Fjærbeinvannymfe

(Omdirigert fra «Elvevannymfe»)

Fjærbeinvannymfe [syn. Platyscelus pennipes] er en vannymfe som tilhører familiegruppen fjærbeinvannymfer (Platycnemididae).

Fjærbeinvannymfe
Hannen.
Nomenklatur
Platycnemis pennipes
(Pallas, 1771)
Populærnavn
fjærbeinvannymfe[1]
(elvevannymfe)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenVannymfer
FamilieFjærbeinvannymfer
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia.
i det sørøstlige Norge.
Hann og hunn i et paringshjul.

Utbredelse rediger

Fjærbeinvannymfe er utbredt i Europa, østover inn i Asia. Finnes i Danmark, langs kysten av det sørlige Sverige og Finland. Finnes på egnede lokaliteter i det sørøstlige Norge, rundt «Oslofjorden».[1]

Utseende rediger

Kjønnene er ulike. Hannens kropp er lysblå med mørke flekker på oversiden. Hunnen ligner hannen, men er grønngul i stedet for blå.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50  millimeter.

Levevis rediger

Nymfen lever på bunnen langs bredden i, soleksponerte, langtsomtflytende elver eller kanaler, rike på vannplanter. Vannet må være rent og ikke surt.

Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra juni til august.

Fjærbeinvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  2. ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av fjærbeinvannymfe Platycnemis pennipes som NT→LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 

Litteratur rediger

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker rediger