Fasia Jansen
Fasia Augusta Jansen (1929–1997) var en tysk visesanger som skrev egne tekster og sanger («Liedermacher»). Hun var i etterkrigstidens Vest-Tyskland politisk aktiv som feminist og fredsaktivist, og opptrådte til støtte for streikende arbeidere i Ruhrområdet. Hun ble en av de viktigste kunstneriske stemmer i den sosiale bevegelse i Nordrhein-Westfalen.
| Fasia Jansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. juni 1929[1][2] Hamburg[3] | ||
| Død | 26. des. 1997[1] (68 år) Oberhausen[4] | ||
| Beskjeftigelse | Låtskriver, fredsaktivist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1991) | ||
Jansen fikk en vanskelig oppvekst under nasjonalsosialismen som datter av en mørkhudet (liberiansk) far, og dermed med et åpenbart «ikke-arisk» utseende. Under andre verdenskrig ble hun som fjortenåring satt til tvangsarbeid i konsentrasjonsleiren Neuengamme. De jødiske kvinnene hun hjalp ble mishandlet og myrdet i leiren. Erfaringene fra konsentrasjonsleiren motiverte henne til senere å skrive og synge politiske sanger.
Bakgrunn rediger
Jansen ble født utenfor ekteskap som datter av den tyske stuepiken Elli Jansen og den liberianske generalkonsul Momolu Massaquoi (1869–1938). Faren var også bestefar til journalisten og forfatteren Hans-Jürgen Massaquoi (1926–2013), som dermed var Jansens nevø. Jansen og nevøen vokste opp i samme nabolag, men kjente hverandre ikke personlig. Faren forlot Tyskland kort tid etter at datteren ble født. Han ønsket å ta med seg sin datter, men moren ville beholde henne i Tyskland. Jansen møtte bare sjelden sin halvsøster Fatima Massaquoi som senere utvandret til USA. Hennes stefar med fornavn Albert var havnearbeider og kommunist, og stadig i konflikt med de nasjonalsosialistiske myndighetene.[5][6]
Jansen opplevde tidlig mobbing og diskriminering på grunn av sin hudfarge og det faktum at hun var født utenfor ekteskap. Hun vokste opp i arbeiderkvarteret Hamburg-Rothenburgsort og gjennomlevde under nasjonalsosialismen problemer som et åpenbart «ikke-arisk» menneske. Allerede tidlig ble hennes familie tilbudt å bytte henne med et lyshudet barn fra en de tidligere tyske koloniene. Hennes drøm var å drive med musikk og dans som Josephine Baker, men fikk drømmene ødelagt da hun som elleveåring ble nektet plass på danseskolen. Et lykkelig øyeblikk var likevel da hun fikk et akkordeon i gave fra sine foreldre.[5][6]
Som elleveåring fikk hun av helsevesenet en sprøyte som ble opplyst å være en vaksine. Hun ble svært syk etter injeksjonen, og familien mistenkte at myndighetene hadde ønsket å sterilisere henne. Slike forsøk hadde allerede skjedd, og foregikk inntil slutten av andre verdenskrig mot minst 385 andre svarte barn. Hun utviklet i denne perioden en hjertelidelse som hun led av resten av livet.[5]
Som 14-åring ble hun satt i tvangsarbeid i et kjøkken i konsentrasjonsleiren Neuengamme. Der ble hun kjent med jødiske kvinner som senere ble myrdet i leiren. «Jeg kom igjennom det i live, men alle de jødiske kvinnene som jeg var sammen med, ble utslettet. Det er grunnen til at jeg synger politiske sanger», sa hun senere. Da freden kom den 8. mai 1945, var hun fullstendig utmattet og lå på sykehus.[5][6]
Karriere etter andre verdenskrig rediger
Etter krigen sang Jansen i et ungdomskor i Hamburg for deretter å arbeide med egen musikk. Hun spilte folketoner og sjantier på barkassene og sang «Schön ist die Liebe im Hafen» (Vakkert er livet i havnen) for turistene. Hun arbeidet også på bensinstasjon, var tre- og metallarbeider og solgte ål på markedet. Hun fikk tilbud fra sine afrikanske søsken om et sorgløst liv i Liberia, men avslo dette.[6]
Jansen flyttet i 1956 til Oberhausen i Ruhrområdet[7] og engasjerte seg i tidens politiske strømninger. Hun opptrådte hun ved flere av fredsdemonstrasjonene som gikk under navnet påskemarsjene (Ostermarsch). I 1966 deltok hun sammen med Joan Baez. Hun opptrådte også til støtte for arbeiderne i de store streikene Ruhrområdet i 1970. Samme år var hun tre måneder ved Brecht Ensemble.[8] Hun ble bøtlagt for opprør og motstand mot ordensmakten, men mottok samtidig flere tilbud om å lage slagere, som også ga henne gode inntekter. Hun ble etter andre verdenskrig en av de viktigste kunstneriske stemmer i den sosiale bevegelse i Nordrhein-Westfalen.[9] Jansen skrev sanger til egne tekster, en kunstart som i det tyske språkområdet kalles «Liedermacher», tilsvarende singer/songwriter.[10]
Jansen var i 1994 medlem av den 10. Forbundsforsamlingen, der hun representerte Bündnis '90/Die Grünen ved valget av Tysklands president.[11]
Ettermæle rediger
Fasia-Jansen-Gesamtschule som er en enhetsskole, er oppkalt etter Jansen.[12] Et Fasia Jansen-arkiv finnes Fritz Hüser-instituttet i Dortmund.[13]
Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[14]
Verker (utvalg) rediger
- An meinen amerikanischen Brieffreund Jonny Verbrannte Erde in Deutschland, CD-utgivelse.[15]
- Ein Tenor aus Steele hat Gold in der Kehle (lese-, sang- og bildebok), medforfatter.[16]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 2487144, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ MusicBrainz, MusicBrainz artist-ID cc6ab753-b072-4a21-98ff-133e217444d4[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «ZEIT ONLINE | Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.». www.zeit.de. Besøkt 29. september 2022.
- ^ a b c d fasiajansen. «FASIA JANSEN». 1929 - 1997 - Eine deutsche Biographie - Trägerin des Bundesverdienstkreuzes Trägerin der Ehrennadel der Stadt Oberhausen. Besøkt 1. oktober 2022. «Ich bin am Leben geblieben, aber die jüdischen Frauen, mit denen ich zusammen war, sind alle vernichtet worden. Das ist der Grund, warum ich politische Lieder singe.»
- ^ Kühlem, Max Florian (16. februar 2021). «Songwriterin und Aktivistin Fasia Jansen: Ganz alleine Schwarz». Die Tageszeitung: taz (tysk). ISSN 0931-9085. Besøkt 29. september 2022.
- ^ «Fasia Jansen (1929-1997)». Black Central Europe (engelsk). 9. mai 2021. Besøkt 29. september 2022.
- ^ Nordstadtblogger-Redaktion (25. mai 2022). «Der Nachlass von Fasia Jansen liegt jetzt im Archiv des Fritz-Hüser-Instituts in Dortmund». Nordstadtblogger (tysk). Besøkt 29. september 2022.
- ^ «Katalog der Deutschen Nationalbibliothek». portal.dnb.de. Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ «10. Bundesversammlung der Bundesrepublik Deutschland, stenografisk rapport.» (PDF).
- ^ Schmitz, Claudia. «Fasia Jansen Gesamtschule - Home». Fasia-Jansen-Gesamtschule Oberhausen (tysk). Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ Nordstadtblogger-Redaktion (25. mai 2022). «Der Nachlass von Fasia Jansen liegt jetzt im Archiv des Fritz-Hüser-Instituts in Dortmund». Nordstadtblogger (tysk). Besøkt 1. oktober 2022.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
- ^ KATALOG DER DEUTSCHEN NATIONALBIBLIOTHEK
- ^ KATALOG DER DEUTSCHEN NATIONALBIBLIOTHEK