Mulasarvastivada

Mūlasarvāstivāda (sanskrit, tradisjonell kinesisk: 根本說一切有部, pinyin: Gēnběn shuō yīqièyǒu bù), ordrett «rot-sarvāstivāda», var en av de tidlige buddhistiske skolene i India. Deres opprinnelse og deres forhold til skolen sarvāstivāda forblir fortsatt stort sett uklart.

Klosterordenen til mūlasarvāstivāda, og dens klosterregler, har levd videre i tibetansk buddhisme. De bar røde kapper, og fikk stor innflytelse på skolene nyingma, sakya og kagyü, som bærer røde kapper den dag idag.

MūlasarvāstivādavinayaRediger

Klosterreglene i ulike skolerRediger

Utdypende artikkel: Vinaya

Det var betydelig divergens i detaljene omkring klosterreglene hos de tidlige buddhistiske skolene, og derfor er den bevarte litteraturen hos de forskjellige skolene svært forskjellig.[1] Theravādaskolens klosterregler er bevart i vinaya pitaka i pālikanonen.[1][2] I den kinesiske buddhistiske kanon finnes klosterreglene fra fem av de tidlige buddhistiske skolene:[1][2]

Klosterreglene til Dharmaguptaka og Theravāda er de som ligger nærmest opp til hverandre, og mahīśāsakaskolens vinaya er nært beslektet med dharmaguptakavinaya.[2]

Den kinesiske oversettelsenRediger

I årene 703–710 e.Kr. foretok Yìjìng (義淨, 635–713) en oversettelse av teksten til kinesisk.

Tekst nr Tittel Andre oversettelser Tripitaka Koreana m.m. Oversetter Bokruller/
etui
T23N1442[3] Detaljert forklaring av vinaya
(Mūlasarvāstivāda) vinayavibhaṅga
根本說一切有部毘奈耶
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē
근본설일체유부비나야
Geunbon seorilcheyubu binaeya
こんぽんせついっさいうぶびなや
Konpon setsuissaiubu binaya
22 K0891[4]
038 H0960
N1118
Yìjìng Bind 685
[1–5] 甘 315
Bind 686
[6–10] 甘 315
Bind 687
[11–15] 棠 316
Bind 688
[16–20] 棠 316
Bind 689
[21–25] 去 317
Bind 690
[26–30] 去 317
Bind 691
[31–35] 而 318
Bind 692
[36–40] 而 318
Bind 693
[41–45] 益 319
Bind 694
[46–50] 益 319
T23N1443[5] Detaljert forklaring av vinaya for nonner
(Mūlasarvāstivāda) bhikṣuṇīvinayavibhaṅga
根本說一切有部芯芻尼毘奈耶
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pichúní pínàiyē
근본설일체유부필추니비내야
Geunbon seorilcheyubu piljuni binaeya
こんぽんせついっさいうぶひっしゅにびなや
Konpon setsuissaiubu bisshuni binaya
22 K0892[6]
038 H0961
N1124
Yìjìng Bind 695
[1–5] 詠 320
Bind 696
[6–10] 詠 320
Bind 697
[11–15] 樂 321
Bind 698
[16–20] 樂 321

«Analyse av vinaya» (vinayavibhaṅga) tilsvarer tekst # 3 i den tibetanske oversettelsen, og består av 50 bokruller. Teksten ble oversatt av Yìjìng i «sūtraenes oversettelseshall» (翻經院, fān jīng yuàn) i klosteret Dà-jiàn-fú (大薦福寺, dà-jiàn-fú sì) i det 4. året av Jǐnglóng (景龍) – i året 710 e.Kr., under Tangdynastiet.[4]

Teksten fokuserer på 249 klosterregler for munker. Oversetteren Yìjìng merket seg at teksten bærer sterke likheter med «vinaya i ti resitasjoner» (十誦羯磨比丘要用, shísòng lǜ) som tilhørte skolen sarvāstivāda. Det er likevel ikke den samme vinayateksten.[7]

Teksten tar i bruk en omfattende mahāyānaterminologi og benytter esoteriske og tantriske trylleformularer. På dette punkt avviker den både fra «vinaya i ti resitasjoner», såvel som fra «vinaya i fire deler» (四分律, sìfēn lǜ) fra skolen dharmaguptaka. Den er således en typisk blanding mellom lærdommer fra de tidlige buddhistiske skolene og mahāyānaskolen, noe som var typisk for området Nālandā i det østlige India.[7]

Klosterreglene i TibetRediger

Klosterreglene (vinaya) til mūlasarvāstivāda er bevart i Kangyur (བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur) i den tibetanske buddhistiske kanon. Disse klosterreglene utgjør første seksjon av Kangyur, og denne seksjonen bærer kort og godt tittelen vinaya eller ‘dul ba (འདུལ་བ།). Tekstsamlingen er også omtalt som «skrifter om klosterregler, tilhørende den første [dreining av] hjulet [av Buddhas ord]» (འཁོར་​ལོ་​དང་​པོར་​གཏོགས་​པ་​འདུལ་​བ་​ལུང་​གི་​སྐོར།, 'khor lo dang por gtogs pa 'dul ba lung gi skor).[8]

Klosterreglene fordeler seg på syv eller åtte tekster som ble oversatt i det første tiår av 800-tallet av tibetaneren Palgyi Lhünpo, Jinamitra fra Kashmir, Vidyākaraprabha fra India, Sarvajñadeva fra Kashmir, Dharmākara fra Kashmir og den tibetanske buddhisten Chokro Lüi Gyaltsen. Originaltekstene var etter alt å dømme på sanskrit. Oversettelsen ble finlest og redigert av Vidyākaraprabha og tibetaneren Kawa Paltsek.[1][8]

Disse tekstene omfatter klosterreglene, deres historie og kommentarer til dem. De inneholder også detaljer om alle reglene for munker, nonner og kvinnelige noviser, såvel som for lekmenn (upāsakas) og lekkvinner (upāsikās). De inneholder en rikdom av detaljer om historien, biografiene og fortellende nedtegnelser som viser hvordan hver enkelt regel oppstod. Tekstenes historiske og kulturelle materiale har paralleller til en betraktelig mengde med sūtra'er, avadānaer og andre verker og avsnitt i Kangyur, og dette utgjør nesten en kanonisk litteratur i seg selv.[1]

Vinayatekstene til andre buddhistiske skoler enn mūlasarvāstivāda finnes ikke i tibetansk oversettelse, og de synes heller ikke å ha eksistert i Tibet. Mens de lærde strides om hvorvidt mūlasarvāstivāda var en egen skole, som var adskilte seg fra sarvāstivāda, så er det et faktum at klosterreglene til mūlasarvāstivāda utgjorde en distinkt litterær sjanger. Denne litteraturen er mange ganger lengre enn noen av de andre fire vinayasamlinger som finnes på kinesisk.[1]

Tekstsamlingen består av syv eller åtte tekster (Toh. 1–7a) som fyller de 13 første bind i Derge Kangyur og Narthang Kangyur (se nedenfor).[9] De er arrangerte i «de fire klasser med vinayatekster» (འདུལ་བ་ལུང་སྡེ་བཞི་, 'dul ba lung sde bzhi): Grunnlaget for vinaya (Toh. 1), analyse av vinaya (Toh. 2–5), seksjon med mindre spørsmål om vinaya (Toh. 6) og fremtredende beretning om disiplin (Toh. 7–7a).[8][1]

Vinayavastu: «Seksjoner om vinaya»Rediger

Den første av «de fire klasser med vinayatekster» består av teksten Vinayavastu (འདུལ་བ་གཞི་, ‘dul ba gzhi) eller «seksjoner om vinaya». I Dergé Kangyur opptar denne teksten de fire første bindene, og den er inndelt i 17 kapitler eller seksjoner (vastu, tibetansk: གཞི, gzhi). Hver enkelt seksjon handler om et spesielt aspekt av klosterlivet.[1][10] Teksten tilsvarer Theravādaskolens og pāḷikanonens khandhaka, som er andre del av vinaya pitaka; sistnevnte består av 22 seksjoner eller kapitler.[11]

Både khandhaka og vinayavastu omhandler det buddhistiske felleskapets ritualer, formelle prosedyrer, og disiplinære tiltak som sørger for orden og sosial koherens. Begge tekstene gir detaljer om klær, mat, husly og medisiner blant munkene og nonnene. Vinayavibhaṅga, som er den andre klassen med vinayatekster, beskriver på sin side eder og regler som styrer den enkeltes individuelle adferd. Den sistnevnte tilsvarer sūtravibhaṅga i pāḷikanonen.[1]

Omkring 80% av teksten er bevart på sanskrit i Gilgitmanuskriptene. Også sanskritversjonen består av 17 seksjoner.[1][2]

Den kinesiske oversettelsenRediger

 
Avbilding av Yìjìng (義淨, 635–713) som buddhistisk pilegrim under utstillingen «Kedatuan Sriwijaya» i november 2017. National Museum of Indonesia, Jakarta, Indonesia.

I årene 700–711 e.Kr – fra det 1. året av Jiǔ shì (久視) til det 2. året av Jǐng yún (景雲), foretok Yìjìng (義淨, 635–713) en oversettelse av Vinayavastu til kinesisk. De fire første kapitlene bærer tittelen Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē chūjiā shì (根本說一切有部毘奈耶出家事). På koreansk heter de Geunbon seorilche yubu binaya chulga sa (근본설일체유부비나야출가사), og på japansk er tittelen konpon setsuissaiubu binayashu ke (こんぽんせついっさいうぶびなやしゅっけじ).[12][13][14][15]

Femte kapittel har tittelen gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē yào shì (根本說一切有部毘奈耶藥事), på koreansk geunbon seorilche yubu binaya yak sa (근본설일체유부비나야약사) og på japansk konpon setsuisaiubu yaku ji (こんぽんせついっさいうぶやくじ).[16]

Sjette kapittel har tittelen gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē jié chǐ nà yī shì (根本説一切有部毘奈耶羯恥那衣事), på koreansk geunbon seorilche yubu binayagal chinau isa (근본설일체유부비나야갈치나의사) og på japansk konpon setsuisaiubu binayaka chinae ji (こんぽんせついっさいうぶびなやかっちなえじ).[17]

Syvende kapittel har tittelen gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē pò sēng shì (根本説一切有部毘奈耶破僧事), på koreansk geunbon seorilche yubu binaya pa seung sa (근본설일체유부비나야파승사) og på japansk konpon setsuisaiubu binaya ha sō ji (こんぽんせついっさいうぶびなやはそうじ).[18]

I Taishō shinshū daizōkyō (大正新修大藏經) eller «tripiṭaka publisert under Taishōperioden», ofte forkortet Taishō (大正), befinner den seg i bind 23 og 24 som tekstene nr 1444–1450. Bind 22–24 utgjør «vinaya-avdelingen» (律部, lùbù).[12][13][14][15][16][17][18]

I bokformen av Tripiṭaka Koreana befinner den seg i bind 37 som tekstene nr 1389–1395. Vi har også oppgitt bind, bokruller og etui i den xylografiske utgaven fra 1236–1251 som oppbevares i tempelet Haeinsa (해인사).

I den nyere Peking-utgaven Zhōnghuá dàzángjīng (大日本續藏經) befinner den seg i bind 39 som tekstene nr 966–971.[12][13][14][15][16][17][18]

I katalogen som ble publisert av Bunyiu Nanjio (1849–1927) i 1883, omtales syvende kapittel som tekst nr 1123; de øvrige kapitlene er fraværende.[19] De seks første kapitlene finnes i tekstsamlingen Dainippon zokuzōkyō (大日本續藏經, forkortet som Zokuzōkyō eller 卍), mens det syvende er fraværende.[12][13][14][15][16][17][18]

Oversettelsen har syv kapitler, som tilsvarer kapitlene 1–4, 6, 8 og 17 i den tibetanske versjonen. Den tibetanske oversettelsen er således mer komplett enn den kinesiske. I den kinesiske buddhistiske kanon er kapitlene presentert som syv adskilte tekster.[12][13][14][15][16][17][18]

Tekst nr Tittel Tripitaka Koreana m.m. Bokruller/
etui
T23N1444 [12] 根本說一切有部毘奈耶出家事
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē chūjiā shì
[Toh. 1.1 Pravrajyāvastu]
37 K1391
039 H0967
卍 002, side 1
Bind 1145
[1–4] 綺 553
T23N1445 [13] 根本說一切有部毘奈耶出家事
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē chūjiā shì
[Toh. 1.2 Poṣadhavastu]
37 K1392
039 H0968
卍 002, side 44
Bind 1146
[1] 綺 553
T23N1446 [14] 根本說一切有部毘奈耶出家事
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē chūjiā shì
[Toh. 1-3 Pravāraṇāvastu]
37 K1393
039 H0969
卍 002, side 51
Bind 1146
[1] 綺 553
T23N1447 [15] 根本說一切有部毘奈耶出家事
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē chūjiā shì
[Toh. 1-4 Varṣāvastu]
37 K1394
039 H0970
卍 002, side 59
Bind 1146
[1] 綺 553
T24N1448 [16] 根本說一切有部毘奈耶藥事
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē yào shì
[Toh. 1-8 Kaṭhinavastu]
37 K1389
039 H0965
卍 001, side 805
Bind 1137
[1-5] 濟 549
Bind 1138
[6-10] 濟 549
Bind 1139
[11-14] 弱 550
Bind 1140
[15-18] 弱 550
T24N1449 [17] 根本説一切有部毘奈耶羯恥那衣事
Gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē jié chǐ nà yī shì
[Toh. 1-6 Bhaiṣajyavastu]
37 K1395
039 H0971
卍 002, side 78
Bind 1146
[1] 綺 553
T24N1450 [18] 根本説一切有部毘奈耶破僧事
gēnběn shuōyíqiè yǒubù pínàiyē pò sēng shì
[Toh. 1-17 Saṅghabhedavastu]
37 K1390
039 H0966
Nanjio N1123
Bind 1141
[1-5] 扶 551
Bind 1142
[6-10] 扶 551
Bind 1143
[11-15] 傾 552
Bind 1144
[16-20] 傾 552

Oversettelsen til Yìjìng er beskrevet av Heirman (2008) og Kishino (2013).[20][21]

Pravrajyāvastu: «Seksjon om å vandre fremover»Rediger

Den første seksjonen beskriver hvordan klostertilværelsen egentlig oppstod. Riten om «å vandre fremover» (sanskrit: pravrajyā) består av den formelle avvisning av livet i en husholdning og inngangen i en buddhistisk orden. På pāḷi kalles dette skrittet pabbajjā, og på tibetansk kalles det rabjung (རབ་བྱུང་།, rab byung). Kapittelet beskriver hvordan dette skrittet startet som en enkel og åpen invitasjon av Buddha, og deretter utviklet seg til å bli et gjennomtenkt rituale med adgangskriterier som kunne oppfylles av munker med tilstrekkelig kunnskap og pålitelighet.[22]

VinayavibhaṅgaRediger

Den andre seksjonen handler om en analyse av vinaya, herunder 364 eder (Toh. 4) for nonner og 253 eder (Toh. 2) for munker. I tillegg omtales 26 eder for noviser, 8 eder for fasting og 5 eder for lekmenn og lekkvinner. Tekst nr 3 og nr 5 gir detaljerte forklaringer på hvorfor forskjellige regler i klosterdisiplinen oppstod.[1]

VinayakṣudrakavastuRediger

Den tredje seksjonen består av den sjette teksten. Det dreier seg om mindre spørsmål om vinaya, som ikke er dekket av de 17 kapitler i Vinayavastu. Denne teksten kan derfor betraktes som et «langt tilleggskapittel» til de 17 kapitlene.[1]

VinayottaragranthaRediger

Den fjerde seksjonen består av Vinayottaragrantha, den syvende teksten (Toh. 7). Dette er en samling av omkring ti underseksjoner, som muligens har vært uavhengige tekster. De sørger for forsterkede forklaringer på klosterreglene og deres historie. Det finnes to versjoner av teksten i tibetansk oversettelse, som her er nummererte Toh. 7 og Toh. 7a. Den andre versjonen er den mest komplette. Den første inneholder bare spørsmålet til Upāli, mens den andre inneholder samme tekst sammen med en mengde andre. Kolofonene og katalogen til Derge Kangyur antyder at begge versjoner ble bevart fordi det var forskjellige grader av autentifisering av deres respektive innhold.[1]

Toh.[1] Tittel[1][10] Sider i Derge Derge [8] Narthang[9]
1
Seksjoner om vinaya
Vinayavastu (འདུལ་བ་གཞི་ ‘dul ba gzhi)
2435.716 [23] Bind 1 (ཀ), 1b.1-311a.6 [23]
Bind 2 (ཁ), 1b.1-317a.7 [23]
Bind 3 (ག), 1b.1-293a.6 [23]
Bind 4 (ང), 1b.1-302a.5 [23]
Bind 1 (ཀ), 1b-408b
Bind 2 (ཁ), 1b-563b
Bind 3 (ག), 1b-478b
Bind 4 (ང), 1b-470b
1-1 Kapittelet om å gå fremover
རབ་ཏུ་འབྱུང་བའི་གཞི། · rab tu ’byung ba’i gzhi
Pravrajyāvastu [22]
259 [22] Bind 1 (ཀ), 1a.1–131a.4 [22]
1-2 Kapittel om riten av restaurering
གསོ་སྦྱོང་གི་གཞི། · gso sbyong gi gzhi/
Poṣadhavastu
182 [1] Bind 1 (ཀ), 132a.1-222b
1-3 Kapittel om lettelse av restriksjoner
དགག་དབྱེའི་གཞི། · dgag dbye'i gzhi/
Pravāraṇāvastu
33 [1] Bind 1 (ཀ), 223a.1-240a
1-4 Kapittel om regntiden
དབྱར་གྱི་གཞི། · dbyar gyi gzhi/
Varṣāvastu
29 [1] Bind 1 (ཀ), 240b.1-
1-5 Kapittel om lær
ཀོ་ལྤགས་ཀྱི་གཞི། · ko lpags kyi gzhi/
Carmavastu
53 [1]
1-6 Kapittel om medisinske materialer
སྨན་གྱི་གཞི། · sman gyi gzhi/
Bhaiṣajyavastu [24]
794 [24] Bind 1 (ཀ), folio 277.b–311.a
Bind 2 (ཁ), folio 1.a–317.a
Bind 3 (ག), folio 1.a–50.a [24]
1-7 Kapittel om kjortlene
གོས་ཀྱི་གཞི། · gos kyi gzhi/
Cīvaravastu
132 [1]
1-8 Kapittel om å gjøre klær om til kjortler
སྲ་བརྐྱང་གི་གཞི། · sra brkyang gi gzhi/
Kaṭhinavastu
18 [1]
1-9 Kapittel om munkene i Kauśāmbī
ཀཽ་ཤཱམ་བཱིའི་གཞི། · kau shAm bI'i gzhi/
Kośāmbakavastu
22 [1]
1-10 Kapittel om formelle handlinger
ལས་ཀྱི་གཞི། · las kyi gzhi/
Karmavastu
13 [1]
1-11 Kapittel om en gruppe problematiske munker
དམར་སེར་ཅན་གྱི་གཞི། · dmar ser can gyi gzhi/
Pāṇḍulohitakavastu
51 [1]
1-12 Kapittel om personlighetstyper
གང་ཟག་གི་གཞི། · gang zag gi gzhi/
Pudgalavastu
23 [1]
1-13 Kapittel om degraderinger
སྤོ་བའི་གཞི། · spo ba'i gzhi/
Pārivāsikavastu
11 [1]
1-14 Kapittel om avskaffelse av restaureringsritene
གསོ་སྦྱོང་གཞག་པའི་གཞི། · gso sbyong gzhag pa'i gzhi/
Poṣadhasthāpanavastu
11 [1]
1-15 Kapittel om husly
གནས་ལམ་གྱི་གཞི། · gnas lam gyi gzhi/
Śayanāsanavastu
71 [1]
1-16 Kapittel om uenigheter
རྩོད་པའི་གཞི། · rtsod pa'i gzhi/
Adhikaraṇavastu
68 [1]
1-17 Kapittel om skismer innenfor Sangha
དགེ་འདུན་གྱི་དབྱེན་གྱི་གཞི། · dge 'dun gyi dbyen gyi gzhi/
Saṅghabhedavastu
676 [1]
2–5
Analyse av vinaya
Vinayavibhaṅga (འདུལ་བ་རྣམ་འབྱེད་ 'dul ba rnam 'bye)
2713.282
[25][26][27][28]
Bind 5 (ཅ), 1b.1-292a.7 [25][26]
Bind 6 (ཆ), 1b.1-287a.7 [26]
Bind 7 (ཇ), 1b.1-287a.7 [26]
Bind 8 (ཉ), 1b.1-269a.6 [26]
Bind 9 (ཏ), 1b.1-328a.6 [27][28]
Bind 5 (ཅ), 1b-439b
Bind 6 (ཆ), 1a-431b
Bind 7 (ཇ), 1a-446b
Bind 8 (ཉ), 1a-412b
Bind 9 (ཏ), 1b-483b
2 Sūtra om individuell frigjørelse
སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · so sor thar pa'i mdo/
Prātimokṣasūtra
38.429 [25] Bind 5 (ཅ), 1b.1-20b.7 [25] Bind 5 (ཅ), 1b-30b
3 Detaljert forklaring av vinaya
འདུལ་བ་རྣམ་འབྱེད། · 'dul ba rnam 'byed/
Vinayavibhaṅga
2021.71 [26] Bind 5 (ཅ), 21a.1-292a.7 [26]
Bind 6 (ཆ), 1b.1-287a.7 [26]
Bind 7 (ཇ), 1b.1-287a.7 [26]
Bind 8 (ཉ), 1b.1-269a.6 [26]
Bind 5 (ཅ), 30b-439b
Bind 6 (ཆ), 1a-431b
Bind 7 (ཇ), 1a-446b
Bind 8 (ཉ), 1a-412b
4 Sūtra om individuell frigjørelse for nonner
དགེ་སློང་མའི་སོ་སོར་ཐར་པའི་མདོ། · dge slong ma'i so sor thar pa'i mdo/
Bhikṣunīprātimokṣasūtra
47.429 [27] Bind 9 (ཏ), 1b.1-25b.1 [27] Bind 9 (ཏ), 1b-36b
5 Detaljert forklaring av vinaya for nonner
དགེ་སློང་མའི་འདུལ་བ་རྣམ་པར་འབྱེད་པ། · dge slong ma'i 'dul ba rnam par 'byed pa/
Bhikṣunīvinayavibhaṅga
605.714 [28] Bind 9 (ཏ), 25b.1-328a.6 [28] Bind 9 (ཏ), 36b-483b
6
Mindre spørsmål om vinaya
Vinayakṣudrakavastu
(འདུལ་བ་ཕྲན་ཚེགས་ཀྱི་གཞི་ 'khor lo dang por gtogs pa 'dul ba lung gi skor/)
1281.714 [29] Bind 10 (ཐ), 1b.1-310a.7 [29]
Bind 11 (ད), 1b.1-333a.7 [29]
Bind 10 (ཐ), 1a-324b
Bind 11 (ད), 1a-708b
6 Mindre spørsmål om vinaya
འདུལ་བ་ཕྲན་ཚེགས་ཀྱི་གཞི། · 'dul ba phran tshegs kyi gzhi/
Vinayakṣudrakavastu
1281.714 [29] Bind 10 (ཐ), 1b.1-310a.7 [29]
Bind 11 (ད), 1b.1-333a.7 [29]
Bind 10 (ཐ), 1a-324b
Bind 11 (ད), 1a-708b
7
Fremtredende beretning om disiplin
Vinayottaragrantha (འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma)
1225.429 [30][30] Bind 12 (ན), 1b.1-302a.7 [30][31]
Bind 13 (པ), 1b.1-313a.5 [31]
Bind 12 (ན), 1b-458b
Bind 13 (པ), 1a-473b
7 Fremtredende beretning om disiplin
འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/
Vinayottaragrantha
182 [30] Bind 12 (ན), 1b.1-92a.7 [30] Bind 12 (ན), 1b-139b
7a Fremtredende beretning om disiplin
འདུལ་བ་གཞུང་བླ་མ། · 'dul ba gzhung bla ma/
Vinayottaragrantha
1043.429 [31] Bind 12 (ན), 92b.1-302a.7 [31]
Bind 13 (པ), 1b.1-313a.5 [31]
Bind 12 (ན), 139b-458b
Bind 13 (པ), 1a-473b

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae Padmakara 2021
  2. ^ a b c d e f g h i j The Monastic Law 2020
  3. ^ Taishō, bind 23 tekst nr 1442
  4. ^ a b Tripikata_Koreana, bind 22, tekst nr 891
  5. ^ Taishō, bind 23 tekst nr 1443
  6. ^ Tripikata_Koreana, bind 22, tekst nr 892
  7. ^ a b DDB: 根本說一切有部毘奈耶 2001
  8. ^ a b c d Schaeffer 2009
  9. ^ a b bka' 'gyur (snar thang) 2020
  10. ^ a b Schaeffer (D.1) 2009
  11. ^ Lueritthikul 2015, side 17
  12. ^ a b c d e f Taishō, bind 23 tekst nr 1444
  13. ^ a b c d e f Taishō, bind 23 tekst nr 1445
  14. ^ a b c d e f Taishō, bind 23 tekst nr 1446
  15. ^ a b c d e f Taishō, bind 23 tekst nr 1447
  16. ^ a b c d e f Taishō, bind 24 tekst nr 1448
  17. ^ a b c d e f Taishō, bind 24 tekst nr 1449
  18. ^ a b c d e f Taishō, bind 24 tekst nr 1450
  19. ^ Nanjio 1883
  20. ^ Heirman 2008
  21. ^ Kishino 2013
  22. ^ a b c d Padmakara 2021
  23. ^ a b c d e Schaeffer (D.1) 2009
  24. ^ a b c Padmakara 2021
  25. ^ a b c d Schaeffer (D.2) 2009
  26. ^ a b c d e f g h i j Schaeffer (D.3) 2009
  27. ^ a b c d Schaeffer (D.4) 2009
  28. ^ a b c d Schaeffer (D.5) 2009
  29. ^ a b c d e f Schaeffer (D.6) 2009
  30. ^ a b c d e Schaeffer (D.7) 2009
  31. ^ a b c d e Schaeffer (D.8) 2009

KilderRediger

NettstederRediger

Bøker og tidsskrifterRediger

  • Yamagiwa Nobuyuki (2003). "Recent Studies on Vinaya Manuscripts". Journal of Indian and Buddhist studies 52 (1), 339-333
  • Satoshi Hiraoka (1998). "The Relation between the Divyavadana and the Mulasarvastivada Vinaya". Journal of Indian Philosophy 26 (5), 419-434