Palikanonen

Pāḷikanonen eller tipiṭaka (pāḷi; singalesisk: ත්‍රිපිටකය, burmesisk: ပိဋကတ် သုံးပုံ, thai: พระไตรปิฎก, khmer: ព្រះត្រៃបិដក) er theravādaskolens kanon av buddhistiske skrifter. Tipiṭaka betyr «de tre kurvene», og henspeiler på at tekstsamlingen er inndelt i tre avdelinger («kurver»).[1]

Pāḷikanon fra Thailand

Theravāda ankom Sri Lanka fra India omkring år 250 f.Kr.[2] Pāḷikanonen ble deretter overlevert muntlig inntil den ble nedskrevet under det fjerde buddhistiske konsil i året 29 f.Kr.[3] Tekstsamlingen er nedskrevet i det utdødde middelindoariske språket pāḷi, som ligger nært opp til Buddhas talespråk.[4]

I mer enn et tusen år eksisterte theravādaskolen hovedsakelig på Sri Lanka og det sørøstlige India. I det 11. århundre bredte den seg fra Sri Lanka til Burma; i det 13. århundre bredte den seg videre til Thailand, og i det 14. århundre til Laos og Kambodsja.[2] På Sri Lanka er pāḷikanonen nedskrevet i singalesisk skrift. I de andre landene ble pāḷikanonen nedskrevet i lokale skriftsystemer – burmesisk skrift, thai-skrift og khmer-skrift.



Pālikanonen anerkjennes både av theravadaskolen og mahayānaskolene.

InndelingRediger

Den er inndelt i tre deler («kurver») eller avdelinger:

  1. Vinaya piṭaka med regler for munkeordenen; [ordensreglene].
    1. Suttavibhaṅga
      1. Mahāvibhaṅga (regler for munker)
      2. Bhikkhunīvibhaṅga (regler for nonner)
    2. Khandhaka
      1. Mahāvagga (10 kapitler)
      2. Cullavagga (12 kapitler)
    3. Parivāra
  2. Sutta piṭaka med tekster i form av fortellinger om og prekener av Buddha
    1. Dighanikaya, med 34 avsnitt
    2. Majjhimanikaya med 152 dialoger
    3. Samyuttanikaya med 5 deler
    4. Anguttaranikaya med 11 avsnitt
    5. Khuddakanikaya med 18 deler, hvor blant annet Dhammapada, Theragatha, Therigatha og Jatakaene inngår
  3. Abhidhamma piṭaka, den systematiske utlegningen av Buddhas lære i avhandlingsform; [kommentarene].
    1. Dhammasangani
    2. Vibhanga
    3. Dhatukatha
    4. Puggalapannatti
    5. Kathāvatthu
    6. Yamaka
    7. Patthana

Hele palikanonen er gjengitt på marmorplater på Kuthodaw-pagoden i Mandalay i Myanmar.

ReferanserRediger

  1. ^ Gombrich 2006, side 3-5
  2. ^ a b Gombrich 2006, side 3
  3. ^ Drewes 2015, side 131
  4. ^ Hahn 2015, side 16

LitteraturRediger

  • Drewes, David (2015). Oral Texts in Indian Mahayana. Indo-Iranian Journal. 58, 2015. doi:10.1163/15728536-05800051. 
  • Gombrich, Richard F. (2006). Theravada Buddhism. London: Routledge, 1988, 2. utgave, 2006. 
  • Hahn, Thich Nhat (2015). The Heart of Buddha's Teachings. Harmony, 2015. 

Eksterne lenkerRediger