Åpne hovedmenyen
Finnmarksvier
Finnmarksvier, USA Foto: Matt Lavin.
Finnmarksvier, USA
Foto: Matt Lavin.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix bebbiana
Norsk(e) navn: finnmarksvier
Hører til: vierslekten,
pilefamilien,
Malpighiales,
egentlige tofrøbladete planter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Finnmarksvier (Salix bebbiana var bebbiana) er en busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 2 - 5 meters høyde og oppreist. Den er relativt sjelden i Norge. Arten vokser hos oss i indre Finnmark, dvs på Finnmarksvidda og videre innover nordre Finland og Kolahalvøya. Den foretrekker sandjord, furumoer, sandmoer, elvebredder, grusmark, skråninger eller steinur. . Den kan av og til danne hybrid med krypvier eller ørevier.

Finnmarksvier i USA.

Finnmarksvier er en busk på normalt 50 - 200 cm lengde, i sjeldne tilfeller opp til 500 cm (5 meter). Den er oppstigende med gråbrun bark og såkalte vedåser. Årskvistene og ferske skudd er loddengrå. Bladene er lansettformede, spisse i begge ender, og inntil 4 cm lange. Blandskivene er mellomgrønne oppå og gråblå-grønne under. De er tett krushåret oppå og lodne under. Bladene er nærmest elliptisk formet. Antall sidenerver er 6-8 par. Ørebladene er fraværende. Blomstringen foregår i juni.

Raklene er korte og relativt glisne, de står på ullhårete grålodne skaft med få blader på. Raklene er lyst brune eller blekbrune. Den hårete og blanke kapselen er lang, og har en kort griffel med kløvde og utover-buede arr.

Innhold

UtbredelseRediger

Finnmarksvier vokser i Sibir og er i Norden utbredt i nordlige Finland og inn på Finnmarksvidda. Den vokser også i store deler av Canada og i USA spredt i Rocky Mountains, og dessuten rundt De store sjøene ned til Chicago og ned til New York City.

Varianter og hybriderRediger

Finnmarksvier danner tidvis to ulike hybrider:

  • Hybrid Finnmarksvier-ørevier (Salix bebbiana x aurita)
  • Hybrid Finnmarksvier-krypvier (Salix repens x bebbiana)

KilderRediger

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenkerRediger