Wikipedia

Edsger Dijkstra

nederlandsk matematiker, fysiker, informatiker og ingeniør

Edsger Wybe Dijkstra (født 11. mai 1930 i Rotterdam i Nederland, død 6. august 2002 i Nuenen) var en nederlandsk fysiker og informatiker. Han var med på å grunnlegge informatikk som vitenskap.

Edsger Dijkstra
FødtEdsger Wybe Dijkstra
11. mai 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rotterdam (Nederland)[5][6]
Død6. aug. 2002[1][2][7][8]Rediger på Wikidata (72 år)
Nuenen (Nederland)[9][6][10]
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, informatiker, ingeniør, universitetslærer, naturviter Rediger på Wikidata
EmbeteProfessor i informatikk
Utdannet vedUniversitetet i Leiden (1948–1956) (studieretning: fysikk, matematikk)[6]
Gymnasium Erasmianum (–1948)[6]
Universitetet i Amsterdam (1956–1959) (akademisk grad: ph.d., studieretning: informatikk)[11][6]
University of Cambridge (1951–1951) (field of training: programmering)[11]
Doktorgrads-
veileder		Adriaan van Wijngaarden (1959)[12]
EktefelleMaria C. Debets[13][14]
NasjonalitetKongeriket Nederlandene[6]
Medlem avKoninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
American Academy of Arts and Sciences
Association for Computing Machinery
Utmerkelser
7 oppføringer
Turing-prisen (1972)[6]
ACM Fellow (1994)[15]
Dijkstra Prize (2002)[16][17]
Harry H. Goode Memorial Award (1974)[18][19]
Fellow of the British Computer Society (1971)[16]
Computer Pioneer Award (1982)[20]
C&C-prisen (2002)
ArbeidsstedTechnische Universiteit Eindhoven, University of Texas at Austin
FagfeltInformatikk
UtdannelseHovedfag i teoretisk fysikk (Universitetet i Leiden)
Doktorgrad ved Universitetet i Amsterdam
Doktorgrads-
studenter
7 oppføringer
Nico Habermann (1967)[21]
Martin Rem (1976)[22]
David Andrew Naumann (1992)[22]
Jan L.A. van de Snepscheut (1983)[22]
Antonetta Johanna Maria van Gasteren (1988)[22]
Jan Tijmen Udding (1984)[22]
Cornelis Hemerik (1984)[22]
Kjent forDijkstras algoritme, semaforer, Dining philosophers problem, ALGOL m.fl.
Edsger Dijkstra på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

I 1945 begynte Edsger Dijkstra på Universitetet i Leiden, der han studerte teoretisk fysikk. Sommeren 1951 lærte han seg programmering på et sommerkurs. Han begynte å arbeide deltid for Det matematiske senter i Amsterdam i mars 1952, noe som gjorde ham enda mer interessert i programmering. Edsger tok sin grad i fysikk så raskt som mulig, og konsentrerte seg deretter om programmeringen.

Karriere rediger

I 1973 fikk Edsger Dijkstra en forskerstilling ved Burroughs Corporation i USA. Han mottok Turingprisen i 1972. Han flyttet til Austin i Texas i 1984. Samme år fikk han en stilling på universitetet i Austin i informatikkavdelingen. Denne stillingen beholdt han inntil han gikk av med pensjon i 2000.

Vitenskapelige resultater rediger

I 1956 utarbeidet Edsger Dijkstra en algoritme for å finne korteste veier fra et utgangspunkt til alle andre knutepunkter i en retningsbestemt graf. Algoritmen er kjent som Dijkstras algoritme. I 1960-årene begynte han å bruke ideen om gjensidig utelukkelse i kommunikasjonen mellom en datamaskin og dens tastatur. Denne teknikken er brukt i stort sett alle CPUer og RAM-moduler, siden IBM begynte å bruke den i 1964.

Senere formulerte og løste han problemet med de spisende filosofer, som viser hva som skjer når mange programmer skal dele få ressurser. Han var videre med på å designe programmeringsspråket ALGOL, som var et av de første høynivåprogrammeringsspråkene.

Edsger Dijkstras mest kjente uttalelse er tittelen på artikkelen «Go To Statement Considered Harmful» («Go To-instruksjoner betraktes som skadelig»).[23] Dijkstras budskap var at det er vanskelig å beholde oversikten i programmer som bruker kommandoer av typen «gå til sted-i-programmet», og det er dermed større risiko for at de inneholder feil.

Gjennom hele sin karriere som forsker produserte Dijkstra nummererte notater om sine ideer og resultater. Disse er senere blitt kjent som EWD-dokumenter. Notatene ble distribuert som fotokopier, og kopier av kopier, som en type vitenskapelige kjedebrev.

Kjente sitater rediger

  • «En test kan påvise tilstedeværelsen av feil i et program; aldri deres fravær.»
  • «Å spørre om en datamaskin kan tenke er som å spørre om ubåter kan svømme.»
  • «Informatikk handler ikke mer om datamaskiner enn astronomi handler om teleskoper.»

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edsger Wybe Dijkstra, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dijkstra-edsger-wybe[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KNAW Past Members, oppført som Edsger Wybe Dijkstra, KNAW past member ID PE00004832, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Edsger W. Dijkstra, SNAC Ark-ID w6475hq0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g amturing.acm.org, besøkt 5. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Biografisch Portaal, «Edsger Wybe Dijkstra», Biografisch Portaal number 10020011[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edsger-Dijkstra[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ GND-ID 139688641[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 45747, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.cwi.nl, besøkt 17. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.cs.utexas.edu, besøkt 17. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ web.archive.org, besøkt 17. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b amturing.acm.org, besøkt 17. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.podc.org, besøkt 17. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.computer.org, besøkt 17. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.cs.utexas.edu, besøkt 17. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ amturing.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ a b c d e f Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 45747[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Dijkstra, Edsger (1968). «Go To Statement Considered Harmful» (PDF). Communications of the ACM. 11 (3): 147–148. doi:10.1145/362929.362947. «The unbridled use of the go to statement has as an immediate consequence that it becomes terribly hard to find a meaningful set of coordinates in which to describe the process progress. ... The go to statement as it stands is just too primitive, it is too much an invitation to make a mess of one's program.» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edsger_Dijkstra&oldid=23159064»