Deportasjonen av det danske politiet
Deportasjonen av det danske politiet (av tyskerne kalt Aktion Möwe) er en av milepælene i den tyske okkupasjonen av Danmark under andre verdenskrig.
Bakgrunn rediger
Den 9. april 1940 besluttet politikerne at dansk politi skulle samarbeide med den tyske okkupasjonsstyrken.[1]
Den 12. mai 1944 stilte Werner Best krav om at det danske politiet overtok bevoktningen av 57 spesifiserte virksomheter på grunn av den økende sabotasjen. Hvis man fra dansk side nektet dette, ville det danske politiet bli redusert til 3.000 mann. Departementssjefen i Udenrigsministeriet Nils Svenningsen mente personlig at man fra dansk side burde imøtekomme kravet. Der var dog motstand mot det blant annet fra politiets organisasjoner. Det ble besluttet å si nei til kravet, hvilket ble meddelt Werner Best 6. juni 1944. Deretter stolte den tyske okkupasjonsmakten enda mindre på det danske politiet.
19. september 1944 rediger
Storbyenes politikorps ble arrestert den 19. september 1944 og deportert til Tyskland. Politivakten ved Amalienborg, som hadde beskyttet kongen etter at Livgarden var blitt avvæpnet den 29. august 1943, forsvarte seg så resolutt at tyskerne senere meddelte at det "hadde vært en misforståelse" da man ville internere vaktmannskapet. På dansk side ble to politifolk og paléforvalteren i Det Gule Palé såret, mens hele 20 tyskere ble drept og det doble antall såret. Blant de drepte var SS-Oberscharführer Fritz Himmel fra Peter-gruppen. Skader fra tysk kanonild kan stadig sees ved slottet, hvor det i 1952 ble oppsatt en minneplate.[2]
Den danske politistyrken var på 10.000 mann.[3] Herav ble 1.960 fanget i forbindelse med aksjonen, mange ble advart på forhånd da avlyttingssentralen i Helsingør hadde fanget opp planene om arrestasjonene noen dager i forveien.[4]
I første omgang ble fangene anbrakt i kz-leiren Neuengamme ved Hamburg, men senere skulle de overføres til Stutthof. Den lengste tiden satt politifolkene dog i leiren Buchenwald. De danske politifolkene ble overført fra Neuengamme til Buchenwald i to gjenger, henholdsvis den 29. september 1944 og 6. oktober 1944.[5]
De danske myndigheters press rediger
.jpg)
Utenrigsministeriet med Nils Svenningsen i spissen forhandlet med de tyske myndighetene om redning av danske kz-fanger.[6] Det ble etablert transporter med Røde Kors-pakker fra slutten av september 1944. Det ble inngått en avtale som muliggjorde hjemtransport av ca. 200 syke politifolk fra Buchenwald den 8. desember 1944.
På grunn av de danske myndigheters press fikk de vel 1.900 danske politifolkene etter vel to måneder i konsentrasjonsleiren Buchenwald status som krigsfanger.[7] Det var en forbedring av politifolkenes forhold. Mens de innsatte i en konsentrasjonsleir var rettsløse, er det internasjonale konvensjoner for krigsfanger.[8] Etter å ha forlatt Buchenwald den 16. desember 1944 kom 1.604 av de danske politifolkene til krigsfangeleiren i Mühlberg/Elbe og ble utstasjonert på ulike arbeidskommandoer.
Samtidig med det danske departementssjefsstyres forhandlinger med tyskerne var den svenske grev Folke Bernadotte i gang med sin aksjon, hvor målet var å få alle skandinaviske kz-fanger til Sverige. Hjemførslene fra de tyske leirene fortsatte frem til frigjøringen den 5. mai 1945. I mars og april 1945 ble 10.000 danske og norske fanger hjemført fra Tyskland. Brorparten av de deporterte danske politifolkene kom med transportene fra Tyskland. I en periode var noen av de hjemvendte politifolkene i Frøslevlejren.
Referanser rediger
- ^ Side 367 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.
- ^ Dansk Militærhistorie Arkivert 29. april 2011 hos Wayback Machine.
- ^ "19. september" af Carl Aage Redlich, udgivet 1945, side 11.
- ^ Arrestationen og deportation af de 1.960 politimænd er beskrevet blandt andet på side 122 af "Helvede har mange navne." af Jørgen H. Barfod og "Fange – dog fri / en dansk politimands oplevelser i tysk fangenskab 19. september 1944 til 4. maj 1945." af Aage Nielsen. Udgivet 1970. Fra side 94 og de følgende sider.
- ^ Jørgen Barfod: "Helvede har mange navne."
- ^ Side 378 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.
- ^ Side 280 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.
- ^ Hitler udstedte i 1933 et dekret, der gav hjemmel til at fængsle folk på ubestemt tid, jævnfør side 277 i "Gads leksikon om dansk besættelsestid 1940-1945." Udgivet 2002.
Kilder rediger
- "Gads leksikon om dansk besættelsestid #1940-#1945." Utgitt #2002.
- Matthias Bath: Danebrog gegen Hakenkreuz, Wachholz, 2011, ISBN 978-3-529-02817-5.