Purpurmøll

Purpurmøll (Dacnonypha eller Eriocraniidae) er en liten familie av primitive sommerfugler som har larver som minerer i bladene på løvtrær, særlig bjørk, eik og bøk. De er ganske vanlige, men blir lett oversett fordi de voksne sommerfuglene flyr svært tidlig på våren. Arten Eriocrania sparrmannella kan av og til gjøre noe skade på bjørkeskog om den forekommer i store mengder, men gruppen er ikke av større økonomisk betydning.

Purpurmøll
Eriocrania semipurpurella © Entomart.ins
Nomenklatur
Eriocraniidae Rebel, 1901
Synonymi
Dacnonypha, Eriocranioidea
Populærnavn
purpurmøll
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Underorden		Glossata
Økologi
Antall arter:		26, sju i Norge
Habitat:		terrestrisk, larvene minerer i bladene av løvtrær
Utbredelse:		Europa, Nord-Asia, Nord-Amerika
Inndelt i
Dyseriocrania Eriocrania Eriocraniella Heringocrania Issikiocrania Paracrania

Utseende

Små sommerfugler (vingelengde 4 – 6,5 mm), framvingene sjakkbrettaktig spraglete, gjerne purpuraktige og med en viss, gyllen, glans. Hodet og kroppen er dekket av nokså lange hår og ser "bustete" ut. Fasettøynene er ganske små og runde. Disse sommerfuglene har en kort sugesnabel. De har også noen små mandibler (overkjever), men disse mangler tenner og leddet fungerer ikke. Puppen har funksjonelle mandibler som den bruker til å gnage hull i kokongen før den voksne sommerfuglen klekkes. Antennene er forholdsvis korte og trådformede. Framvingene er avlange og tilspissede, noe bredere enn hos de fleste andre småsommerfugler. De er spraglete, ofte i brunlig purpurfarget og metallisk gyllent, med en litt matt metallglans. Rundt vingespissen er kanten kledt med ganske lange hårfrynser. Bakvingene er av omtrent samme form som framvingene, men ensfarget brunlige. Beina er forholdsvis korte og kraftige. Larvene er bleke, beinløse og litt flate.

Levevis

Artene lever som minerere på nyutsprungne blad av bøkefamilien (Fagaceae), bortsett fra én art som angriper rosefamilien. De voksne møllene flyr om dagen tidlig på våren, i Norge vanligvis i april. Hunnene bruker sitt knivskarpe eggleggingsrør til å bore eggene inn i bladknopper på vertstreet. De europeiske artene angriper enten bjørk eller eik, mens de nordamerikanske stort sett er knyttet til bøk. Eggene klekkes når bladene springer ut og larven begynner å minere i de nye, myke bladene. Minen begynner som en enkel gang, men utvikler seg etter hvert til en flatemine der bare huden står igjen, alt bladkjøttet er spist opp. Et speiselt trekk er at larvens ekskrementer ligger igjen som et perlekjede over hele minen. Larveutviklingen tar 4-6 uker, deretter gnager den utvokste larven seg ut, slipper seg ned på bakken og spinner seg inn i en kokong. Der blir den liggende til høsten før den forvandler seg til en puppe, som overvintrer.

Systematisk inndeling / norske arter

Dyseriocrania subpurpurella

Alle de nordeuropeiske artene blir ofte ført til slekten Eriocrania.

Treliste

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Underordenen Dacnonypha – bare én familie
      • Familien purpurmøll, Eriocraniidae Rebel, 1901
        • Slekten Dyseriocrania Spuler, 1910
          • Dyseriocrania subpurpurella (Haworth, 1828) – på eik, funnet nord til Hordaland
        • Slekten Eriocrania Zeller, 1851
          • Eriocrania sparrmannella (Bosc, 1791) – på bjørk, over hele landet
          • Eriocrania salopiella (Stainton, 1854) – på bjørk, spredt til Trøndelag
          • Eriocrania cicatricella (Zetterstedt, 1839) – på bjørk, til Nordland
          • Eriocrania sangii (Wood, 1891) – på bjørk, til Nordland
          • Eriocrania semipurpurella (Stephens, 1835) – på bjørk, over hele landet, trolig den vanligste arten.
        • Slekten Eriocraniella Viette, 1949 – Nord-Amerika
        • Slekten Heringocrania Kuznetsov, 1941
          • Heringocrania unimaculella (Zetterstedt, 1839) – på bjørk, over hele landet
        • Slekten Issikiocrania
        • Slekten Paracrania Zagulajev, 1992
          • Paracrania chrysolepidella (Zeller, 1851) – på hassel og agnbøk, kjent fra Sverige og Danmark, ikke Norge

Kilder

• Emmet, A.M. (red.) 1979. A Field Guide to the Smaller British Lepidoptera. The British Entomological & Natural History Society.
• Powell, J.A. 2003. Lepidoptera (Moths, Butterflies). Side 631- 664 i Resh, V.H. og Cardé, R.T. (red): Encyclopedia of Insects. Academic Press.
• Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (red.) (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae (Katalog over Norges sommerfugler). Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo og Norsk Institutt for Skogforskning, Ås.

Eksterne lenker

• (en) Purpurmøll i Encyclopedia of Life
• (en) Purpurmøll i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Purpurmøll hos Artsdatabanken
• (sv) Purpurmøll hos Dyntaxa
• (en) Purpurmøll hos Fauna Europaea
• (en) Purpurmøll hos Fossilworks
• (en) Purpurmøll hos ITIS
• (en) Purpurmøll hos NCBI
• (en) Kategori:Eriocraniidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Eriocraniidae – detaljert informasjon på Wikispecies

Larve av Eriocrania semipurpurella i mine: [1]