Finnmarken (historisk region)

Finnmarken var under eldre middelalder navnet på et geografisk område som omfattet Norge nord for Lofoten samt det finske og det svenske Lappland, først og fremst befolket av samer; finn og same er i denne sammenheng synonymer. Den bysantiske historikeren Prokopios bruke betegnelsen skridfinner (i betydningen finner på ski) om samene.[1] Samene i området ble omtalt i Ottar fra Hålogalands beretning for kong Alfred. På den tiden befolket trolig samene store deler av Finland.[2] Den islandske Rimbegla forteller rundt år 1200 at grensen mellom Finnmark (samenes land) og bofaste nordmenn inne i landet gikk ved Malangen mens grensen helt ute ved kysten gikk ved Kvaløya. Fra slutten av høymiddelalderen ble det flere nordmenn langs kysten av Finnmark og Nord-Troms. I de indre skog- og fjelltraktene langs den nåværende grensen mellom Norge og Sverige utnyttet samer ressursene helt ned til Hedmark.[3]

Området var ikke klart avgrenset mot øst, der det også bodde samer, men det historiske Finnmarken må uten videre kunne betraktes som å ha omfattet de tidligere ikke-russiske områder i nordvest - Petsamo og gamle Salla (Vanha Salla).

I Sverige har også Finnmarken vært brukt som betegnelse for kun det svenske Lappland.[trenger referanse] Den svenske bruken stammer fra Carl von Linnés reiser i det nordlige Sverige på 1700-tallet.

Fra rundt år 200 foregikk det en viss folkevandring sjøveien fra Sørvestlandet til Nordland og Sør-Troms. Det var bofast jernalderbefolkning som trolig ble dominerende overfor den opprinnelige befolkningen som kan ha vært samisk. De innvandrede nordmennene drev jordbruk med husdyr som ble foret inne om vinteren samt en del korndyrking og fiske. Nordgrensen for nordmennenes bosetning var opprinnelig ved Toppsundet nær Harstad og rundt år 500 var det norsk bosetning til Malangsgapet. Det var så langt nord det var mulig å dyrke korn på den tiden. Malangen ble til rundt år 1400 regnet for grensen mellom Hålogaland og Finnmork. På den tiden omfattet Finnmarken området fra og med Nord-Troms og til dels kystområdene på Kola til Svjatoj Nos (gammelnorsk: Vegistáv).[4]

Finnmarken ga senere navn til Finnmark fylke i Norge.

I Dalarna og Västmanland som synonym for Finnskogene.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ https://snl.no/skridfinner
  2. ^ De Tre stammers møte i Finnmark. Tromsø: Universitetsforlaget. 1968. 
  3. ^ Helle mfl (2013), s. 64-65
  4. ^ De Tre stammers møte i Finnmark. Tromsø: Universitetsforlaget. 1968. s. 16f. 

LitteraturRediger

  • Helle, Knut mfl (2013). Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017143.