Positivismen var en av de mest betydningsfulle filosofiske retningene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hovedtrekket ved positivistiske filosofier er vektleggingen av «kjensgjerninger» (positive fakta) og avvisningen av «metafysiske spekulasjoner». Sammen med metafysikken ble også begrep som årsak/virkning og mål/mening avvist; disse skulle erstattes av rent faktabaserte beskrivelser av korrelasjoner mellom hendelser. Målet var blant annet å forklare alle enkeltfenomener gjennom lovmessigheter, og derved å forene alle vitenskapene til en enhet. Noen positivister lette for eksempel etter vitenskapelige lover som styrer samfunnet på samme måte som lovene vi finner i fysikken.

Bakgrunn

rediger

Det er flere beslektede strømninger som har betegnet seg selv som positivistiske. I tillegg kommer flere ubeslektede strømninger som utenforstående har referert til som positivistiske. Således kan man skille mellom minst tre ulike varianter av positivisme.

I tillegg har enkelte filosofer benyttet et enda videre begrep av «positivisme». Max Horkheimer kritiserte f.eks. også Max Webers tese om verdifrihet (dvs. at normer og verdier ikke kan avledes av empiriske kjensgjerninger), som positivistisk. Et så vidt definert begrep av «positivisme» omfatter imidlertid også strømninger som eksplisitt har tatt avstand fra den klassiske positivismen, empiriokritisismen og logiske empirismen (f.eks. Karl Poppers kritiske rasjonalisme; jf. positivismestriden).

Rettspositivisme

rediger

Den rettsfilosofiske positivismen holder seg til den positive rett, det vil si den rett som til enhver tid faktisk gjelder. Dette i motsetning til den naturrettslige tankegang som anerkjenner visse prinsipper for å ha høyere rang enn all annen rett og som derfor ikke kan endres, for eksempel menneskerettigheter.

Se også

rediger

Kilder

rediger
  • H.R. Ganslandt og M. Carrier (1995). «Positivismus (historisch)». I J. Mittelstraß. Enzyklopädie Philosophie und Wissenschaftstheorie. Band 3. Stuttgart: Metzler. s. 301–303. 
  • F. Kambartel (1995). «Positivismus (systematisch)». I J. Mittelstraß. Enzyklopädie Philosophie und Wissenschaftstheorie. Band 3. Stuttgart: Metzler. s. 303–304. 
  • B. Plé (1999). «Positivismus». I H.J. Sandkühler. Enzyklopädie Philosophie. Hamburg: Meiner. s. 1289–1292.