Fikenkaktus
Fikenkaktusen (Opuntia ficus-indica) kommer fra Sør- og Mellom-Amerika og blir dyrket i tropiske og subtropiske strøk, blant annet på Gran Canaria. Den har flattrykte, leddete stammer, og tornete, ovale frukter med hardt skall. Blomstene er gule, fruktene varierer i fargeskalaen fra gul rødt. Fruktene har et saftig, guloransje fruktkjøtt og er grynete i konsistensen. 100 gram fruktkjøtt inneholder cirka 14 milligram vitamin C, 220 milligram kalium, 88 prosent vann og 152 kJ energi.[1]
| Fikenkaktus | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Opuntia ficus-indica L. Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| fikenkaktus, kaktusfiken | |||
| Hører til | |||
| Opuntia Opuntioideae, kaktusfamilien | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sør- og Mellom-Amerika | ||
Fikenkaktus regnes som den mest utbredte av alle kaktusarter[2], og er en økonomisk viktig vekst i Mexico. Denne kaktusen finnes trolig i alle land med et temperert klima[2].
Det finnes mange ulike kultiverte varianter av fikenkaktus, og de med reduserte pigger og helt piggfri varianter foretrekkes av de som bruker dem kommersielt.[2]
Invasiv art rediger
Fikenkaktus er en naturlig art i Mexico, og kanskje andre deler av Mellom– og Sør-Amerika.[2] Men den er også plantet på mange andre steder i tropiske og subtropiske strøk. Som tidligere nevnt, dyrkes den på Kanariøyene (Gran Canaria), men den blir og/eller har også blitt dyrket i Sør-Afrika og Australia.[2] Fikenkaktus er der blitt et problem, og trives tydeligvis alt for godt i Afrika og Australia.[2], der det blir brukt ressurser på å begrense spredningen av fikenkaktus.[2] Det nytter ikke å bare kutte ned plantene: De løse plantedelene slår rot og blir til nye planter.[2] Derfor blir fikenkaktus mest bekjempet kjemisk og biologisk.[2] Her har midler inneholdende arsen (bl.a. arsenpentoksid) blitt brukt en del.[2] I begynnelsen var disse arsenpreparatene ganske farlige, men det ble funnet noen mildere arsenbaserte stoffer etter hvert (organiske arsenater bl.a. mononatriummetanarsonat).[2][3] Det brukes også en del glyfosatbaserte midler mot fikenkaktus.[4], der det viser seg at bruk av glyfosat er veldig effektivt, når det er brukt i rett dose og brukt på rett måte.[5] Midlet injiseres i kaktusdelen eller kaktusdelene, alt etter som hvor stor kaktusen er.[6][5] Denne sprøytingen er mest effektiv om våren, litt mindre om sommeren og enda mindre effektiv om høsten.[7] Men det er ca. 95 % dødelighet, etter at en har injisert ca. 20 g glyfosat for hver l overjordisk plantedel etter 270 dager.[7]
Lus på kaktusen rediger
På fikenkaktuser lever ofte cochenillelusa, også kalt skarlagenlus (Dactylopius coccus). De lever av fikenkaktus. Knuses en slik lus, fremkommer en sterk rödfarge. Dette er fargestoffet karmin, som brukes i blant annet leppestift og drikken Campari. I gamle dager ble det drevet omfattende cochenilleavl i kaktusfarmer på Gran Canaria. Etter hvert som anilinfarger tok over i leppestift, tok avlingen nesten helt slutt. Men de siste årene har lusa igjen blitt populær på grunn av motstand mot unaturlige og potensielt skadelige stoffer i sminke, så nå er avlingen så smått på vei opp igjen.
Som mat og drikke rediger
Fikenkaktus er mye brukt i mat og drikke, og både frukten, skudd og selve planten brukes i ulike former.
Frukten (som kalles for kaktusfiken) er svært næringsrik på vitamin C, og spises rå som snacks, eller brukes som tilbehør til matretter som taco. I noen land er det også vanlig å lage syltetøy av frukten.
Unge skudd, som teknisk sett er unge deler av stammen, stekes og spises som en egen rett som kalles nopalitos[2].
Frukten er også en populær smakstilsetning til ulike typer alkoholholdig drikke.
Til tross for at kaktusfiken er veldig populært i mange land (spesielt i Sør-Amerika og ved Middelhavet) er det ingen global eksportindustri per 2022.[2]
I dyreindustri rediger
Fikenkaktus brukes i dyreproduksjon, primært i storfeindustrien i stater sør i USA. Der brukes selve planten som enn enkel vekst som kan avgrense beiteområder. Samtidig inneholder fikenkaktusen svært mye vann, og kan brukes som nødfôr i perioder med tørke hvor det er vanskelig å oppdrive nok vann til dyrene. Da kan de overleve på vanninnholdet fra kaktusen.
Det er normalt at det brukes en variant av fikenkaktus uten pigger i dyreindustrien.
Under ekstremtørke har det også vært eksempler på bønder som har samlet inn ville fikenkaktus og manuelt fjernet alle piggene for å bruke det som fôr og vannkilde til dyrene sine.
Referanser rediger
- ^ https://snl.no/fikenkaktus
- ^ a b c d e f g h i j k l m «Opuntia ficus-indica (prickly pear)». www.cabi.org (engelsk). Besøkt 3. september 2022.
- ^ Zimmermann et al. (1989) 109.
- ^ Monteiro et al. (2005) & s.
- ^ a b Monteiro et al. (2005) & s. 198–199.
- ^ Zimmermann et al. (1989) & 109 og 110.
- ^ a b Monteiro et al. (2005) & s. 199.
Litteratur rediger
- Monteiro, A.; Cheia, V. M.; Vasconcelos, T.; Moreira, I. (19. april 2005). «Management of the invasive species Opuntia stricta in a Botanical Reserve in Portugal». Weed Research. 45 (3): 193–201. doi:10.1111/j.1365-3180.2005.00453.x.
- Zimmermann, H. G. (1989). «Control of prickly pear» (PDF). Weed Research. 1(?) (1): 109–110.
Eksterne lenker rediger
- (en) kaktusfiken i Encyclopedia of Life
- (en) kaktusfiken i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) kaktusfiken hos Dyntaxa
- (en) kaktusfiken hos ITIS
- (en) kaktusfiken hos NCBI
- (en) kaktusfiken hos The International Plant Names Index
- (en) kaktusfiken hos Tropicos
- (en) Kategori:Opuntia ficus-indica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Opuntia ficus-indica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Opuntia ficus-indica – detaljert informasjon på Wikispecies
