Einar Johannessen
Einar Johan Johannessen (født 9. april 1926 i Halden, død 13. januar 2016 i Elverum) var en norsk veterinær og programleder som ble kjent som Norges første formidler av riksdekkende helseopplysning gjennom NRK TV. Johannessen arbeidet i NRK radio fra 1950-tallet, og senere i NRK TV. Han hadde kun korte avbrekk fra arbeidet i NRK frem til han gikk av med pensjon i 1993.
| Einar Johannessen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1926 Halden | ||
| Død | 13. jan. 2016 (89 år) Elverum | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, veterinær, lærer | ||
| Utdannet ved | Veterinærhøgskolen Oslo lærerhøgskole | ||
| Utdannelse | Cand.med.vet, lærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Lytterprisen (1976) | ||
Yrkesliv rediger
Johannessen arbeidet i fem år som journalist i Smaalenenes Amtstidende. Han tok examen artium i 1947 og avla eksamen ved Oslo Lærerhøyskole i 1953,[1] og arbeidet i to år som lærer. Han hadde også deltidsjobber i NRK. Blant annet arbeidet han i Dagsrevyen og som kanalvert. Han tok så utdannelse ved Norges veterinærhøgskole og ble cand.med.vet. i 1962. Han arbeidet deretter i fire år som vitenskapelig assistent og som lærer ved Veterinærhøgskolen.[2]
I 1966 ble han ansatt i NRK og ble ankermann i Dagsrevyen.[2] Etter ett år flyttet han over til Opplysningsavdelingen,[1] hvor han arbeidet med populærvitenskapelige programmer, og særlig med programmer om medisinske temaer. Han ble ofte kalt «TV-legen». Johannessens mest kjente programserie var magasinprogrammet Fra medisinsk forskning og praksis og Medisinsk magasin. Disse programmene spente over et stort antall temaer - alt fra relativt hverdagslige plager som tatt opp med fagpersonell til reportasjer fra og forklaringer av store inngrep som for eksempel hjertetransplantasjon. 1972–1973 hadde han permisjon fra NRK TV og var assisterende redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.[3] I 1977 ble han tildelt Riksmålsprisen, Norsk Lytterforenings ærespris.[4] I 1980 ble han utnevnt til «Årets TV-navn» av ukebladet Se og Hørs lesere.[5]
Det var arbeidet i NRK som gjorde ham kjent for store deler av den norske befolkningen, og han var i mange år meget hyppig å se både på skjermen og i aviser og ukeblader. Selv om han for det meste arbeidet med helserelaterte temaer, laget han også programinnslag om kulturbegivenheter og musikk.[trenger referanse] Han var dessuten programleder for debattprogrammer og enkelte innsamlingsaksjoner.
Til tross for sin grunnutdannelse som veterinær var hans spesialisering og forskningsarbeid mer konsentrert om menneskehelse.
Han hadde i sine medisinske programmer en seriøs og formell fremtoning og opptreden på skjermen,[trenger referanse] og var blant de siste som holdt på De-formene og bruk av titler. Dette særpreget førte blant annet til at han ble parodiert av Trond Kirkvaag i KLM.[6]
Johannessen var i perioden 1981-1982 generalsekretær i WWF Norge.
I 1986 oppstod en kontrovers forbundet med hans stilling i NRK.[trenger referanse] Siden august 1986 hadde han fått utbetalt 3000 kroner månedlig av Kreftforeningen. Det ble deretter klart at dette var mot NRKs regler for bijobber.[7] I januar 1987 fant NRKs styre, med Halvor Stenstadvold som formann, at Johannessen hadde brutt reglene. Han mistet tittelen som programsekretær, og fikk lavere lønn. Han ble også suspendert fra å presentere TV-programmer i ett år.[8] I juli fant Kulturdepartementet (som NRKs eier) at dette var en ulovlig avgjørelse.[9] NRKs styre opprettholdt imidlertid sin avgjørelse i to separate styrevedtak, henholdsvis i august og i november.[10][11] I april 1988 omgjorde Kulturdepartemenetets styrets avgjørelse.[12]
Mens han var suspendert arbeidet Johannessen for Apotekernes Fællesindkjøp.[12] Etter at han kom tilbake erklærte kringkastingssjef Bjartmar Gjerde at han likevel ikke ville komme på luften. I november 1988 søkte Johannessen om jobb ved distriktskontoret i Hedmark.[13] Gjerde forlot deretter sin stilling og i januar 1989 opptrådte Johannessen igjen i TV-programmer.[14]
Familie rediger
Hans mor var tysk. Johannessen var gift to ganger, og var i hele sitt voksne liv frem til 1983 bosatt i Oslo. Etter han gikk av med pensjon i 1993, bodde han sammen med sin kone Gudrun Spangen (gift 1980, død 14. januar 2014) på Løten og senere i Elverum i Hedmark.
Priser, utmerkelser rediger
- Riksmålsforbundets lytterpris, tildelt av Riksmålsforbundet i 1976
- «Årets TV-navn», tildelt av Se og Hør i 1980
Referanser rediger
- ^ a b «Siste dagsrevy i går». Verdens Gang (norsk). 1. desember 1967. s. 26.
- ^ a b «Einar Johannessen 75 år 9. april». Norwegian News Agency. 21. mars 2001.
- ^ Talen, Bjørn (14. februar 1987). «Lærer for livet». Aftenposten (norsk). s. 7.
- ^ «Fagmann med klart språk». Verdens Gang. 20. oktober 1977. s. 36.
- ^ «Frøya med Årets TV-navn for femte gang». Hitra-Frøya. 22. desember 2009. s. 13.
- ^ KLM: SKAI-TV - Episode 3/6: Sport Og Dill på Youtube
- ^ «Johannessen beklager». Verdens Gang. 12. desember 1986. s. 8.
- ^ Kristiansen, Stein K. (29. januar 1987). «TV-lege sparket». Verdens Gang. s. 6.
- ^ Faltin, Tine (8. juli 1987). «Vedtak om "TV-legen" underkjent». Aftenposten. s. 40.
- ^ Goldsack, Leslie (25. august 1987). «Straffen mot "TV-legen" blir opprettholdt». Aftenposten. s. 26.
- ^ «NRK opprettholder karantenen av TV-legen». Norwegian News Agency. 21. november 1987.
- ^ a b Bjørhovde, Hilde (22. april 1988). «"TV-legen" får oppreisning». Aftenposten. s. 4.
- ^ Gjørlihagen, Alf (10. november 1988). «Søker jobb i distriktsradio». Verdens Gang. s. 40.
- ^ Moe, Ivar (12. januar 1989). «Einar Johannessen inn fra kulden». Verdens Gang. s. 42.