Eugène Tisserant
Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (født 24. mars 1884 i Nancy i Frankrike, død 21. februar 1972 i Albano Laziale i Italia) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var dekanus for kardinalkollegiet fra 1951 til sin død.
| Eugène Tisserant | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Eugène Gabriel Gervais Laurent Tisserant 24. mars 1884[1][2][3][4]  Nancy, Frankrike[5] | ||
| Død | 21. feb. 1972[6][1][7][2] (87 år) Albano Laziale, Italia[8] | ||
| Beskjeftigelse | 9 oppføringer
Bibliotekar, diplomat, teolog, arkivar, katolsk prest (1907–)[9], clergyman[7], orientalist[10], oversetter[10], lærer[10]
|
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Institut national des langues et civilisations orientales, École du Louvre, Lycee Notre-Dame Saint-Sigisbert |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Medlem av | 7 oppføringer
Académie française (1961–1972), Académie des inscriptions et belles-lettres, Académie de Stanislas, Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Medieval Academy of America (1967–)
|
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storkorset av Isabella den katolskes orden, Croix de guerre 1914–1918, æresdoktor ved université Laval (1970)[11][12], storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1958), Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, Rettskaffen blant nasjonene (2020)[7]
|
||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Eugène Tisserant kom fra en slekt med veterinærer; faren var dertil kirkevert. Han ble utdannet ved bispedømmet Nancys seminar, ved Det katolske institutt i Paris og ved Det pavelige bibelinstitutt i Jerusalem. Han begynte da å lære seg en rekke faglig relevante språk, og med årene behersket han amharisk, arabisk, akkadisk, engelsk, fransk, gresk, hebraisk, italiensk, latinsk, persisk, russisk, assyrisk og tysk.[13]
PrestRediger
Han ble presteviet i 1907 i Nancy. Frem til 1914 virket han ved Det pavelige athenaeum Sant'Apollinare og Vatikanbiblioteket. Under første verdenskrig var han offiser i den franske hæren. Etter å ha blitt dimittert i 1919 ble han assisterende bibliotekar ved Vatikanbiblioteket, og i 1930 ble han bibliotekets pro-prefekt.
Kardinal, titularerkebiskopRediger
Han ble kreert til kardinaldiakon av pave Pius XI i 1936. Samme år ble han sekretær for Kongregasjonen for Østkirkene. I juni 1937 ble han titularerkebiskop av Iconio. Han ble bispeviet av Eugenio Pacelli i juli samme år, og ble forfremmet til kardinalprest, med Santa Maria sopra Minerva som tittelkirke.
Tisserant ble i 1938 medlem av det franske Académie des Inscriptions et Belles-Lettres.
Ved siden av andre verv i Vatikanet ble han i 1948 visedekanus for kardinalkollegiet, og i 1951 ble han dekanus. Han ble samtidig forfremmet til kardinalbiskop av Ostia.
Tisserant deltok i konklavet 1939, son valgte kardinal Eugenio Pacelli til pave Pius XII. Han vat en av de seks franske kardinalene som deltok i konklavet. Kardinal Tisserand var heftig anti-nazistisk[14], og i 1939 møtte han Henri Navarre fra de franske hemmelige tjenester og ga sin støtte til alle de katolske nettverkene som beskyttet jødene. Han spilte en ledende rolle som uoffisiell diplomat under andre verdenskrig. Han fordømte Ustasha og fransiskanske presters og munkers medvirken i folkemordet på serbere under den uavhengige staten Kroatia.
Tisserant deltok også på konklavet 1958 og konklavet 1963. De to siste ledet han i egenskap av å være dekanus.
I 1961 ble han opptatt i Académie française (stol 37, 1961–1972) og fra 1958 var han utenlandsk medlem av Accademia dei Lincei. I 1962 ble han innvalgt i American Academy of Arts and Sciences.
I 1970 vendte han seg mot pave Paul VIs beslutning om å utelukke alle over 80 år gamle kardinaler fra konklaver og reiste tvil om pavens sunnhelstilstand.[15] Han var selv på dette tidspunkt 86 år gammel og således rammet av bestemmelsen.
Han døde 21. februar 1972 i Albano Laziale.
EpiskopalgenealogiRediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Pave Pius X (1835–1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854–1922) *1907
- Pave Pius XII (1835–1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884–1972) *1937[16]
LitteraturRediger
- Étienne Fouilloux: Eugène cardinal Tisserant (1884–1972), une biographie, Desclée de Brouwer, 2011 ISBN 978-2-220-06298-3 (se https://web.archive.org/web/20130908182238/http://www.ddbeditions.com/Eugene-cardinal-Tisserant_oeuvre_10215.html)
- Hervé Gaignard: Le Cardinal Tisserant à l'école de saint François de Sales, Toulouse, Institut catholique de Toulouse, Centre Histoire et Théologie, éditions Parole et Silence, 2009
- Discours prononcé dans la séance publique tenue par l'Académie française pour la réception du cardinal Tisserant, Paris, Institut de France, 1962, n° 23 (Hommage de Maurice de Broglie par le cardinal et hommage du cardinal par Wladimir d'Ormesson).
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Eugene Kardinal Tisserant, Munzinger IBA 00000001976, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario bio-bibliografico dei bibliotecari italiani del XX secolo, Dizionario bio-bibliografico dei bibliotecari italiani del XX secolo ID tisserant[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, General Diamond Catalogue ID 5989[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, Léonore 19800035/1125/29025, www2.culture.gouv.fr, besøkt 23. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID eugene-tisserant, besøkt 23. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID eugene-tisserant, besøkt 23. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID tiss, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2012703408, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ Murphy, Paul I; Arlington, R. Rene (1983). La Popessa. New York: Warner Books Inc. pp. 195–194; 261–262. ISBN 0-446-51258-3.
- ^ Gilles Ferragu: «Les Églises en guerre mondiale», i Alya Aglan og Robert Frank (red.), 1937–1947 : La Guerre-monde, tome II, Gallimard, 2015, s. 1 687.
- ^ Spiegel: http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-43822764.html , 1970-12-07, lest 2013-11-30
- ^ www.catholic-hierarchy.org tiss, lest 20. november 2020
Eksterne lenkerRediger
- (en) Eugène Tisserant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
| Forgjenger: Francesco Marchetti-Selvaggiani |
Dekanus for kardinalskollegiet |
Etterfølger: Amleto Giovanni Cicognani |