Dagne Groven Myhren

Dagne Groven Myhren (1940–2024) var en norsk litteraturforsker, folkemusiker og statsstipendiat.

Dagne Groven Myhren
Født19. sep. 1940[1]Rediger på Wikidata
Død29. apr. 2024[1]Rediger på Wikidata (83 år)
BeskjeftigelseProfessor Rediger på Wikidata
EktefelleMagne Myhren
FarEivind Groven
SøskenAslaug Groven Michaelsen
Tone Groven Holmboe
Gudmund Groven
BarnØyonn Groven Myhren
Eilev Groven Myhren
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Hun hadde musikkvitenskap, folkeminnevitenskap og nordisk i fagkretsen og var dr.philos. fra 1988 på en avhandling om Henrik Wergelands kosmologiske dikt «Skabelsen, Mennesket og Messias» i begge utforminger. I 1990 ble hun utnevnt til statsstipendiat. Fra 1972 var hun tilknyttet Universitetet i Oslo ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap som timelærer, vitenskapelig assistent, universitetsstipendiat og universitetslektor. I årene 1998–2003 var hun professor II.[2]

I tilegg til sitt forskningsarbeid knyttet til Henrik Wergelands diktning, leverte hun også viktige forskningsbidrag om blant annet Hans E. Kinck, Henrik Ibsen og Tarjei Vesaas.[3]

Myhrens produksjon omfatter foruten litteraturvitenskapelige arbeider, også arbeider om norsk folkemusikk. Som utøver av vokal folkemusikk var hun bredt representert i NRKs folkemusikkarkiv og laget fra 1964 folkemusikkprogram på freelance-basis. Hun holdt også flere foredrag for P2-akademiet på NRK.[4]

I 1970-årene var hun med på å dra i gang kvedarbølgen sammen med Agnes Buen Garnås og fikk 1. premie på landskappleik.[5] Hun var daglig leder for Eivind Grovens institutt for musikk og rein-stemming.[6]

Hun var engasjert i Ingeborg Refling Hagens kulturpedagogiske prosjekt som skuespiller, oppleser, foredragsholder og – i mange år – konferansier ved det årlige WergelandstevnetTangen i Stange ved Mjøsa.

I 2020 ble det utgitt et festskrift til Dagne Groven Myhren i anledning hennes 80-årsdag under tittelen Sølverblommer (Novus forlag).

Hennes far var komponisten Eivind Groven. Moren, Ragna Groven, var søster av Ingeborg Refling Hagen.[7] Dagne Groven Myhrens mann var filolog og folkemusiker Magne Myhren. De fikk barna Øyonn og Eilev Groven Myhren. Hennes søsken er Aslaug Groven Michaelsen, Tone Groven Holmboe og Gudmund Groven. Munnspillvirtuosen Sigmund Groven er søskenbarn på farssida.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Dagne Groven Myhren | Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 10. mai 2024, besøkt 2. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagne Groven Myhren - Store norske leksikon
  3. ^ Gudleiv Bø: Dagne Groven Myhren (1940-2024) - Minneord i Aftenposten 7. mai 2024
  4. ^ http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.5983318
  5. ^ Artikkelen «Vokal folkemusikk, en tradisjon og en revolusjon» 1994.
  6. ^ Orgelhuset.org
  7. ^ Anne Borgersen Skaug: Portrettintervju med Dagne Groven Myhren - Kontakten - Menighetsblad for Bekkelaget og Ormøy menighet nr. 2-2021, s.6 og 7.

Litteratur rediger

  • ««Paa Sygelejet» av Henrik Wergeland. En litterær analyse» I: Den høgre skolen 3/1966
  • «Henrik Wergeland: De to Elskerinder» I: Et festskrift fra studentene til Daniel Haakonsen. Universitetsforlaget, 1967.
  • Blomsten og stjernen : en kritisk imøtegåelse av «Eros og mytos» : en studie av Henrik Wergelands ungdomslyrikk. Universitetsforlaget, 1974 ISBN 82-00-01367-7
  • «Diktning og kulturpsykologi» I: Edda, 1976 (Om Hans E. Kincks novelle «Mot ballade»)
  • Ei vise vil eg kveda (1978). Red: Hanne Kjerti Buen, Agnes Buen Garnås og Dagne Groven Myhren
  • «Hverken eller og Enten Eller. En studie i personlighetsproblematikken i Henrik Ibsens Peer Gynt». (Ibsens verk analysert ut fra Søren Kierkegaard) I Edda 1979
  • «Livsfrisen : et folkepedagogisk verk av Ingeborg Refling Hagen». I Festskrift til ... Suttung forlag, 1981. (Også i Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1980)
  • «Komposisjon og meningsmønster i Henrik Wergelands dikt Følg Kaldet» I Edda 1983 (Trykt første gang i Norskrift)
  • Livet svikter ikke livet, og andre utvalgte dikt av Ingeborg Refling Hagen. Utvalg og etterord ved Dagne Groven Myhren, 1985, Aschehoug&co
  • «Eros og Logos: En studie i Henrik Wergeland: 'Skabelsen, Mennesket og Messias', 1830». I: Idea nr. 8. Utg. av Institutt for idehistorie 1986.
  • «En studie i Tarjei Vesaas' roman Is-slottet» I: Norskrift, 1987
  • «Selvoversettelsens tragikk». I Nordisk tidsskrift, 1989 (Om Per Olov Enquist "Från regnormarnas liv")
  • Kjærlighet og Logos : En undersøkelse og en sammenligning av Henrik Wergelands verdensdikt: Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og Mennesket (1845). Doktoravhandling, 1988. Solum forlag, 1991. ISBN 82-560-0755-9. Opponentenes innlegg og doktorandens svar i Norskrift, nr 65 (1991),
  • «Wergeland i dikt og preken», I Bibelen i Norge. 1991
  • «Henrik Wergeland og mytene om ham». I Edda 4/1992. (Omtale av Sigurd Aarnes: "Og nevner vi Henrik Wergelands navn" 1991. Svar fra Aarnes i samme nr; gjensvar i Edda 2/1993)
  • «Vokal folkemusikk, en tradisjon og en revolusjon», Årbok for norsk folkemusikk 1994
  • «Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland». Radioforedrag 1995. I: P2-akademiet G, 1997, s. 9-23.
  • Wergeland, Nicolai. Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833). Med innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren. Utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap 1995
  • Katedral eller stavkirke : «Genredrøfting og tro i Draumkvedet» og Draumkvedet i kveding og kunstmusikk i Telemark historie nr 16, 1995, s. 34-45. og s. 115-122
  • «Vårnatt, et moderne visjonsdikt?» (Om Tarjei Vesaas roman av samme navn). I Hugbod 1997, Heidersskrift til Leif Mæhle
  • «Den originale kunstnaren», «Eg er so interessera at det er reint avskyeleg», «Aldri nei i Talleiv Røyslands munn» og «Stemningsfull 70-årsfest for Talleiv Røysland». I Talleiv Røysland : Minneskrift i høve 100-årsjubileet, utg. av spelemannslaget Sullarguten 1997
  • "Bryllupet på "Arken" en mytopoetisk roman fra 1950-årene", i "Apalen". Festskrift til Aslaug Groven Michaelsen s. 63-132. Gunnar A. Steen red. Utg. av Ingeborgmuseet 1997
  • «Fra Thomissøn til Kingo – til Thomissøn og Kingo, og fra folketone til folketone», Halvårsskrift for Praktisk teologi 2/1999 (skriftet er viet Thomas Kingo), s. 62-78
  • «Hans E. Kincks novellekunst». Radioforedrag 1998. I P2-Akademiet b. P, 2000 s. 24-36
  • "Folkediktning som resonansbunn hos Tarjei Vesaas". I Bokvennen 3, 2000
  • «Studier i Hans E. Kincks diktning». I Edda I, 2000 s. 26-36
  • «Radiopioneren Eivind Groven», Årbok for norsk folkemusikk 2001
  • «Eivind Groven Musikken skal halde fram å leva», Årbok for Telemark 2001
  • «Den va god te å kveda» (om Aslak Brekke, kvedar frå Vinje), Årbok for norsk folkemusikk 2002
  • «Eivind Grovens musikalske kubbestoler», Årbok for norsk folkemusikk 2002
  • «Til hygge og harme Folkemusikkprogrammenes barndom i norsk radio». P2-akademiet b. Y 2003, s. 177-189.
  • «Tanker omkring det nasjonale, nasjonalromantikk og folkemusikk», Årbok for norsk folkemusikk 2003, s.107-159
  • «Henrik Wergelands Jesus». I: P2-Akademiet V 2002 s. 136-149
  • «Fra «Naadeskin» til «Naadesol»» : ord til ettertanke ved utgangen av jubileumsåret for MB Landstad. Norsk kirkemusikk Årg. 55, nr 9, 2002. S. 18-[21]
  • «Religiøs toleranse i Henrik Wergelands ånd», radioforedrag 2005. I P2-Akademiet XXXVI 2006. Transit forlag s. 36-49
  • «Præst er hver for Gud : Henrik Wergelands tro» s. 59-120 i Kydland, Myhren, Ystad (red) (2008), Henrik Wergeland : Såmannen, Aschehoug
  • "Kvinnens ridder" s. 131-150 i Lombnæs og Holljen Thon (red.) Bedre Tiders Morgenrøde...: Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland, Novus forlag 2008
  • «Et speil for enhver: Variasjoner over og reminisenser av middelaldermoraliteten i Henrik Wergelands forfatterskap» i Sjeleild mot elementer : festskrift til Rolf Nyboe Nettum på 90-årsdagen 17. juni 2009, Novus forlag
  • «Eventyrlig botanikk hos Henrik Wergeland», radioforedrag fra 2008. I P2-Akademiet XLII (2010). s. 91-104
  • ”Enn om vi klædde Fjellet”, radioforedrag fra 2010 (om Bjørnsons Arne). I P2-akademiet b. XLVII 2012, s. 170–182
  • ”Life and art” s. 23 – 113 i ’East of noise’’, Eivind Groven Composer, ethnomusicologist, researcher (2013), redigert av Ingrid Loe-Dalaker, Anne Jorunn Kydland og Dagmara Lopatowska Romsvik, Akademika
  • "Asbjørnsen, huldrekongen på Ekeberg og andre mystiske vesener" s. 9 ff. I Sør i Aker 2013, årbok for Søndre Aker historielag.
  • "Sølverblommer", 2020, artikler av Dagne Groven Myhren i Festskrift til ..., redigert av Gudleiv Bø, Novus Forlag ISBN 978-82-8390-041-5
  • Ellers artikler i dagspressen og artikler om folkemusikk i diverse samleverk (bl.a. i Norges musikkhistorie b. 1 og 2) og bidrag på nettstedene: www.Wergeland2008 og www.Bjørnson2010.

Musikk rediger

Hun har tonesatt dikt av Wergeland, Ingeborg Refling Hagen, Børli og Grundtvig. Som sanger har hun bl.a. deltatt på

  • Eivind Groven med hardingfele og seljefløyte på gamle og nye vegar. Heilo, 1986
  • Som symra rein og blå. Heilo, 1999/1985