Agnes Buen Garnås
Agnes Buen Garnås (1946–2024) var en norsk folkemusiker (kveder) og sangpedagog. Hun var kjent som en av landets mest fremtredende formidlere av vokaltradisjoner[13][14][15] og arbeidet for å gjøre kveding til profesjonell sangutøvelse.[16] Garnås fungerte som brobygger mellom folkemusikk og andre musikkmiljø blant jazz og populærmusikk. Hun var allsidig og hadde et repertoar på mange hundre sanger.[17][18]
| Agnes Buen Garnås | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. okt. 1946[1][2][3] Jondalen (Gransherad kommune)[4] | ||
| Død | 12. nov. 2024[5][6] (78 år) Notodden[7][5] | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, sangpedagog | ||
| Utdannet ved | Høgskolen i Telemark | ||
| Far | Anders A. Buen[8] | ||
| Mor | Margit Buen[8] | ||
| Søsken | Kari Buen[7] Knut Buen[8][9][4] Hauk Buen[8][4] | ||
| Barn | Ingvill Marit Buen Garnås[8][10][11] Jon Elling Buen Garnås[10][12] Per Anders Buen Garnås[10][4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull[10][8] Norsk kulturråds ærespris (2005) Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1984) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Folkemusikk | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Nettsted | http://www.agnesbuen.no | ||
| IMDb | IMDb | ||
Bakgrunn
redigerAgnes Buen Garnås ble født 23. oktober 1946 og vokste opp i Jondalen, Gransherad, nå en del av Kongsberg. Garnås kom fra en slekt av kjente folkemusikere. Hun var datter av spelemannen Anders A. Buen og kvederen Margit Buen, og søster til folkemusikerne Hauk og Knut Buen og billedhuggeren Kari. Hun var gift med Per Garnås.[19][20][21][15][22] Hun var mor til kvederen Ingvill Marit Buen Garnås, munnharpisten Jon Elling Buen Garnås og felespilleren Per Anders Buen Garnås.[23][24]
Hun gikk på musikkskolen på Veitvet og sanglæreren der ønsket at hun skal satse på opera og klassisk sang som stemmen egnet seg til.[20] Garnås lærte blant annet av kvederen Aslak Brekke fra Vinje.[19] Hun ble utdannet i kulturarbeid ved Høgskolen i Telemark (1975–1977).[25] Egil Storbekken og Sigbjørn Bernhoft Osa var forbilder for Garnås og broren Knut da de begynte å opptre med folkemusikk på 1960-tallet.[26]
Virke
redigerHun underviste ved Ole Bull-akademiet på Voss og var tilknyttet universitet og høgskoler. Med Dagne Groven Myhren etablerte hun kvederseminarene, først på Rauland i 1975, som resultat av arbeid i miljøet rundt Club 7.[25] Garnås holdt flere vellykkede konserter sammen med felespilleren Hans Brimi på Club 7. Det var et uvanlig møte mellom tradisjonell bygdekultur og venstreorientert miljø med utspring i arbeiderbevegelsen i Oslo.[28] På Club 7 holdt hun på 1970-tallet kurs i kveding sammen med Maria Høgetveit Berg. Blant andre deltok Eli Storbekken og Kirsten Bråten Berg på Garnås' seminarer. Garnås fikk i stand den irske folkemusikkuka på Club 7 i 1977 og reiste selv til Irland for å rekruttere musikere til Club 7. Senere fikk hun i stand et lignende arrangement med finske musikere.[20][18] Hun etablerte Norsk Kvedarforum i 2002.[20] Hun var dommer ved Landskappleiken i Førde i 1995.[17] Garnås opptrådte ofte i tradisjonell beltestakk.[29]
Hun var med i ensemblet Kvedar (2000–2004), og senere i ensemblet Ljod med Marilyn Mazur, Birgit Løkke og Ruth Wilhelmine Meyer. Garnås virket mye på plater og konserter med sin yngre bror Knut Buen, samt med Jan Garbarek (Rosensfole og Twelve moons). Rosensfole ble spilt inn i 1988–1989 på Kirkelig Kulturverksted og senere utgitt på ECM. Samarbeidet med musikere som Garbarek var uvanlig blant folkemusikere på 1980-tallet. Hun turnerte også sammen med Mari Boine.[20][22]
Det syng! Ballader på vandring begynte som en turne med kvederne Sinikka Langeland, Eli Storbekken, Halvor Håkanes og skuespiller Anne Marit Jacobsen.[20]
Utgivelser
rediger- Dei spelar og syng med familien Buen (Polygram, 1975)
- Når klokkune gjev dur med Knut Buen (Kirkelig Kulturverksted, 1976/2002)
- Nordafjølls (1983)
- Draumkvedet (Kirkelig Kulturverksted, 1984) som ga Spellemannprisen 1984.[30][16] I samarbeid med Harald Gundhus, Knut Buen, Kåre Nordstoga og Warren Carlstrøm
- På gamle tufter (Buen Kulturverkstad, 1985)
- Jul med rupesekken (Buen Kulturverkstad, 1985)
- Stem på våre understrenger (Buen Kulturverkstad, 1988)
- Rosensfole (Kirkelig Kulturverksted, 1989) med Jan Garbarek[16]
- Tusseliten og trippeliti tekst og notehefte (Buen Kulturverkstad, 1990)
- Attersyn (Buen Kulturverkstad, 1995)
- Stev og slått (Buen Kulturverkstad, 1996)
- Langt inn i hugheimen (Buen Kulturverkstad, 1996)
- Dei syng! – ballader på vandring prosjekt 1994-97 (CD, 1997) med Anne Marit Jacobsen, Sinikka Langeland, Halvor Håkanes og Eli Storbekken
- Ljos og skugge (Buen Kulturverkstad, 1998)
- Soltreet (Buen Kulturverkstad, 2002)
- Han rider den mørke natt tekster av Landstad (Via Music, 2002) med bidrag fra Marilyn Mazur perkusjon, Sigbjørn Apeland orgel og Per Anders Buen Garnås fiolin.[31]
- Lilja bære blomster i enge: folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840-50-åra / Olea Crøger ; utgjevne av Brynjulf Alver, Reimund Kvideland og Astrid Nora Ressem. Bokkassett med 2 bøker og en CD spilt inn av Agnes Buen Garnås (vokal) og Gøril Ramo Håve (langeleik). Produsent Jørun Bøgeberg. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 112. Oslo 2004. ISBN 82-03-19015-4.
- Med blanke ark med diverse artister (Grappa (forlag), 1994)
Utmerkelser
rediger- Vunnet Landskappleiken i kveding (1965, -66, -67, -68, -70, Bergen i 1973[17])
- Spellemannprisen 1984 for Draumkvedet i klassen folkemusikk/gammaldans
- Statens garantiinntekt for kunstnere (1987)
- Lindemanprisen (1990)[15]
- Bø i Telemark kommunes musikkpris (1990)
- Osaprisen (1994)[15]
- Sagaprisen (1992, 1994)
- Rff-prisen(1995)[32]
- Gammlengprisen i åpen klasse (1997)
- Kongens fortjenstmedalje i gull (2002)[33]
- Norsk kulturråds ærespris (2005)
- Æresmedlem i Landslaget for spelemenn (utnevnt i 1990).[15][17]
Referanser
rediger- ^ Proff, Enhetsregisteret, «Agnes Buen Garnås - 1 roller i norsk næringsliv», verkets språk norsk, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Agnes Buen Garnås : Grammofon», besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kåre Johan Mjør, Allkunne, «Agnes Buen Garnås», verkets språk norsk, utgitt 12. november 2024, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Martin Øyvang, «Agnes Buen Garnås (77) er død», verkets språk bokmål, utgitt 13. november 2024, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nationen, «Agnes Buen Garnås (1946-2024) til minne», besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ta.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Norsk Telegrambyrå, Siri-Helene Hagen Lia, «(+) Agnes Buen Garnås er død», verkets språk norsk, utgitt 13. november 2024, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beate Evensen, «(+) Sjokoladepremien til treåringen ble viktig for drømmestipendvinner Magnhild (19) fra Hjartdal», verkets språk norsk, utgitt 1. februar 2024, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Anne Lise Surtevju, «Agnes Buen Garnås mottok Kongens gull», verkets språk norsk, utgitt 27. februar 2002, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anne-Lill Aas, «Tradisjon og nyskapning på Telemarkfestivalen», verkets språk norsk, utgitt 16. mars 2004, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Halvor Ulvenes, «(+) Agnes Buen Garnås er død: – Ho hadde ei spesiell kraft. Var veldig sosial», verkets språk norsk, utgitt 13. november 2024, besøkt 13. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ agnesbuen.nohjemmeside Arkivert 26. mars 2007 hos Wayback Machine.
- ^ artistside fra Norsk Musikkinformasjon[død lenke]
- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon. Bind 3. Oslo: Kunnskapsforl. 2001. ISBN 8257307343.
- ^ a b c Norges musikkhistorie. [Oslo]: Aschehoug. 1999. ISBN 8203224768.
- ^ a b c d Ranheim, Ingar (1998). Landslaget for spelemenn 1973-1998. Fagernes: Laget. ISBN 8299464307.
- ^ a b Førland, Tor Egil (1998). Club 7. Oslo: Pax. ISBN 8253020236.
- ^ a b Kaasa, Halvard (1988). Spel og dans. Bø i Telemark: Bø trykk. ISBN 8299083419.
- ^ a b c d e f «Å vera song. Å synge liv». Folkemusikk. 29. september 2017. Besøkt 29. september 2017.
- ^ «Kari Buen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 13. november 2024.
- ^ a b Dybo, Tor (1996). Jan Garbarek - det åpne roms estetikk. Oslo: Pax. ISBN 8253018452.
- ^ Mjør, Kåre Johan (12. november 2024). «Agnes Buen Garnås». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. november 2024.
- ^ Surtevju, Anne Lise (27. februar 2002). «Agnes Buen Garnås mottok Kongens gull». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 13. november 2024.
- ^ a b artistside Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. fra folkogdans.no
- ^ Gynnild, Astrid (1994). Egil Storbekken. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203260578.
- ^ Ulvenes, Halvor (13. november 2024). «(+) Agnes Buen Garnås er død: – Ho hadde ei spesiell kraft. Var veldig sosial». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 13. november 2024.
- ^ Norges musikkhistorie. Bind 5. Oslo: Aschehoug. 2001. ISBN 8203223834.
- ^ Pedersen, Kari-Anne (1998). Bunad og folkedrakt. Oslo: Teknologisk forl. ISBN 8251204895.
- ^ SLETTEMO, KNUT H. (30. januar 2002). «Knut Buen er blitt nominert i 30 år». Telen (på norsk). Besøkt 11. oktober 2024.
- ^ Carl Petter Opsahl, Agnes Buen Garnås: «Han rider den mørke natt» anmeldelse i VG (17.9.2002)
- ^ Hvem, hva, hvor. Oslo: Schibsted. 1996. ISBN 8251616107.
- ^ Surtevju, Anne Lise (27. februar 2002). «Agnes Buen Garnås mottok Kongens gull». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 13. november 2024.
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
- (en) Agnes Buen Garnås på Internet Movie Database
- (no) Agnes Buen Garnås hos Sceneweb
- (en) Agnes Buen Garnås på Discogs
- (en) Agnes Buen Garnås på MusicBrainz