Dharmaguptaka (sanskrit; devanāgarī: धर्मगुप्तक, kinesisk: 法藏部, pinyin: fǎzáng-bù) var en av de 18 eller 20 tidlige buddhistiske skolene. Skolen sies å ha utgått fra mahīśāsakas. Den spilte en stor rolle i sentralasiatisk og kinesisk buddhisme, og deres klosterregler for munker og nonner benyttes fortsatt i enkelte østasiatiske land i dag, deriblant i Kina, Korea, Taiwan og Vietnam. Den er en av tre overlevende linjeholdere av Vinaya pitaka, sammen med mūlasarvāstivāda og theravāda.