Dypstat

Dypstat eller dyp stat (etter engelsk deep state, etter tyrkisk derin devlet) er en type statsstyring som består av et potensielt hemmelig og uautorisert nettverk av maktpersoner og samfunnskrefter som virker uavhengig av statens politiske ledelse og som har sin egen agenda og mål.^{[trenger referanse]} Betegnelsen oppstod i Tyrkia, men er særlig kjent fra «Den dype staten i USA», en konspirasjonsteori som antyder at samarbeid og kameraderi i det politiske systemet utgjør en «skjult stat» som ikke er kontrollert av den demokratisk valgte regjeringen. Andre har beskrevet Den dype staten som de delene av statsforvaltningen der offentligheten ikke umiddelbart har innsyn.

I populær bruk bærer «Den dype staten» overveiende negative konnotasjoner, men det betyr ikke at det samme gjelder i vitenskapelig forståelse. Omfanget av mulige anvendelser av begrepet er det samme som for skyggeregjering.

Begrepet «dyp stat» kan vise til:^{[trenger referanse]}

• planer for en nødsituasjonsregjering som tar over i tilfelle en katastrofe
• en regjering som drives av:
  • et ikkevalgt byråkrati eller en gren innen sikkerhetstjenestene
  • en «stat i staten» eller «dyp stat» har flere eksempler
    • Den dype stat i Tyrkia
    • Den dype stat i USA (konspirasjonsteori)
• en «skyggeregjering» eller en hemmelig regjering

Potensielle kilder for dyp stat-organisasjon omfatter kriminelle elementer blant organer i staten, slik som de væpnede styrker eller offentlige myndigheter (etterretningsorganer, politiet, hemmelig politi, administrative organer og offentlige byråkrati). En dyp stat kan også ta form av fastlåste karriere-embetsmenn som handler i en ikke-konspiratorisk skjønnsmessig måte til å fremme deres handlefrihet eller offentlig gode. Noen ganger kan dette være i strid med gjeldende politiske administrasjonen. Hensikten med en dyp stat kan omfatte kontinuitet for staten selv, jobbsikkerhet, forbedret makt og myndighet, og jakten på ideologisk eller programtekniske mål. Den dype staten kan operere i opposisjon til de folkevalgtes dagsorden ved å hindre, gjøre motstand mot, og sabotere etablerte regler, vilkår og direktiver.^{[trenger referanse]}

«En stat i staten»

Uttrykket «en stat i staten» er eldre enn begrepet «dyp stat», men brukes til en viss grad om samme fenomen. Historisk sett betegner «en stat i staten» en situasjon der den eller de som egentlig er satt til å lede, for eksempel gjennom et demokratisk valg, ikke er de som egentlig bestemmer – fordi det finnes noen som over tid og systematisk overstyrer den formelle ledelsen, uten nødvendigvis å ha til hensikt å undergrave den formelle ledelsens makt og status. Begrepet «den dype staten» refererer mer til en skjult organisasjon som søker å manipulere den offentlige stat.

Etymologi og historisk bruk

Det moderne konseptet av en dyp stat er forbundet med Tyrkia - et antatt hemmelig nettverk av militære offiserer og deres sivile allierte som prøver å bevare den sekulære statsforvaltning basert på ideer av Mustafa Kemal Atatürk fra 1923. Lignende ideer er eldre. Det greske språket κράτος ἐν κράτει, (kratos no kratei) ble senere vedtatt i Latin - som imperium i imperio eller status i statu).

I det syttende og attende århundre gikk den politiske debatten rundt separasjon av kirke og stat, ofte kretset rundt den oppfatning at Kirken kan bli til en slags stat i Staten hvis dette ikke hindres av de folkevalgte.

I begynnelsen av det 20. århundre, ble den dype staten også brukt til å referere til statseide selskaper eller private selskaper som handler uavhengig av regulatoriske eller statlig kontroll.

Vitenskapelig forståelse

Innen samfunnsvitenskap generelt og statsvitenskap spesielt, skiller forskere mellom Positivisme («hva») og normativisme («hva som bør være»). Fordi statsvitenskap tar for seg temaer som er iboende politiske og ofte kontroversielle, er dette skillet mellom «hva er» (positiv) og «hva som bør være» (normative) – viktig fordi det gjør at ulike mennesker med ulikt foretrukket verdensbilde skal drøfte årsaker, arbeidsmåter og effekter av politikk og sosiale strukturer. Dermed, mens lesere kan være uenige i den normative kvaliteter av «deep state» (dvs. om det er bra eller dårlig), er det fortsatt mulig å studere positive kvaliteter (dvs. dens opprinnelse og effekter) uten å kreve en normativ vurdering.^{[trenger referanse]}

Eksempler

Den såkalte «Meyer-affæren» i 1978 er et brukbart eksempel på «dyp stat» i Norge. Ved en ren tilfeldighet ble den topphemmelige Stay Behind-gruppen avslørt dette året. En «skyggehær», med base i en staselig villa midt i Oslo var bygget opp bak ryggen til Stortinget, og uten politisk styring og kontroll – og med tette bånd til de mektige etterretningsorganisasjonene CIA og MI6.

Se også

• Deep State (film)
• Operasjon Gladio (også kalt «Stay Behind»)

Eksterne lenker

• Ekko : Hva er Deep State, og har vi det her i Norge? NRK Radio, 14. september 2018. Besøkt 24. april 2021.