Dvergbjørkspinner

sommerfuglart

Dvergbjørkspinner (Eriogaster arbusculae) er en sommerfugl som tilhører familien ekte spinnere (Lasiocampidae). De kortlivede, voksne sommerfuglene flyr i snøsmeltingen da områdene de lever i er svært vanskelig fremkommelige, så man møter dem meget sjelden. Derimot har mange fjellvandrere lagt merke til larvene, som lager store, hvite, teltlignende spinn av silkedvergbjørk. Larvene sitter ofte oppe på dette spinnet og soler seg.

Dvergbjørkspinner
Dvergbjørkspinner (larver) på Kvamsfjell ved Møsvatn
Nomenklatur
Eriogaster arbusculae
Freyer, 1849
Populærnavn
dvergbjørkspinner
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieEkte spinnere
UnderfamilieLasiocampinae
Økologi
Habitat: heier med dvergbjørk i fjellet
Utbredelse: Alpene og fjellene i Skandinavia

Utseende rediger

En middelsstor (vingespenn 29 – 39 mm), tettbygd, rødbrun spinner. Den er meget lik bjørkespinneren (Eriogaster lanestris) men er litt mer rødlig på fargen. De to artene finnes ikke i nærheten av hverandre i Norden så man kan bestemme dem sikkert ut fra tilholdsstedet. Hodet er nokså bredt, kroppen kort, tykk og tett hårete. Hannens antenner er minst så lange som halve forvingene, og fjærformede. Hunnens antenner er smalt fjærformede, kraftigere enn hos de fleste andre spinnerhunner. Den tykke og sylindriske bakkroppen ender i en hårdusk. Hos hunnen er disse hårene tette og ullaktige (analull). Vingene er små sammenlignet med kroppen, tynt skjellkledt og delvis gjennomsiktige. De har et smalt, bølgete, lyst tverrbånd omtrent midt i vingen, dette er utydelig i bakvingen, dessuten har forvingen en lys flekk ved roten og en trekantet, lys flekk midt i vingen. Larven er svart med gulhvite flekker og små puter av tett, oransje hår, dessuten med sparsomme, lange, lyse hår. Den ligner sterkt på bjørkespinnerens larve, men putene av oransje hår er mindre.

Levevis rediger

Larvene lever først og fremst på dvergbjørk (Betula nana), men kan også spise molte (Rubus chaemamorus), blåbær (Vaccinium myrtillus), blokkebær (Vaccinium uliginosum) og ulike vier-arter (Salix spp.). De hvite spinnene er synlig på langs avstand, og larvene bruker mye tid på å sitte og sole seg oppe på spinnene. Når de går ut for å spise, legger de etter seg et spor av silke, som de kan følge tilbake til spinnet. Når de er fullvoksne, kan de krype opptil 100 meter på leting etter en brukbar plass for å spinne en kokong og forvandle seg til puppe. Noen ganger kan man finne svært mange kokonger sammen. De fleste puppene klekkes ikke året etter at de forpuppet seg, men ligger gjerne over 2-3 år. Dette medfører at bestandene kan svinge svært mye – noen år finnes det ikke voksne spinnere i det hele tatt, andre år er de svært tallrike. Når puppen klekkes, skjer dette få dager etter at kokongen smeltet fram fra snøen. Dette gjør at spinnernes flygetid blir i snøsmeltingen, gjerne i mai. De lever bare en kort tid og flyr i tillegg bare en halvtime eller så i skumringen hver kveld. Når hunnen har paret seg, legger hun ca. 250 egg på en kvist av dvergbjørk, helst ute på en myr eller i annet fuktig lende. Hun dekker eggene med analullen fra bakkroppsspissen sin, og dør snart etterpå.

Utbredelse rediger

Dvergbjørkspinneren forekommer bare i Europa, i to områder. En sørlig forkomest er i Alpene, en nordlig i fjellområdene i det sentrale Skandinavia. Larvene er enkelte år meget vanlige på Hardangervidda, men bestanden svinger sterkt fra år til år. Den finnes fra tregrensen opp til ca. 1300 meter over havet.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Autoritetsdata