Ejnar Hertzsprung
Ejnar Hertzsprung (1873–1967) var en dansk astronom. Hertzsprung og Henry Norris Russell fant rundt 1910, uavhengig av hverandre, ut at stjerner med samme temperatur kunne ha forskjellig luminositet, og la dermed grunnlaget for Hertzsprung-Russell-diagrammet. Hertzsprung ble innvalgt som representant av Kungliga Vetenskapsakademien i 1935.
| Ejnar Hertzsprung | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. okt. 1873[1][2][3][4] Frederiksberg | ||
| Død | 21. okt. 1967[1][2][3][4] (94 år) Roskilde | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, kjemiker, universitetslærer | ||
| Doktorgrads- veileder | Wilhelm Ostwald (first doctoral advisor) Hans E. Lau (second doctoral advisor) Karl Schwarzschild (third doctoral advisor) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Royal Astronomical Societys gullmedalje (1929) Bruce-medaljen (1937)[5] Honorary doctor of the University of Toulouse (1949)[6] Æresdoktor ved Sorbonne (1949)[7] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Leiden Georg-August-Universität Göttingen Universitetet i Leiden (1920–) (del av: Faculteit der Wiskunde en Natuurwetenschappen, verv eller stilling: Dutch extraordinary professor)[8] Universitetet i Leiden (1935–1944) (verv eller stilling: Dutch ordinary professor)[8] | ||
| Fagfelt | Astronomi | ||
| Doktorgrads- studenter | 9 oppføringer
Willem Jacob Luyten (1921)[9]
Gerard Kuiper (1933)[10] Pieter Oosterhoff (1933)[11] Hendrik van Gent (1932)[12] Aernout de Sitter (1936)[13] Adriaan Wesselink (1938)[14] Lukas Plaut (1939)[15] Jacobus Gijsbertus Ferwerda[16] Willem Christiaan Martin[16] | ||
| Kjent for | Oppdager av asteroider Hertzsprung-Russell-diagram | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn og utdannelse
redigerEjnar Hertzsprung var sønn av direktør i Statsanstalten for Livsforsikring, Severin Hertzsprung og hustru Henriette født Frost. Han ble student fra Metropolitanskolen i 1892, cand.polyt. med spesiale som kjemiingeniør i 1898 og var kjemiker i Sankt Petersburg 1899-1901. Han studerte deretter på professor Wilhelm Ostwalds laboratorium i Leipzig i 1901.
Karriere
redigerHan ble ekstraordinær professor i astronomi ved Universitetet i Göttingen i 1909, observator ved Astrophysikalisches Observatorium i Potsdam samme år og utnevnt til adjunktdirektør i astrofysikk ved observatoriet i Leiden i 1919. Han var ekstraordinær professor ved universitetet sammesteds årene 1920-1944 og direktør for observatoriet i Leiden fra 1935. Hertzsprungs banebrytende forskning innenfor astronomi.
I 1905 offentliggjorde Hertzsprung artikkelen Zur Strahlung der Sterne,[17] desverre i det – astronomisk-faglig sett – obskure tidsskrift «Zeitschrift für Wissenschaftliche Photographie, Photophysik und Photochemie» (nr. 3, s. 429-442), hvori Hertzsprung oppstilte sine observasjoner og resultater i tabellform, ikke i et diagram.
De viktigste resultater i denne artikkel er som følger:
- Stjerner i de «sene» spektralklasser G, K og M er splittet i to grupper med hver deres lysstyrke.
- De lyssterke røde stjerner må være meget store.
- Det lille antallrøde kjempestjerner (betegnelsen er ikke Hertzsprungs) viser, at disse stjerner utvikler seg hurtig.
- Hertzsprung antar at en stjernes absolutte lysstyrke og spektrum må være innbyrdes avhengige.
Etterfølgende offentliggjorde Ejnar Hertzsprung i 1907 artikkelen «Zur Bestimmung der photographischen Sterngrössen», hvori han blant annet foreslo en metode til å bestemme stjerners avstander ut fra deres spektre. Likeledes i 1907 offentliggjorde han «Zur Strahlung der Sterne. II».[18]
I 1910 hadde den amerikanske astronom Henry Norris Russell, uavhengig av Hertzsprung, gjort lignende observasjoner og hadde oppstilt disse i et diagram.
Etter Ejnar Hertzsprungs besøk i USA i samme år utarbeidet de i fellesskap to diagrammer over de åpne stjernehoper Hyadene og Pleiadene,[19] som ble offentliggjort i 1911 i «Publikationen des Astrophysikalischen Observatorium zu Potsdam», 1911, Nr. 63. Russell fikk utgitt et mer generelt diagram – visstnok i samarbeid med Hertzsprung – i en artikkel i Nature (92, s.252, 1914)
På forslag fra den danske astronom Bengt Strömgren fikk det kombinerte diagram i 1933 betegnelsen Hertzsprung-Russell-diagrammet.
Hertzsprung-Russell-diagrammet har siden offentliggjørelsen vært et av de viktigste hjelpemidler innenfor astronomi og astrofysikk. Det er så essensielt for den astronomiske vitenskap, at hvis man finner en bok om astronomi uten Hertzsprung-Russell-diagrammet, er den nesten sikkert fra før 1920.
Utvalg av Hertzsprungs øvrige forskning
redigerI 1913 bestemte Hertzsprung, ved hjelp av stjerner av typen delta Cephei variabel (som har et presist forhold mellom absolutt lysstyrke og periode), avstanden til Den lille magellanske sky, en dverggalakse som (visstnok) kretser om vår egen galakse Melkeveien, og som ses på den sørlige stjernehimmel. Dette var den første avstandsbestemmelse til et objekt utenfor vår egen galakse.
Ejnar Hertzsprung oppdaget to asteroider, begge mens han var i Johannesburg; den ene (den 7. juli 1924) 1702 Kalahari, den annen (den 25 september 1929) er Amor-asteroiden 1627 Ivar. Asteroiden 1693 Hertzsprung er oppkalt etter ham.
I alt offentliggjorde Ejnar Hertzsprung 212 artikler.[20]
Litteratur
rediger- Dieter B. Herrmann: Ejnar Hertzsprung. Pionier der Sternforschung, Springer, Berlin u. a. 1994. ISBN 3-540-57688-6.
- Ejnar Hertzsprung, 1873–1967. Leiden, Boston, Köln: Brill. 1999. s. 460–463.
Referanser
rediger- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Ejnar Hertzsprung», CTHS person-ID 119397[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26227[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25254[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Ejnar_Hertzsprung[Hentet fra Wikidata]
- ^ phys-astro.sonoma.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, «RENTRÉE SOLENNELLE DE L'UNIVERSITÉ et remises de diplômes de docteur honoris causa», side(r) 12, utgitt 28. november 1949[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 1696, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Zur Strahlung der Sterne, I – av Ejnar Hertzsprung». Arkivert fra originalen 11. desember 2011. Besøkt 20. mai 2008.
- ^ «Zur Strahlung der Sterne, II – af Ejnar Hertzsprung». Arkivert fra originalen 11. desember 2011. Besøkt 20. mai 2008.
- ^ «Hertzsprung og Russells fælles diagrammer». Arkivert fra originalen 14. juni 2007. Besøkt 20. mai 2008.
- ^ Oversikt over 210 av Hertzsprungs verker fra Astronomy Database
