Eiker-dialekta

Eiker-dialekta er ei dialekt som snakkes i Eiker-bygdene i Buskerud fylke.

Som mange andre dialekter er den i ferd med å dø ut, fordi man slutter å bruke de spesielle dialekt-ordene.^[1]

Folk på Æiker (Eiker) er æikværinger (eikværinger).

Et eksempel på dialekten er "De lå æin hæLv kæLv i æLva å fLaut".

Særtrekk rediger

Eiker-dialekta ligger i målføregruppen «Midt-østlandsk» med innslag av «Vikværsk» («viksk»). Dialekta kjennetegnes blant annet av følgende trekk:^[1]^[2]^[3]^[4]

Uttale, bøyningsmønstre, preposisjoner rediger

tjukk L – som i foLk, gåL (skrives gård)
kløyvd infinitiv, dvs. noen infinitivsformer ender på -a og noen ender på -e, f.eks. å komma, å flyge
hankjønnsord har bøyningsmønster som i en hest – hesten – hestær – hestane, ongær; ongane, guttane, lærerane og -ere, -est i gradbøying av adjektiv
intetkjønnsord kan få flertallsendelser, som i et hus – huset – huser – husene
jamvekt i substantiv – for eksempel i æin slea, en dråpa. Trykket havner gjerne på første stavelse, i likhet med andre dialekter på Østlandet og mange andre steder i landet.
preposisjonen gjennom erstattes med mellom – eikværinger kjører mellom Drammen^[1], går mellom døra, mellom skauen og mellom livet.
spørreordet hvem erstatter hvilken/hvilket i mange sammenhenger: hvem tog skal vi ta , hvem side leste du det på

Dialektord og uttrykk rediger

i stedet for fot/føtter brukes nederst i beina^[1]
i stede for å løpe fLyr vi
Mårran, meddan og ettermeddan eller eftan: morgen, middag og ettermiddag
Værra og gjørra: være og gjøre^[5]
BæLmørt eller bekmørt: helt mørkt ute (mørkt som bek)
Å snakke i et merrasig: å snakke mye og uten pauser^[1]
Å mævle: å spise bare det beste (spise bare pålegget og ikke brødet)
Å skromle: å skumre: i skromlinga: i skumringen
Å hevLe seg: du sklir, men klarer å ta deg inn før du detter
Å lesa i avisa: lese avisa
SLøkk lyse: slå av lyset
I morra: i morgen
HøLjer ner: regner kraftig
Speller ny (helt ny)
Æi rake (en rake)
Æi kjærring: er ei gift kone eller ei gammal dame (ikke noe negativt å værra kjærring)
På varastyr: ha litt ekstra i bakhånd
Æi hinketakke: steinen eller pucken man kaster når man hopper paradis
Å være fulkint: utspekulert, en luring

Uttale på stedsnavn rediger

Burru
Darrbu
Høkksun eller i nyere tid Håkksun
KråkkstæLva eller i nyere tid KråkkstaæLva
Lerbærr
Lossmon
MjøndaLn
SkåsæLva
Steinbærr
SoLbæræLva
Vestfåssn

Ordeksempler på Eiker-dialekt rediger

Ord i parentes er standard østnorsk.

Aksla (skulderen)
Apal (epletre)
Arbe, ærbe (arbeid)
Atal (ekkel)
Bannan (banan)
Bein (rett)
Beinste (korteste)
Beinvei (snarvei)
Bennsin (bensin)
Bikkje (hund)
Bilane (bilene)
Bjønn (bjørn)
BLeik (blek)
Bole (bordet)
Brei (bred)
Brølløpp (bryllup)
Brøst (bryst)
Bærj (berg)
Bærje (redde)
Bånn (bunn)
Dass (toalett)
Datt, Detta (falt, falle)
Dems (deres)
Drekke (drikke)
DæL (dal)
Dønn (helt, aldeles, absolutt)
Eta (spise)
FLaut (fløt)
FLøtt (flytt)
FoLk (mennesker, personer)
FoLka (folkene, menskene)
FævvL (fugl)
Førr (førti)
GaffaL (gaffel)
GåL (gård)
Gjæle (gjerde)
Grass (gress)
GøLv (gulv)
HæLv (halv)
Hau (haug)
Himmærn (himmelen)
Hjemmat (hjem)
Hu, henner, a (hun)
Hue (hode)
Huse (huske)
Hutre (fryse)
Hæle (orke)
Hælj (helg)
Hærs (hals)
Hæsse (hesje)
Høgge (hugge)
HøL (hull)
Hønn (horn)
Jæle (gjerde)
Jørra (gjøre)
Kar (mann)
Kaffi (kaffe)
Kjærka (kirken)
Klea (klærne)
KLeije (klø)
KæLv (kalv)
Lauv (løv)
Løst (lyst)
Me (med)
MjæLk (melk)
MjøL (mel)
Neggu (neimen)
Pelle (plukke)
Plæv (plog)
Potitt (potet)
Pælme (kaste)
Ska (skal)
Skrall (litt syk)
Skjul (uthus)
Sia (siden)
Stega (stige)
StjæLa (stjele)
Stønn (stund)
SykkaL (sykkel)
SæLan (selen)
Sætra (seteren)
Såva (sove)
Tel (til)
Ti (tid)
Tjue (tyve)
Tor (av)
Trøkke (dytte/trykke)
TæLa (tele)
Påk (kjepp) avkappet stykke av en gren, brukes til for eksempel å gjete kuer
Påsa (pose)
Usel (ekkel)
VæLa (verden)
Værra (være)
Vønn (vånd)
Vårs (oss)
ÆLj (elg)
ÆLva (elven)
Æske (eske)
Ævve, ævva (øye, øynene)
Åffårno? (hva da?)
Åffer (hvorfor)
ÅkkLe (ankel)
ÅLbåga (albue)
Åmm (ovn)
Åssen (hvordan)

^[6]

Sang på eiker-dialekt rediger

Olav Aas har i 2021 gitt ut albumet Hjemmat tel Eiker hvor han synger på eiker-dialekt, det var et oppdrag fra Drammen og Eiker Mållag.

Se også rediger

Referanser rediger

^ ^a ^b ^c ^d ^e Kristiansen, Nina (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 28. desember 2020. «Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.»
^ Svein Jørgen Temte. «Talemål i Krokstadelva». Eikerbygda.files.wordpress.
^ Reidar Firing (1979). «Dialekta på Øvre Eiker». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Øvre Eiker kulturvernnemnd. Besøkt 28. desember 2020.
^ «Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 28. desember 2020.
^ redaktør, Nina Kristiansen ansvarlig; forskning.no (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 12. mars 2021.
^ «Heia Drammen by Amedia Kreativ - Issuu». issuu.com (engelsk). Besøkt 29. mars 2022.

[:0-1] Kristiansen, Nina (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 28. desember 2020. «Folk trudde jeg var fra Toten, Moss eller en raddis som faket a-endinger. Men det jeg snakka var eikværing, ei dialekt fra Nedre og Øvre Eiker.»

[2] Svein Jørgen Temte. «Talemål i Krokstadelva». Eikerbygda.files.wordpress.

[3] Reidar Firing (1979). «Dialekta på Øvre Eiker». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Øvre Eiker kulturvernnemnd. Besøkt 28. desember 2020.

[4] «Eikerdialekta. Hedvig Krekling forteller». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 28. desember 2020.

[5] redaktør, Nina Kristiansen ansvarlig; forskning.no (14. februar 2014). «Dialekta som forsvant». forskning.no (norsk). Besøkt 12. mars 2021.

[6] «Heia Drammen by Amedia Kreativ - Issuu». issuu.com (engelsk). Besøkt 29. mars 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]