. 61 (1823)
- Klaverkonsert nr. 4 Ass-dur op. 127 (1835)
- Grande Sonate for klaver i F-dur op. 28
- Sonate i Ass-dur op. 177
- Grand Trio no. 1 for klaver, fiolin og cello i e-moll op. 7
- Grand Trio No. 2 for klaver, fiolin og cello i Ass-dur op. 14
- Tredje trio for klaver, fiolin og bass i B-dur op. 26
- Fjerde trio for klaver, fiolin og cello i D-dur op. 84
- Femte Grand Trio for klaver, fiolin og cello i Ass-dur op. 149
- Großes Quintett für Klavier, Klarinette, Horn, Violoncello und Kontrabass in a-Moll op. 81
- Großes Septett op. 132
- Les Charmes de la Walse op. 73
- Polonaise brillante i B-dur op. 55
- Introduktion und Rondino für Klavier over «Ahi! povero Calpigi» fra Salieris opera Tarare op. 78
Noter og referanser rediger
- ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10949, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Kalkbrenner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MSR / Kalkbrenner[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Kalkbrenner, Fridrikh-Vilgelm[Hentet fra Wikidata]
- ^ ernestreyer.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ 18. september 1831 skrev Chopin: «Jeg står i nær forbindelse med Kalkbrenner, nr 1 blant Europas pianister, som jeg tror du vil like.» (Chopin 1931), s. 152. 12. desember 1831 skrev han igjen: «Gjennom Paër, som er dirigent ved stedets hoff, har jeg møtt Rossini, Cherubini, Baillot, etc. – og Kalkbrenner. Du vil ikke tro hvor nyfiken jeg var på Herz, Liszt, Hiller, etc. – "de er ingenting mot Kalkbrenner".» (Chopin 1931), s. 154
- ^ ADB: «1814 ging er nach London, und was die Engländer in Musikenthusiasmus leisten können, das wissen wir aus Spohr’s und Mendelssohn’s Briefen. Von da ab stand er als erster und unerreichbarer Pianist da und die Mitwelt erzeigte ihm die höchsten Ehren.»
Kilder rediger
- (de) Robert Eitner: «Kalkbrenner, Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 15, Duncker & Humblot, Leipzig 1882, s. 29–34.
- (de) Karl Wagner: «Kalkbrenner, Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 11, Duncker & Humblot, Berlin 1977, ISBN 3-428-00192-3, s. 61 f. (digitalisering).
Litteratur rediger
- Chopin, Frédéric. Chopin's Letters. Unabridged and slightly corrected Dover Reprint (1988) of the original Knopf Edition. Redigert av E.L. Voynich. New York: Alfred A. Knopf, 1931. ISBN 0-486-25564-6
Eksterne lenker rediger
- (en) Friedrich Kalkbrenner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Kalkbrenner på Discogs
- (en) Friedrich Kalkbrenner på MusicBrainz
- (en) Friedrich Kalkbrenner på Spotify
- (de) Friedrich Kalkbrenner i Deutsche Biographie
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Friedrich Kalkbrenner i International Music Score Library Project