Dvergarve
Dvergarve (Arenaria humifusa) er en liten fjellplante i nellikfamilien.
| Dvergarve | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Arenaria humifusa Wahlenb. | |||
| Populærnavn | |||
| dvergarve[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Nellikfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard:  VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | kalkrikt berg og grus | ||
| Utbredelse: | nordlige strøk på begge sider av Atlanterhavet | ||
Den er en lav, flerårig urt som er 1–3 cm høy. Dvergarve vokser i små tuer med utløpere som etter hvert danner matter. Bladene er elliptiske, glatte og 3–4 mm lange. Blomstene er hvite, 5–6 mm, med blekt purpurrøde pollenknapper. Arten vokser på fuktig kalkholdig og baserik grunn.
Dvergarve har en amfiatlantisk utbredelse; det vil si at den finnes i nordlige strøk på begge sider av Atlanterhavet. Arten forekommer i Canada, Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige og på Fiskerhalvøya i Russland. På det norske fastlandet er dvergarve funnet noen få steder fra Hattfjelldal til Nordkapp, og arten regnes til de nordlige unisentriske fjellplantene.
Utbredelsen gjør at mange botanikere har ment at dvergarve har overlevd istiden i lokale refugier. Molekylærgenetiske studier har stort sett bidratt med argumenter mot denne såkalte overvintringsteorien. I 2011 ble det likevel publisert en artikkel der det hevdes at dvergarve må ha overlevd siste istid i refugier på Øst-Grønland eller Svalbard.[4]
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av dvergarve Arenaria humifusa som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av dvergarve Arenaria humifusa for Svalbard» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
- ^ K.B. Westergaard m.fl. (2011). «Glacial survival may matter after all: nunatak signatures in the rare European populations of two west-arctic species». Mol. Ecol. 20 (2): 376–393. ISSN 1365-294X. doi:10.1111/j.1365-294X.2010.04928.x.
Kilder rediger
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 82–83. ISBN 82-512-0355-4.
- Dvergarve i Artsdatabanken. Besøkt 30. april 2016.
- «Grusnarv». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 30. april 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) dvergarve i Encyclopedia of Life
- (en) dvergarve i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dvergarve hos Artsdatabanken
- (sv) dvergarve hos Dyntaxa
- (en) dvergarve hos ITIS
- (en) dvergarve hos NCBI
- (en) dvergarve hos Panarctic Flora
- (en) dvergarve hos The International Plant Names Index
- (en) dvergarve hos Tropicos
