Åpne hovedmenyen

Fonden ad usus publicos (fondet til offentlig nytte/bruk) var et dansk fond som ble opprettet av Frederik V ved resolusjon av 15. juni 1765 og besto inntil det ble opphevet 26. februar 1842.

Fra en beskjeden begynnelse hva angår både midler og formål vokste fondet i betydning og en gjennomgang av dens virksomhet viser en del om hva den danske stat over en lang periode gjorde for å fremme vitenskapelige, kunstneriske og utdannelsesmessige interesser.

Fondets opprinnelige formål var å yte ekstraordinære tilskudd (såkalte gratifikasjoner) til fortjente embetsmenn samt til offentlige praktiske oppgaver. Etter hvert skiftet det karakter. Etter år 1800 ble fondets midler i stigende grad benyttet til å støtte særlig vitenskap, litteratur og kunst, og i 1820-og 1830-årene var dette helt overveiende fondets hovedformål.

Fondet hadde flere inntektskilder som ble fastlagt og regulert ved kongelige resolusjoner. Årlig tilbakevendende inntektskilder var betalinger for karakterer (dvs. titler og kun frem til 1784), inntekter fra ekstraordinære mulkter (bøter), arveløse kapitaler, sjette- og tiendepenge (dvs. avgifter av arv som førtes ut av landet), sparte lønninger (ved dødsfall og vakanser), tilbakebetalinger av lån, renter av lån, aksjeutbytte, elevbetalinger fra seminarium (fra 1792). Andre inntektskilder var konfiskerte midler, testamentariske tilskudd, salg av bygninger og diverse (f.eks. bøker, kart).

Til bestyrelse av fondet var det utnevnt en direktør, en revisor og en sekretær. Direktøren sendte sine forslag til støtteprosjekter til kongens kabinett og etter kongelig resolusjon ble han etterpå beordret til å utbetale den tildelte summen.

Fondet huskes i dag især for sin støtte til unge forfatteres og kunstneres studieopphold i utlandet.

Da fondet i 1842 ble nedlagt, ble saksakter og resterende midler overført til Kunstakademiet og Finansdeputationen.

I glansperioden var sekretærene for fondet henholdsvis Jonas Collin (fra 1803–32) og sønnen Edvard Collin. Collin-familien utgjorde et av tidens kulturelle sentre i København, i hvis hjem de fleste kulturpersonligheter kom på besøk. Sekretærene har derfor hatt god mulighet for å vurdere de mulige mottakerne, på samme måte som de sannsynligvis har hjulpet noen med søknadene. På denne måten har de kunnet ha stor innflytelse på fordelingen av midlene.

Mottakere av fondets midlerRediger

Blant mottakerne kan nevnes:

Fondets direktørerRediger

Fondets sekretærerRediger

LitteraturRediger

  • C. F. Bricka og Henny Glarbo (udg.): Fonden ad usus publicos. Aktmæssige bidrag til belysning af dens virksomhed. Bd. 1-3. (Utgitt av Rigsarkivet 1897–1947).