Wikipedia

Floghavre

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Floghavre (Avena fatua) regnes som et ugress i Norge. Floghavre er lange strå som ofte rager over åkeren. Den slekter på vanlig havre, og de to kan krysses med hverandre. Floghavre er svært lik havre, men den har mer glisne risler og slappere greiner. Planten er sommerettårig og blir ca. 30-120 cm høy. Floghavre har oftest lengre og mykere strå enn vanlig havre. Risla er større og med hengende sidegreiner. Floghavren har venstrevridde blad (bygg og hvete er høyrevridd), og en behåring på bladrand. Frøene har skålformet frøfeste og knebøyd snerp. Frøfestet fører til at frøet drysser så snart det er modent. Alle korn har knebøyd snerp, noe som sjelden forekommer på havre. Til tross for likheten med havre, er det svært lite næringsstoffer i floghavre. Floghavreplanta har sterk busking, buskingskuddene får modne frø seinere enn hovedskuddene, det fører til at floghavreplanta har både modne og umodne frø over en lang periode. Floghavre formerer seg kun med frø. Det er 2-3 frø i hvert småaks. Ei floghavreplante (hovedskudd + buskingskudd) produserer opptil 500[1] frø. Frøene kan overleve opptil 9 år i jorda. Noen få planter kan derfor gjøre stor skade i kornåkeren såfremt de får stå i fred og ikke bekjempes, se under. Dersom floghavren får formere seg fritt, kan antallet planter fordobles hvert år.

Floghavre
Nomenklatur
Avena fatua
L., 1753
Populærnavn
floghavre
Hører til
grasfamilien,
Poales,
Commelinidae
Økologi
Habitat: kornåkre
Utbredelse: Eurasia

Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann. Mye floghavre i åkeren fører til redusert avling.

Forskrift om floghavre rediger

Floghavren regnes i Norge som et så skadelig ugress for korndyrkningen at den har fått en egen forskrift. På sidene til Landbruks- og matdepartementet finnes forskriften benevnt, og selve forskriften ligger på Lovdata: Forskrift om floghavre. Kort nevnt har personer som har kjennskap til at det finnes floghavre på eiendom, veiskråning og lignende, plikt til å bekjempe floghavren. Det skal straks meldes fra til kommunal landbruksforvaltning når en har oppdaget at det finnes floghavre. Ifølge forskriftens § 16 – Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28. – kan det bl.a. ilegges dagsbøter for bønder som ikke sørger for tilstrekkelig bekjempelse av floghavren. Mattilsynet har et offentlig register over alle gårder i Norge som har fått påvist floghavre. Sørg for å holde deg oppdatert, slik at floghavren ikke spres. Mattilsynet har et registreringsskjema[død lenke] som skal brukes ved funn av floghavre.

Bekjempelse rediger

Bekjempelsen av floghavre bør skje tidligst mulig og kan skje ved bortluking eller bruk av sprøytemidler til planten er utryddet på eiendommen. Ved luking er det viktig å få med hele planten slik at det ikke kommer nye skudd fra bunnen. Bortluket floghavre skal brennes, jf. forskriftens § 4. Hvis floghavren står på et lite, godt avgrenset område, kan det være lurt å brakke området. Hvis mengden av floghavre er så stor at det vanskeliggjør bortluking, skal sprøyting benyttes. Pr i dag er det bare sprøytemidlet Puma Extra som er tillat bruket i korn. Selv om det sprøytes, må åkeren kontrolleres grundig. Floghavre som overlever sprøyting må lukes vekk. Det er umulig å bekjempe floghavre kjemisk. Den sikreste og enkleste måten å utrydde floghavre på, er å legge igjen til langvarig eng.

I Drammens Tidende av 27. juli 2007 meldes det at Modum kommune er blant landets ti verste floghavrekommuner. Nesten 200 driftsenheter i Modum har floghavre, og over halvparten av kornbøndene i Buskerud fylke sliter med floghavre. En bonde i Modum sier at han bruker fem timer med luking hver eneste uke for å bekjempe floghavren.

Salg av produkter med floghavre rediger

Det er ifølge forskriftens §§ 6–8 forbud mot å selge eller på annen måte avhende produkter hvor det er floghavre eller mistanke om floghavre i. Som eksempel kan nevnes; julenek, halm, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter med jord, helt korn, erter og frø til fôr. Alt som har vært i kontakt med floghavre, skurtreskere, halmpresser, anleggsmaskiner, emballasje, lagre og tørker skal være grundig rengjort før behandling av ny vare eller bruk til annet formål.

Referanser rediger

  1. ^ Fykse, H 1979. Forelesninger i herbologi I. Ugras. Landbruksbokhandelen Ås-NLH

Eksterne lenker rediger

http://www.agrocourier.com/gwdsite/frameset.html?http://www.agrocourier.com/gwdsite/gwd/en/AVEFA.html[død lenke]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Floghavre&oldid=21170027»