Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Buskerud fylke.

Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.[1]

Folk på Æiker (Eiker) er æikværinger (eikværinger).

Et eksempel på dialekten er "De lå æin hæLv kæLv i æLva å fLaut".

Særtrekk rediger

Eiker-dialekta ligger i målføregruppen «Midt-østlandsk» med innslag av «Vikværsk» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:[1][2][3][4]

Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner rediger

  • tjukk L – som i foLk, gåL (skrives gård)
  • kløyvd infinitiv, dvs. noen infinitivsformer ender på -a og noen ender på -e, f.eks. å komma, å flyge
  • hankjønnsord har bøyningsmønster som i en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane og -ere, -est i gradbøying av adjektiv
  • intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i et hus – huset – huser – husene
  • jamvekt i substantiv – for eksempel i æin slea, en dråpa. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
  • preposisjonen gjennom erstattes med mellomeikværinger kjører mellom Drammen[1], går mellom døra, mellom skauen og mellom livet.
  • spørreordet hvem erstatter hvilken/hvilket i mange sammenhenger: hvem tog skal vi ta , hvem side leste du det på

Dialektord og uttrykk rediger

  • i stedet for fot/føtter brukes nederst i beina[1]
  • i stede for å løpe fLyr vi
  • Mårran, meddan og ettermeddan eller eftan: morgen, middag og ettermiddag
  • Værra og gjørra: være og gjøre[5]
  • BæLmørt eller bekmørt: helt mørkt ute (mørkt som bek)
  • Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser[1]
  • Å mævle: å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet)
  • Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen
  • Å hevLe seg: du sklir, men klarer å ta deg inn før du detter
  • Å lesa i avisa: lese avisa
  • SLøkk lyse: slå av lyset
  • I morra: i morgen
  • HøLjer ner: regner kraftig
  • Speller ny (helt ny)
  • Æi rake (en rake)
  • Æi kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring)
  • På varastyr: ha litt ekstra i bakhånd
  • Æi hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis
  • Å være fulkint: utspekulert, en luring

Uttale på stedsnavn rediger

Ordeksempler på Eiker-dialekt rediger

Ord i parentes er standard østnorsk.

  • Aksla (skulderen)
  • Apal (epletre)
  • Arbe, ærbe (arbeid)
  • Atal (ekkel)
  • Bannan (banan)
  • Bein (rett)
  • Beinste (korteste)
  • Beinvei (snarvei)
  • Bennsin (bensin)
  • Bikkje (hund)
  • Bilane (bilene)
  • Bjønn (bjørn)
  • BLeik (blek)
  • Bole (bordet)
  • Brei (bred)
  • Brølløpp (bryllup)
  • Brøst (bryst)
  • Bærj (berg)
  • Bærje (redde)
  • Bånn (bunn)
  • Dass (toalett)
  • Datt, Detta (falt, falle)
  • Dems (deres)
  • Drekke (drikke)
  • DæL (dal)
  • Dønn (helt, aldeles, absolutt)
  • Eta (spise)
  • FLaut (fløt)
  • FLøtt (flytt)
  • FoLk (mennesker, personer)
  • FoLka (folkene, menskene)
  • FævvL (fugl)
  • Førr (førti)
  • GaffaL (gaffel)
  • GåL (gård)
  • Gjæle (gjerde)
  • Grass (gress)
  • GøLv (gulv)
  • HæLv (halv)
  • Hau (haug)
  • Himmærn (himmelen)
  • Hjemmat (hjem)
  • Hu, henner, a (hun)
  • Hue (hode)
  • Huse (huske)
  • Hutre (fryse)
  • Hæle (orke)
  • Hælj (helg)
  • Hærs (hals)
  • Hæsse (hesje)
  • Høgge (hugge)
  • HøL (hull)
  • Hønn (horn)
  • Jæle (gjerde)
  • Jørra (gjøre)
  • Kar (mann)
  • Kaffi (kaffe)
  • Kjærka (kirken)
  • Klea (klærne)
  • KLeije (klø)
  • KæLv (kalv)
  • Lauv (løv)
  • Løst (lyst)
  • Me (med)
  • MjæLk (melk)
  • MjøL (mel)
  • Neggu (neimen)
  • Pelle (plukke)
  • Plæv (plog)
  • Potitt (potet)
  • Pælme (kaste)
  • Ska (skal)
  • Skrall (litt syk)
  • Skjul (uthus)
  • Sia (siden)
  • Stega (stige)
  • StjæLa (stjele)
  • Stønn (stund)
  • SykkaL (sykkel)
  • SæLan (selen)
  • Sætra (seteren)
  • Såva (sove)
  • Tel (til)
  • Ti (tid)
  • Tjue (tyve)
  • Tor (av)
  • Trøkke (dytte/trykke)
  • TæLa (tele)
  • Påk (kjepp) avkappet stykke av en gren, brukes til for eksempel å gjete kuer
  • Påsa (pose)
  • Usel (ekkel)
  • VæLa (verden)
  • Værra (være)
  • Vønn (vånd)
  • Vårs (oss)
  • ÆLj (elg)
  • ÆLva (elven)
  • Æske (eske)
  • Ævve, ævva (øye, øynene)
  • Åffårno? (hva da?)
  • Åffer (hvorfor)
  • ÅkkLe (ankel)
  • ÅLbåga (albue)
  • Åmm (ovn)
  • Åssen (hvordan)

[6]

Sang på eiker-dialekt rediger

Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet Hjemmat tel Eiker hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Kristiansen, Nina (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 28. desember 2020. «Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.» 
  2. ^ Svein Jørgen Temte. «Talemål i Krokstadelva». Eikerbygda.files.wordpress. 
  3. ^ Reidar Firing (1979). «Dialekta på Øvre Eiker». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Øvre Eiker kulturvernnemnd. Besøkt 28. desember 2020. 
  4. ^ «Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 28. desember 2020. 
  5. ^ redaktør, Nina Kristiansen ansvarlig; forskning.no (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 12. mars 2021. 
  6. ^ «Heia Drammen by Amedia Kreativ - Issuu». issuu.com (engelsk). Besøkt 29. mars 2022.