Engie E&P Norge

fransk energiselskap

Engie E&P Norge (tidligere GDF SUEZ E&P Norge AS) var et fransk/ kinesisk-eid selskap innen undersøkelse og produksjon av olje og naturgassnorsk kontinentalsokkel samt letevirksomhet på Grønland som i 2017 ble overtatt av det britiske selskapet Neptune Energy[1]. Selskapet hadde i 2015 en produksjon på 35 millioner fat oljeekvivalenter (FOE) (vel 96 000 FOE per dag) og hadde et resultat etter skatt på 1,6 milliarder kroner.[2] Selskapet hadde ved utgangen av 2015 totalt 281 ansatte. Administrerende direktør er Cedric Osterrieth, og hovedkontoret ligger på Forus i Sandnes kommune.

Historie

rediger

I 2001 ble Gaz de France Norge AS grunnlagt. Selskapet var et heleid datterselskap av det daværende energiselskapet Gaz de France med hovedsete i Paris, og skulle drive med undersøkelse og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Samme år overtok selskapet eierandeler på 20% i Njordfeltet (PL 107) og 12% i Snøhvitfeltet fra Den norske stats oljeselskap (nåværende Statoil). Året etter overtok selskapet 15% i Framfeltet (PL 090) fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) samt 25% i Gudrunfeltet (PL 025) fra BP. I 2003 overtok selskapet en 30% eierandel i Gjøafeltet (PL 153) fra Norsk Hydro og ble prekvalifisert som operatør i Norge. I 2007 startet produksjonen på Snøhvitfeltet, og plan for utbygging og drift (PUD) for Gjøafeltet ble godkjent av norske myndigheter. Den 22. juli 2008 ble Gaz de France-gruppen fusjonert med det likeverdige selskapet Suez, og det nye konsernet ble hetende GDF SUEZ. I 2009 skiftet Gaz de France Norge AS navn til GDF SUEZ E&P Norge AS. Samme år boret selskapet sin første opererte letebrønn, PL 469 Pumbaa. Den 25. november 2010 overtok selskapet formelt operatørskapet av Gjøafeltet fra Statoil, og ble da for første gang operatør for et produserende felt på norsk sokkel.[3][4] Da hadde produksjonen allerede vært i gang siden 7. november. I juli 2011 overtok selskapet ExxonMobils 20%-andel i Njordfeltet og Noatun-funnet, hvilket betød at GDF SUEZ nå satt på totalt 40% i Njordfeltet.[5][6]

I 2011 inngikk GDF SUEZ et såkalt strategisk partnerskap med det kinesiske statseide investeringsfondet China Investment Corporation (CIC). For en betaling på 2,3 milliarder euro fikk CIC en 30% eierandel i GDF SUEZ’ globale virksomhet innen undersøkelse og produksjon. I tillegg betalte CIC ytterligere 0,6 milliarder euro for en 10% andel i selskapets LNG-anlegg på Trinidad. Partnerskapet ble begrunnet med tilgang til kapital til GDF SUEZ’ ulike investeringsprosjekter, men også basert på muligheten for å få et fotfeste i det kinesiske energimarkedet.[7]

I 2013 kjøpte Core Energy en 12% andel i Njordfeltet fra GDF SUEZ.[8] Core trakk seg imidlertid fra avtalen senere samme år med begrunnelse i strukturelle problemer på Njord A-plattformen, noe Core mente lå utenfor forutsetningene for avtalen.[9]

I 2013 trakk administrerende direktør Atle Sonesen seg fra stillingen etter knappe 2 år i rollen for å gå over til konkurrenten VNG. Franskmannen René Montaz-Rosset ble ansatt som Sonesens etterfølger, men ombestemte seg før han tiltrådte.[10] Først året etter var en ny direktør på plass, Maria Moræus Hanssen, med bakgrunn fra bl.a. Norsk Hydro og Aker.[11]

I 2015 annonserte GDF Suez en strategiendring. Selskapet skulle nå bli grønnere og fokusere mer på fornybar energi. Som et ledd i dette byttet selskapet navn fra GDF Suez til Engie.[12] Hanssen ble i 2015 kalt til Paris for å lede gruppens restrukturerings- og omorganiseringsprosjekt, og erstattet av belgieren Cedric Osterrieth. Restruktureringene førte til flere kuttrunder i Engie Norge i løpet av 2016.[13]

I mai 2017 ble det annonsert at Engie selger sin andel i olje- og gassvirksomheten til det britiske selskapet Neptune Energy.[1]

Administrerende direktører

rediger

Eierskap

rediger

GDF SUEZ E&P Norge AS eies av GDF SUEZ’ divisjon for undersøkelse og produksjon, som igjen eies av GDF SUEZ-konsernet (70%) og China Investment Corporation (CIC) (30%).[14]

Pumbaa-prospektet på Mørekysten

rediger

GDF SUEZ E&P Norge fikk i 2009 en del medieoppmerksomhet i forkant av leteboringen på PL 469, det såkalte Pumbaa-prospektet. Prospektet lå i et område på Nordmøre med et sjeldent korallrev, det såkalte «Sularevet». Boringen møtte sterk motstand fra miljøvernorganisasjoner, som mente at virksomheten ville skade miljøet.[15] Boretillatelse ble gitt av Statens forurensningstilsyn (SFT), men Greenpeace klaget tillatelsen inn for Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet valgte på sin side å opprettholde SFTs avgjørelse i saken.[16] Pumbaa-brønnen ble boret i desember 2009, men viste seg å være tørr.[17]

Sponsorater

rediger

GDF SUEZ E&P Norge er sponsor av bl.a. Kammermusikkfestivalen i Stavanger og Den Norske Turistforening.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Myrset, Ola (11. mai 2017). «Engie selger oljevirksomheten». sysla.no. Besøkt 18. mai 2017. 
  2. ^ «Annual Report 2015» (på engelsk). Engie-ep.com. 8. mars 2016. Besøkt 18. mai 2017. 
  3. ^ (no) «GDF SUEZ E&P Norge overtar ansvaret for Gjøa». gdfsuezep.no. Besøkt 4. september 2011. [død lenke]
  4. ^ (no) «GDF SUEZ har tatt over Gjøa». offshore.no. Arkivert fra originalen 21. desember 2010. Besøkt 4. september 2011. 
  5. ^ (no) «Kjøper seg opp i Njord og Noatun». petro.no. Besøkt 4. september 2011. [død lenke]
  6. ^ (no) «Franskmenn blir størst på Njord». Aftenbladet.no. Arkivert fra originalen 10. august 2011. Besøkt 4. september 2011. 
  7. ^ Boxell, James (10. august 2011). «GDF unveils €2.3bn partnership with CIC» (på engelsk). ft.com. Besøkt 18. mai 2017. 
  8. ^ «Core kjøper seg opp i Bøyla og Njord». petro.no. 23. mai 2013. Besøkt 18. mai 2017. [død lenke]
  9. ^ «Annual Report 2013» (PDF) (på engelsk). coreenergy.no. 25. mars 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 16. februar 2016. Besøkt 18. mai 2017. 
  10. ^ «Leter fortsatt etter ny direktør». petro.no. 22. juli 2013. Besøkt 18. mai 2017. [død lenke]
  11. ^ «GDF Suez henter inn tungvekter». petro.no. 18. oktober 2013. Besøkt 18. mai 2017. [død lenke]
  12. ^ «GDF Suez to change name to Engie» (på engelsk). telegraph.co.uk. 24. april 2015. Besøkt 18. mai 2017. 
  13. ^ «Engie kutter mer i Norge». petro.no. 11. juli 2016. Arkivert fra originalen 12. juli 2016. Besøkt 8. mai 2017. 
  14. ^ (en) «Press release 10/08/2011 – GDF SUEZ and CIC have signed a Memorandum of Understanding for cooperation across businesses and regions, in particular in Asia Pacific». gdfsuez.com. Besøkt 4. september 2011. [død lenke]
  15. ^ (no) «Kjemper mot oljeleting blant koraller». Aftenbladet.no. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 4. september 2011. 
  16. ^ (no) «Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469)». regjeringen.no. Besøkt 4. september 2011. 
  17. ^ (en) «GDF SUEZ drills a duster at Pumbaa». scandoil.com. Besøkt 4. september 2011. 

Eksterne lenker

rediger