Wikipedia

Finnmarksnøkleblom

Finmarksnøkleblom er en plante i nøkleblomslekten. Synonymer: P. finmarchia Jaq., P. sibirica Jaq.

Finnmarksnøkleblom
Nomenklatur
Primula nutans subsp. finmarchia
Georgi
Populærnavn
finnmarksnøkleblom[1]
Hører til
nøkleblomslekten(Primula),
nøkleblomfamilien(Primulaceae),
Ericales,
Asteridae
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Finnmarksnøkleblom er en flerårig urt uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt, trolig ofte med vatn (inkl. havstrømmer) og kanskje av og til med fugl.[2] I Norge finnes plantene fra underarten P. n. ssp. finmarchia (Jacq.) Á. og D. Löve. Navneskiftet til P. nutans skjedde forholdsvis nylig (N. P. Balakrishnan, J. Bombay Nat. Hist. Soc. 67: 63. 1970 [3]).[trenger referanse] Det skjedde på bekostning av en asiatisk art som ble navnet om til P. flaccida. Dette ble sterkt mislikt ("caused disstress") av primuladyrkere [4]. Denne arten er populær på De britiske øyer, men mindre kjent i Norge.

Planten vokser i havstrandenger, noen få steder også i strandnær myr langs elveløp. Den er en spesialist for brakkvassenger.[2] For økologi, se Nordhagen (1954) og Mäkinen & Mäkinen (1964).

Utseende rediger

Rosettbladene er eggformet med langt bladskaft med vinger. Blomsterstand opp til 20 cm med 1- 6 bleklilla blomster. Melbelegg mangler helt. Blomstene er heterostyle. På tross av det vitenskapelige navnet nutans, nikker ikke blomstene i noen særlig grad[5][6].

Smalnøkleblom fins i samme område. Finmarknøkleblom kan skilles fra denne på at den ikke har mel, de lange bladskaftene og heterostyle blomster.

Utbredelse rediger

Den er kjent fra Nordreisa (ikke gjenfunnet her siden 1935 og ansett som utdødd) og fra Loppa (Bergsfjord) og Alta til Sør-Varanger.[7] Kjent forekomstareal er 132 km2, og beregnet forekomstareal er 118 km2 (minimum 100 km2, maksimum 160 km2). Funnfrekvensen mellom 1995 og 2015 er på bare 7,7% (mot normalt 18,4%), men noe av dette kan skyldes svært lite fokus på strendene i Finnmark de siste tiårene. Forekomstene langs elveløp er langt på vei forsvunnet på grunn av forbygning, vassdragsregulering og gjengroing.

Planten har fortsatt store og trolig nokså stabile forekomster på noen havstrandenger, men foretrekker et visst beitepress som holder mer høgvokste planter nede. Den har gått tilbake eller forsvunnet fra mange tidligere kjente lokaliteter uten at manglende beitepress kan forklare tilbakegangen. Den er lokalt utsatt for nedbygging i strandsonen, spesielt i Alta-området. Planten er blitt påfallende sjeldnere å se de senere tiårene, trolig på grunn av en kombinasjon av mindre beitepress på strandengene (husdyr) og gjengroing som følge av dette og av temperaturøkning (klimatisk).

De fleste individ finnes i små og relativt isolerte delpopulasjoner uten store muligheter for rekolonisering om de dør ut. Arten er i ferd med å forsvinne og det er ingenting som tyder på at fuglespredningen bidrar til spredning. Populasjonen vurderes derfor å være kraftig fragmentert.

Arten Primula nutans er vidt utbredt (med hovedrasen subsp. nutans) i Sentral- og Nord-Asia og ved Beringstredet.[2] I tillegg til Kamtsjatka, Alaska, Canada. Videre fins den også fra Sibir, Kina, Altaj og Himalaya[8]

En isolert forekomstgruppe i Nordøst-Europa er anerkjent som den morfologisk avvikende finnmarksnøkleblom, P. nutans subsp. finmarchia.[9] Denne er bare kjent fra botnen av Bottenvika, Troms - Finnmark og fra Kolahalvøya og Kvitsjø-området.[2]

Olav Gjærevoll melder forekomst av vår underart P. n. ssp. finmarchia fra Nordreisa i Troms, rundt Varangerfjorden, i Nordrussland til øst for Kvitsjøen og i Finland innerst i Bottenvika. Gjærevoll nevner at det store spranget fra Varangerfjorden til Bottenvika må skyldes landhevningen i området etter siste istid, slik at avstanden mellom vokseområdene var mindre før.[10]

Rødlistevurdering rediger

Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. Finnmarksnøkleblom har ca. 30% av sin globale forekomst i Norge og mer enn 50% av sin europeiske forekomst. Den er en norsk ansvarsplante.

Finnmarksnøkleblom vurderes i 2021 som sterkt truet (EN) på grunn av et begrenset forekomstareal i kombinasjon med pågående tilbakegang i forekomstareal, antall delpopulasjoner, habitatkvalitet og sikkert også individtall, og i kombinasjon med en kraftig fragmentert utbredelse. Planten er arktisk, på sørkanten av sin utbredelse hos oss, og dermed særlig følsom for habitatendringer som følge av temperaturøkning.

Dette er en oppgradering fra sårbar (VU) i forrige rødlistevurdering som et resultat av tilpasning til regler.[2]

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022. 
  2. ^ a b c d e f Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av finnmarksnøkleblom Primula nutans som VU→EN for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 
  3. ^ http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=200017250 Flora of China
  4. ^ John Richards
  5. ^ Johannes Lid
  6. ^ John Richards
  7. ^ (Elven et al. 2013)
  8. ^ John Richards
  9. ^ (Kelso 1991)
  10. ^ Olav Gjærevoll "Plantegografi", Tapir 1992

Kilder rediger

  • Johannes Lid: Norsk Flora, Det Norske Samlaget, 2005
  • Artsdatabanken
  • John Richards: Primula, B. T. Batesford Ltd, 1993

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Finnmarksnøkleblom&oldid=23638818»