Eli Aanjesen
Eli Aanjesen (født 15. juli 1917,[1] død 2009) var en norsk motstandskvinne og lærer, politisk aktiv på norsk venstreside.
| Eli Aanjesen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juli 1917 Hadsel | ||
| Død | 17. aug. 2009 (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Arne Taraldsen | ||
| Søsken | Ola Gert Aanjesen | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Arbeidernes ungdomsfylking | ||
Hun vokste opp i Trondheim, i et typisk Arbeiderparti-miljø. Faren var med i AP, og hun selv gikk den politiske skolen i barnelag, skolelag og ungdomslag. Etter hvert begynte hun på gymnaset, og ble leder av Sentrum Arbeiderungdomslag (AUF) i byen.
Da tyskerne angrep Norge var hun 23 år, og i praksis på et verksted for å forberede seg til teknisk skole. Både familien og Eli Aanjesen ble snart engasjert i kampen mot okkupantene og i arbeidet med illegale aviser.
Da hun i 1942 dro til Oslo for å starte på den tekniske utdanninga ble arbeidet med den illegale pressa fulltids beskjeftigelse. Nå hadde hun knyttet seg til den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen, og ble leder for oppbygginga av Norges Kommunistiske Partis kvinneapparat i hovedstaden.[2] Fra 1942 til 1943 var Aanjesen redaktør for NKPs illegale avis Den norske kvinne.[3]
Arbeidet var farlig, og i 1942 holdt Aanjesen på å bli lokket i en av Henry Rinnans feller. Kommunistene hadde sendt henne til Trondheim for å ta kontakt med «motstandsmannen Olav Whist» - en av Rinnans falske identiteter. Takket være hennes forsiktighet avdekket man at «Whists» leilighet var en Gestapo benyttet, og avslørte på den måten Rinnans planer.
I 1944 oppholdt Aanjesen seg i NKPs sentralforlegning i Øystre Slidre i Valdres-fjellene da tyskerne slo til mot basen. De gjennomførte en storaksjon mot kommunistene, med fire tusen soldater og fly i operasjonen «Almenrausch». Eli Aanjesen og Bergliot Løiten (senere Egge) var ute for å lete etter en kamerat som ikke hadde kommet tilbake etter å ha gått ut for å hente mat. De oppdaget brått at stedet krydde av tyskere, og ble begge arrestert.
Aanjesen ble sendt til Grini. Hennes forsøk på å spille uskyldig ble torpedert av en norsk angiver, som kjente henne igjen fra skoletiden. Han forsikret tyskerne om at hun var «ivrig kommunist» - til tross for at hun som skolejente hadde vært AUFer. Aanjesen slapp først ut ved frigjøringen.
Fra 1945 til 1949 var hun aktiv i NKP. Hun ble valgt til partisekretær og arbeidet ved partikontoret. Hennes daværende mann Arne Taraldsen var tegner for NKPs avis Friheten. I januar 1950 var imidlertid Eli Aanjesen blant dem som ble ekskludert fra partiet i det dramatiske Furubotn-oppgjøret.
Hun arbeidet fram til 1954 som kasserer i Ungdommens Selvbyggerlag, før hun som godt voksen begynte på lærerskolen. I 1963 ble hun pedagogisk veileder i Oslo-skolen. Fra 1971 var Aanjesen rektor på Smedstua skole i Groruddalen.
Etter at hun ble ekskludert fra NKP meldte hun seg aldri inn i noe parti, men var aktiv på venstresiden. Aanjesen var engasjert i arbeidet mot atomvåpen og mot norsk medlemskap i EEC/EU.
Referanser rediger
- ^ Side 99. Torgrim Titlestad: Brev til Josef Stalin, Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger 2003
- ^ Side 377, Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
- ^ Side 43. Hans Luihn: Den frie hemmelige pressen, Nasjonalbiblioteket (1999) ISBN 82-7965-010-5
Eksterne lenker rediger