Wikipedia

Dhammacakkappavattana sutta

Dhammacakkappavattana sutta (pāḷi; singalesisk: ධම්මචක්ක පවත්තන සූත්‍රය/ දම්සක් පැවතුම් සුතුර, sanskrit: धर्मचक्रप्रवर्तनसूत्र dharmacakrapravartana sūtra) eller «sūtraen om å sette dharmas hjul i bevegelse» er en hellig tekst i buddhismen.

Buddha sitter på en løvetrone, føttene støttes av en dobbel lotus. Hendene foran brystet er i dharmachakramudra, som knyttes til prekenen i dåhjortparken i Isipatana.
Foto: Pymouss

I pāḷikanonen til theravādaskolen finnes det to versjoner av teksten: Den ene befinner seg i mahavagga («den store seksjon») 1.6 i khandhaka i vinaya pitaka. Den andre befinner seg i samyuttanikaya 56.11 innenfor sutta pitaka.

Den tibetanske og den kinesiske buddhistiske kanon har også bevart andre varianter av teksten fra de tidlige buddhistiske skolene sarvāstivāda, mūlasarvâstivāda, mahīśāsaka, dharmaguptaka, mahāsāṃghika og lokottaravāda.

Teksten utgir seg for å være prekenen i dåhjortparken i Isipatana i Sarnath. Prekenen skal ha blitt holdt i juli, på fullmånedagen Āsāḷha Pūjā, i måneden Āṣāḍha (22. juni - 22. juli).

Dette var den første preken som ble gitt av Gautama Buddha, syv uker etter hans «opplysning» under fikentreet i Bodh Gaya. Hovedemnet er de fire edle sannheter, men teksten introduserer også konseptene om middelveien (majjhimāpaṭipadā), forgjengelighet (anicca) og avhengig opprinnelse (paṭiccasamuppāda).

Hans publikum bestod av fem asketer som hadde vært hans tidligere ledsagere: Kondañña, Assaji, Bhaddiya, Vappa og Mahānāma.

Etymologi rediger

Dhamma (pāḷi) eller dharma (sanskrit) kan bety mange ting; under oppmerksomt nærvær refererer dhamma til «mentale objekter» (se Satipatthana sutta). I denne sammenheng refererer det til Buddha's lære eller «sannhet» som fører til ens frigjøring fra lidelse. Cakka (pāḷi) eller cakra (sanskrit) betyr «hjul». Dhammacakka betyr «dharmas hjul» og refererer til den edle åttedelte veien. Pavattana (pāḷi) betyr «å snu», «å rulle» eller «å sette i bevegelse».

Varianter rediger

Det er kjent fjorten parallelle varianter av sūtraen i forskjellige tekstsamlinger. Variantene har delvis tilhørt forskjellige deler av de tidlige buddhistiske skolene: [1][2]

 
Buddha holder sin første preken om de fire edle sannheter overfor en gruppe på fem munker. Bilde fra Chedi Traiphop Traimongkhon tempelet i Hatyai
Foto: Ānandajoti Bhikkhu (3 juli 2013)
  • To theravādaversjoner i saṃyuttanikāya (SN 56.11) og i khandhaka (Vin Kd 1.6)
  • En tredje theravādaversjon i Kangyur i den tibetanske buddhistiske kanon (Toh. 31) [3]
  • En versjon av sarvāstivāda i Kangyur (Toh. 337) [4]
  • To andre versjoner av sarvāstivāda i den kinesiske buddhistiske kanon. Den ene er i oversettelsen av saṃyuktâgama sūtra (Taisho 99, 雜阿含經, zá āhán jīng)[5], den andre er innbakt i «de ti resitasjoners vinaya» (Taisho 1435, 十誦律, shísòng lǜ). [6]
  • To versjoner av mūlasarvâstivāda, en oversettelse av sūtraen (Taisho 110, 佛說三轉法輪經 fóshuō sān zhuǎnfǎlún jīng)[7] og en annen oversettelse innbakt i mūlasarvâstivāda vinaya kṣudrakavastu (Taisho 1451, 根本說一切有部毘奈耶雜事, gēnběn shuō yīqiè yǒubù pínàiyé záshì) [8]
  • En versjon av mahīśāsaka i deres «femdelte vinaya til mahīśāsaka» (Taisho 1421, 彌沙塞部和醯五分律 míshāsāibù héxì wǔfēnlǜ).[9] Den ble oversatt til fransk av Andrè Bareau (1921-1993) i 1963. [10]
  • En versjon av dharmaguptaka i deres «firedelte vinaya» (Taisho 1428, 四分律 sìfēnlǜ). [11] Den ble oversatt til fransk av Bareau i 1963. [12]
  • To versjoner som finnes i ekōttarāgama (增一阿含經, zēngyī āhán jīng) av mahāsāṃghika (Taisho 125).[13] Begge versjonene ble oversatt av Bhikkhu Analayo (f. 1962) i 2013. [2]
  • En versjon fra lokottaravāda i mahāvastu som kun finnes på sanskrit [14]
  • En versjon finnes i Catuṣpariṣatsūtra [15][16]

Versjonen i pāḷikanonen rediger

Nedenfor har vi gjengitt en av de to versjonene i pāḷikanonen, nemlig samyuttanikaya 56.11 innenfor sutta pitaka. Teksten er basert på en oversettelse av Bhikku Țhānnisaro.[17]

 Jeg har hørt at ved en anledning bodde Den velsignede Ene i nærheten av Vārāṇasī i dåhjortparken ved Isipatana. Der henvendte han seg til gruppen på fem munker: [17] 

 Der er to ytterpunkter som den som har gått fremover (pravrajyā) ikke skal gi etter for. Hvilke to? Det er det [ytterpunktet] som er hengitt til sensuell nytelse med referanse til sensuelle objekter: Det primitive, vulgære, allminnelige, gemene, uproduktive, og det [ytterpunktet] som er hengitt til selvmedlidenhet: det smertefulle, vulgære og uproduktive. Å unngå begge disse ytterpunkter er middelveien som erkjennes av Tathāgata. Den produserer klart syn. Den produserer innsikt. Den fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvåkning og til ikke-tilknytning.[17] 

 Og hva er middelveien (majjhimāpaṭipadā) som erkjennes av Tathāgata, og som produserer klart syn, som produserer innsikt, som fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvåkning og til ikke-tilknytning? Det er nettopp denne edle åttedelte veien: Rett syn, rett intensjon, rett tale, rett handling, rett levevis, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er middelveien som erkjennes av Tathāgata, og som produserer klart syn, som produserer innsikt, som fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvåkning og til ikke-tilknytning.[17] 

 Nå er dette, munker, den edle sannheten om lidelse (dukkha): Fødsel er lidelse, aldring er lidelse, døden er lidelse; Sorg, klage, smerte, nød og fortvilelse er lidelse; Tilknytning til det uelskede er lidelse, separasjon fra den elskede er lidelse, å ikke få det som er ønsket er lidelse. Kort sagt, de fem klamrende aggregatene (kandhas) er lidelse.[17] 

 Og nå er dette, munker, den edle sannheten om lidelsens opphør: Falmingen og opphøret som ikke etterlater seg rester, forsakelsen, avståelsen, frigjørelsen og å slippe taket i selve begjæret [etter det som gir lidelse].[17] 

 Og dette, munker, er den edle sannheten om veien av praksis, som fører til lidelsens opphør: Og det er nettopp denne edle åttedelte veien — korrekt syn, korrekt beslutning, korrekt tale, korrekt handling, korrekt levemåte, korrekte bestrebelser, korrekt oppmerksomt nærvær, korrekt konsenstrasjon (samādhi).[17] 

 Syner oppstod, innsikt oppstod, dømmekraft oppstod, kunnskap oppstod, opplysning oppstod i meg med hensyn til ting som aldri før var hørt: ‘Dette er den edle sannheten om lidelsen’, ‘Denne edle sannheten om lidelsen skal forstås’, ‘Denne edle sannheten om lidelsen har blitt forstått’.[17] 

 Syner oppstod, innsikt oppstod, dømmekraft oppstod, kunnskap oppstod, opplysning oppstod i meg med hensyn til ting som aldri før var hørt: ‘Dette er den edle sannheten om lidelsens opprinnelse’, ‘Dette er den edle sannheten om hvordan lidelsens årsaker oppheves’, ‘Dette er den edle sannheten om hvordan lidelsens årsaker har blitt opphevet’.[17] 

 Syner oppstod, innsikt oppstod, dømmekraft oppstod, kunnskap oppstod, opplysning oppstod i meg med hensyn til ting som aldri før var hørt: ‘Dette er den edle sannheten om lidelsens opphør’, ‘Denne edle sannheten om lidelsens opphør må bli forstått’, ‘Denne edle sannheten om lidelsens opphør har blitt fprstått’.[17] 

 Syner oppstod, innsikt oppstod, dømmekraft oppstod, kunnskap oppstod, opplysning oppstod i meg med hensyn til ting som aldri før var hørt: ‘Dette er den edle sannheten om veien av praksis som fører til lidelsens opphør’, ‘Denne edle sannheten om veien av praksis som leder til lidelsens opphør må bli utviklet’, ‘Denne edle sannheten om veien av praksis som leder til lidelsens opphør har blitt utviklet’.[17] 

 Og munker, så lenge som dette — min trerunders, tolv gangers permutasjon angående disse fire edle sannheter som de har kommet til å være — ikke var rene, kunne jeg ikke hevde å være direkte oppvåknet til den sanne selvoppvåkning som er uten sammenligning i kosmos med dets devaer, māraer og brahmāer, i denne generasjonen med sine kontemplative praktiserende og brahmaner, med sine kongelige og vanlige folk. Men så snart som dette — min trerunders, tolv gangers permutasjon angående disse fire edle sannheter som de har kommet til å være — virkelig var rene, da kunne jeg hevde å være direkte oppvåknet til den sanne selvoppvåkning som er uten sammenligning i kosmos med dets devaer, māraer og brahmāer, i denne generasjonen med sine kontemplative praktiserende og brahmaner, med sine kongelige og vanlige folk. Kunnskap og syner oppstod i meg: ‘Uprovosert er min frigjørelse. Dette er den siste fødsel. Det er nå ingen videre tilbliven.’ [17] 

 Dette er hva den Velsignede Ene sa. Tilfreds frydet gruppen på fem munker seg over Den Velsignedes ord. Og mens denne forklaringen ble gitt, oppstod hos den ærverdige Kondañña det støvløse, rustfrie Dhamma-øyet: Hva som er gjenstand for opprinnelse, er gjenstand for opphør. [17] 

 Og da Den velsignede Ene hadde satt Dhammas hjul i bevegelse, skrek jordens devaer ut: “Nær Vārāṇasī, i dåhjortparken i Isipatana, har Den velsignede Ene satt i bevegelse det usammenlignbare Dhammas hjul som ikke kan bli stoppet av kontemplative praktiserende, brahmaner, deva, māra, brahmā eller av noen andre i kosmos.” Og da de hørte jord-devaenes rop, tok devaene av de fire store konger opp ropet, og devaene av de 33, devaene av timene, de tilfredse devaene, devaene som gleder seg over skapelsen, devaene som utøver makt over andres skaperverk. Devaene i Brahmā’s følge tok opp ropet: “Nær Vārāṇasī, i dåhjortparken i Isipatana, har Den velsignede Ene satt i bevegelse det usammenlignbare Dhammas hjul som ikke kan bli stoppet av kontemplative praktiserende, brahmaner, deva, māra, brahmā eller av noen andre i kosmos.” [17] 

 Så i dette øyeblikk, under disse omstendigheter, skjøt ropet rett opp til Brahmā -verdenene. Og dette titusenfoldige kosmos sitret og dirret og skalv, mens en mektig og umålelig utstråling dukket opp i kosmos, og overgikk glansen fra gudene.[17] 

 Og da utbrøt Den velsignede Ene: “Så du vet virkelig, Kondañña? Så du vet virkelig?” Og dette er hvordan den ærværdige Kondañña fikk navnet Añña-Kondañña—Kondañña som vet.[17] 

Versjonene i ekōttarāgama rediger

Versjonene i ekōttarāgama (增一阿含經, zēngyī āhán jīng) er kun bevart på kinesisk. De befinner seg i Taishō shinshū daizōkyō (bind 2, tekst nr 125)[18][19] og stammer fra den tidlige skolen mahāsāṃghika. Ekōttarāgama betyr «numeriske foredrag» og tilsvarer Anguttaranikaya i pāḷikanonen.

Den første versjonen nevner avvisningen av de to ytterligheter, på samme måte som ariyapariyesanā sūtra i madhyama āgama. Men den nevner ikke de fire edle sannheter. Dette er blitt tolket av Andrè Bareau dit hen at skribentene enten ikke var klar over de fire edle sannheter eller at de nektet å ta dem i betrakting.[20]

I 2013 oversatte Bhikkhu Analayo begge versjonene til engelsk. Den første versjonen lyder:[21]

 Dette har jeg hørt. Ved en anledning var Buddha i Vārāṇasī i dåhjortparken, [oppholdsstedet] til seerne. Der sa Den velsignede Ene til munkene: [22] 

 Det er disse to ting som den som trener på veien ikke burde være involvert i. Hva er disse to tingene? De er: Tilstanden av å være tilknyttet sensuelle gleder og deres nytelse som er laverestående, og tilstanden til hverdagsmennesket; og alle disse [selvpåførte] lidelser med deres mangfoldige irritasjoner. Dette er anerkjent som de to tingene som ens trening på veien ikke bør være involvert i.[22] 

 Og ved å ha forlatt disse to tingene på denne måte, har jeg selv oppnådd den aller viktigste veien som fører til oppnåelsen av full oppvåkning, til oppståelsen av visjoner [593c], til oppnåelsen av kunnskap, [hvorigjennom] sinnet oppnår ettergivenhet, oppnår de gjennomtrengende innsikter, oppnår fruktene av eneboerskap, og oppnår Nirvāṇa.[23] 

 Hva er den aller viktigste veien som fører til oppnåelsen av full oppvåkning, til oppståelsen av visjoner, til oppnåelsen av kunnskap, [hvorigjennom] sinnet oppnår ettergivenhet, oppnår de gjennomtrengende innsikter, oppnår fruktene av eneboerskap, og oppnår Nirvāṇa? Det er den edle åttedelte veien, nemlig rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevis, rette bestrebelser, rett oppmerksomt nærvær og rett konsentrasjon—dette er regnet som veien som jeg har oppnådd.[23] 

 Jeg har nå oppnådd rett oppvåkning som har vekket visjoner, vekket kunnskap, sinnet har oppnådd ettergivenhet, oppnådd de gjennomtrengende innsikter, oppnådd fruktene av eneboerskap,og strekker meg nå mot Nirvāṇa. Munker, dere burde trene på denne måten, forkaste de ovenfor [nevnte] to ting og kultivere denne viktige veien. Munker, dere burde utøve denne veien.[23] 

 Munkene som hadde hørt hva Buddha hadde sagt, ble deretter glade og mottok det respektfullt.[23] 

Andrè Bareau begår metodologiske feil ved at han ikke tar hensyn til den andre versjonen i ekōttarāgama.[24]

Referanser rediger

  1. ^ Analayo 2012
  2. ^ a b Analayo 2013
  3. ^ Padmakara 31
  4. ^ Padmakara 337
  5. ^ T02N0099 雜阿含經
  6. ^ T23N1435 十誦律, 448b13-449a7
  7. ^ T02N0110 佛說三轉法輪經
  8. ^ T24N1451 根本說一切有部毘奈耶雜事, 292a29-c15
  9. ^ T22N1421 彌沙塞部和醯五分律, 104b23-105a02
  10. ^ Bareau 1963, s. 174f
  11. ^ T22N1428 四分律, 787c28-788c07
  12. ^ Bareau 1963, s. 175-177
  13. ^ T02N0125 增一阿含經
  14. ^ Ānandajoti 2023
  15. ^ Sujato
  16. ^ Waldschmidt 1957
  17. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Thannisaro
  18. ^ T02N0125 增一阿含經, 593b24-593c10
  19. ^ T02N0125 增一阿含經, 619a8-619b19
  20. ^ Bareau 1963, s. 181
  21. ^ Analayo 2013, side 10-11
  22. ^ a b Analayo 2013, side 10
  23. ^ a b c d Analayo 2013, side 11
  24. ^ Schmithausen 1981, side 202, note 11

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dhammacakkappavattana_sutta&oldid=23883696»