Claudius James Rich

Claudius James Rich (født 28. mars 1787 nær Dijon i Burgund i Frankrike, død 5. oktober 1821 i Shiraz i Persia) var en britisk forretningsmann engasjert som resident for Det britiske ostindiske kompani, forskningsreisende og oldtidshistoriker

Claudius James Rich
Født		28. mars 1787 Dijon
Død		5. okt. 1821 (34 år) Shiraz
Beskjeftigelse		Antropolog, arkeolog, assyriolog, oppdagelsesreisende, lingvist
Ektefelle		Mary Rich
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Claudius James Rich på Commons

Liv og virke

Bakgrunn og utdannelse

Rich ble født nær Dijon, som uekte barn. Hans far var oberst Charles Coburn († 1809), om moren er intet kjent. Han tok etternavn etter sin bestemor, Martha Rich, og ble oppfostret av en tante i Bristol (England). Han var svært språkbegavet, og gjorde seg allerede i ni års alder kjent med både latin og gresk, etter undervisning fra en slektning.^{[trenger referanse]} Da han ved en tilfeldighet fikk se arabiske skrifttegn, ville han ubetinget lære seg dette språket.^{[trenger referanse]} Mr. Fox fra Bristol hjalp ham med grammatikk og ordbok, og etter en tid kunne han lese og skrive språket, og til og med tale det temmelig flytende.^{[trenger referanse]}

East India Companys sete i London, Leadenhall Street, ca. 1800

Fra 15-årsalderen fulgte også hebraisk, syrisk, persisk, tyrkisk og andre orientalske språk. I 1804 reiste Rich til Konstantinopel, og ble der, og likeså i Smyrna, lenge nok til å perfeksjonere sitt tyrkisk.

Som 16-årig begynte han som kadett ved East India Company, som dengang tilbød unge talentfulle menn en utsikt til opphold i fjerne land. Den vennen som hadde sikret ham plassen, beklaget at han ikke hadde kunnet gjøre mer for ham. Men Rich svarte: «Hvis de lar meg komme til India, sørger jeg for resten selv».^{[trenger referanse]}

Under sin utdannelse i India House i Leadenhall Street i London ble Rich kjent med husets bibliotekar, Charles Wilkins, som var en kjent sanskritforsker og kjenner av orientalske språk. Wilkins oppdaget denne ungdommen som et språklig underverk, og overbeviste kompaniets direktør om å endre Richs løpebane fra det militære, og over til det sivile (der språk og forskning kunne dyrkes).^{[trenger referanse]} Ettersom kompaniet ikke hadde noen ledige stillinger i Bombay, ble Rich utnevnt til sekretær for Charles Lock, som nettopp var blitt utnevnt til generalkonsul for middelhavsområdet, med residens i Kairo.

Til Kairo

Egyptisk mamelukk, 1779

Reisen til Kairo var begivenhetsrik. Den 8. februar 1804 steg Rich ombord i «Hindustan», som først seilte til Gibraltar, lastet med forsyninger til admiral Nelsons flåte. Utenfor Spanias nordøstre kyst brøt det ut brann ombord, og mannskapet måtte få skipet til land i Rosesbukta. Mannskapet ble hentet av en fregatt. Men Rich, som var sivilansatt, ble etterlatt der, inntil en engelsk handelsmann fra Bristol tok ham med til Barcelona.

Derfra dro han med langsomme kystbåter til Italia, der han tilbragte tre måneder, for det meste i Napoli. På denne tiden ble han glad i musikk, og lærte seg litt italiensk.

Da han ankom Malta, fikk Rich vite at hans fremtidige sjef hadde avgått med døden der kort tid før. Mr. Lock hadde på hjemreise fra Konstantinopel pådratt seg en feber, som viste seg å være pestfeber. Dermed var Richs planer blitt irrelevante. Direktørene foreslo at han skulle dra til Konstantinopel for å arbeide mer med sin kjennskap til tyrkisk og arabisk. Etter noen uker i hovedstaden dro han imidlertid til Smyrna (nå Izmir), der han gikk på forelesninger, og menget seg med de tyrkiske studenter. Det heter at han i 1805 ble satt inn som «hemmelig agent» og besøkte Aleppo og Antiokia.^{[trenger referanse]} Han reiste også på denne tiden noe lenger mot nord, til Bolu, Amasya og Tokat.

Til slutt fikk generalkonsulatet i Kairo en ny leder i oberst Missett. Slik kom Rich til Alexandria, og videre til Kairo som assistent til den nye britiske generalkonsul. Her tilegnet han seg enda bedre arabisk, og ble kjent med flere av språkets dialekter, og med Den nære orients skikk og bruk. Han ble venner med mange mamelukker, de som den gang var så mektige i Kairo. Av dem lærte han noen rytterknep, og omgangen med lanse og krumsabel, likeså hvordan man kledde seg opp korrekt som mamelukk.

Til Bombay

I 1806 ble han beordret til å reise til Bombay. Så forlot han Egypt, og reiste over land til Persiagulfen, forkledd som en mamelukk. Han besøkte Damaskus og besøkte den store moske der, uten å bli avslørt. Videre dro han via Aleppo, Mosul, Bagdad og ned til Basra. Han hadde innstudert sin rolle så godt at han overalt i Det osmanske rike ble mottatt med stor aktelse.^{[trenger referanse]}

Han ankom med skip til Bombay i september 1807, og var gjest hos James Mackintosh. Han var direktør («Recorder», Chief Judge) for kriminaldomstolen i Bombay. Under sin utdannelse i London var han allerede blitt godt informert av Robert Hall om Mackintoshs egenskaper, og de utviklet et hjertelig forhold. Det ble så godt at når den uformuende Rich, som ikke en gang hadde stabilt arbeid, ble glad i Mackintoshs datter, gav faren etter for hans og datterens ønske, og tillot at de giftet seg, den 22. januar 1808.

Like etter mottok han brev med utnevnelse til Bagdad.

Til Bagdad

Så fortsatte han til Bagdad som resident for Det britiske ostindiske kompani, noe som kunne anses som tilsvarende generalkonsul.^{[trenger referanse]} Den 22. mai var han på plass, og begynte sitt arbeid. Selv om han ikke hadde fått noen særskilt forberedelse, hadde hans reiser gitt ham rikelig med nyttige erfaringer.^{[trenger referanse]}

Konsulens oppgaver var den gang å pleie de gode handelsforbindelser med Det osmanske rike, og sørge for losji for reisende og britiske handelsfolk som kom til Mesopotamia. Med stor fremgang ombygde han residensen fullstendig, førte et stort hushold med mange hjelpere og vaktmannskaper, for å gjøre et passende inntrykk på den osmanske pasja. Han utnyttet sin bevegelsesfrihet og sin fritid til å besøke historiske kulturminner. Til å begynne var residensens lege, Mr. Hine, hans eneste selskap, ved siden av hustruen.

Helt i begynnelsen av sin tid i Bagdad konsentrerte Rich sin interesse om selve byen og dens umiddelbare nærhet, og begynte å samle materiale til en geografisk, historisk og statistisk fremstilling av pashaliket Bagdad.

Undersøkelser av Babylon

Oversikt over ruinhaugene i Babylon – tegnet av Claudius James Rich i 1811

Så begynte han å utvide sine undersøkelser av distriktets geografi, historie og oldtidsminner til områdene lenger ute. Han dro til det gamle Babylons ruiner den 10. desember 1811.

I 1812 var han tilbake, og nå foretok han oppmålinger og graving i Babylon og området rundt. Han var bare i ti dager blant det gamle Babylons ruiner, men dette besøket gav hans interesse for områdets oldtid en helt ny kraft. Resultatet av hans arbeid i Babylon ble først publisert to år etter, av hans venn Joseph von Hammer-Purgstall i den viennesiske serie Mines de l'orient.

Etter en disputt med major Rennell ble de enige om hvor det egentlige Babylons ruiner var på østsiden av Eufrat, og Rich innarbeidet den omforente enighet i «A Second Narrative». Richs oppmåling av ruinhøyden var:

• Northern face 200 yards lengde
• Southern 219 yards
• Eastern 182 yards
• Western 136 yards
• Høyde i nordøstre hjørne 141 feet

Rich oppdaget noen mindre gjenstander fra sarkofager i nærheten av palasset («Mujelibé»), og avdekket «Babylons Løve», som Austen Henry Layard skulle gjenfinne førti år senere. Han gravde også en sjakt inn i høyden Tell Ibrahim Khalil og samlet adobetegl med innskrifter. Han forfattet sin første bok i 1818 i London, under navnet Narrative of a Journey to the Site of Babylon in 1811, og den utløste en voldsom interesse.^{[trenger referanse]}

Besøk i Europa

I 1813 mente hans kone at Rich burde reise til Konstantinopel for å slappe av, og la seg behandle. I 1813 reiste de begge dit, og bodde hos den britiske sendemann Robert Liston. Ett år senere la de ut på en reise gjennom de osmanske Balkan-provinser, og derfra til Wien. Der presenterte Joseph von Hammer-Purgstall ham for den unge orientalisten Karl Bellino, som Rich ansatte som privatsekretær, og som tolk for den britiske regjering. I 1815 begynte de i selskap med Bellino tilbakereisen til Bagdad, og lot veien gå om Italia, Hellas, Konstantinopel og Lilleasia.

Den besøkende James Silk Buckingham, malt av Henry William Pickersgill.

Tilbake i Bagdad

Vel tilbake i Bagdad utvidet Rich sine studier til Lilleasias geografi. Han innhentet mye informasjon fra syrianske og kaldeiske klostre vedrørende jesidiene. I denne perioden foretok han sin annen ekskursjon til Babylon.

Prominente besøkende i Bagdad

På sin reise til India besøkte James Silk Buckingham også Bagdad, i 1816. I sin bok Travels in Mesopotamia (London 1827) beskrev han enkelte av de segl som Rich hadde i sine mesopotamiske samlinger.

Den 14. oktober 1818 fikk Rich besøk av sin landsmann, maleren Robert Ker Porter. Denne reisende hadde besøkt Persepolis og kopiert noen innskrifter derfra. Ker Porter ville også besøke stedet, og Rich sendte med ham sin sekretær, Karl Bellino, som guide. Han malte både Babylons ruiner og Borsippas ruiner (som hadde noe man den gang antok var Babels tårn). I 1822 utgav Ker Porter en bok med mange tegninger og kileskrifttekster (også med avskrifter fra Karl Bellino) under tittelen Travels in Georgia, Persia, Armenia, Ancient Babylonia.

Ker Porter avslutter boken med en dedikasjon til Rich:

«En mann hvis strålende ånd og umiddelbare velvilje opplyste og lettet alle de reisendes vei som kom inn i hans innflytelsesområde, mens han samvittighetsfullt oppfylte sin diplomatiske tjenestes daglige oppgaver, på en måte som fullt ut svarte til hans alminnelige menneskekjærlighet».^{[trenger referanse]}

Utforskning av Ninive

Utgravninger i 1990 på den gamle Nebi Yunus

Rich var mellom 1808 og 1820 fire ganger i Mosul. Allerede under sin første gjennomreise i 1808 laget han skisser av de uvanlige haugene som lå vis-à-vis byen.

Etter at han kom tilbake til Mesopotamia som konsul, kunne han være mer systematisk. Han var på alle de større ruinhaugene, og tegnet dem, idet han antok at det kunne dreie seg om det gamle Ninive.

Den første haugen han besøkte gikk lokalt under navnet «Nebi Yunus», fordi man trodde at her var graven til profeten Jona. Rich hadde foruten sine språkgaver en særlig evne, ved sin egen bakgrunn og sin kulturelle innlevelse, til å komme på talefot med folk flest.^{[trenger referanse]} Slik fikk han vite at det ikke skulle mer til enn lett graving med en vanlig spade før det dukket opp fragmenter med innskrifter, og landsbyboerne viste ham flere slike funn. De var med kileskrift, som Rich ikke kunne tyde. Han kunne imidlertid fastslå at skriften var identisk med den han hadde funnet i Babylon. Man viste ham underjordiske rom og korridorer i gravens nærhet.

Rich overbeviste lokalbefolkningen om at han var interessert i deres funn, og gav en kuriøsitetsjeger i oppdrag å kjøpe interessante stykker.

Deretter undersøkte Rich Tell Kuyunjik, en annen av haugene, og utarbeidet en utførlig plantegning av den. Fra lokalbefolkningen fikk han vite at de fleste innskriftene var å finne i Nebi Yunis. Fra Kuyunjik fikk han tak i enkelte inskriberte leirtavler og teglsteiner.

Den største skatt han fikk tak i fra Nabi Yunis var et hult leirfat (-sylinder). I et brev til Joseph von Hammer-Purgstall i Wien datert 5. april 1819 forteller Rich fra Bagdad om sylinderfunnet:

«I have made very curious discoveries among the ruins of Niniveh, where I have a person employed in collecting antiques. The most curious article I have as yet found is a small earthern vase, covered with cuneiform writing. I send you a copy of the inscription, which you entirely owe to the zeal and perseverance of Mr. Bellino, who copied all with admirable ease and correctness.»^{[trenger referanse]}

Oversettelse:

«Jeg har gjort svært selsomme oppdagelse blant Ninives ruiner, der jeg har en person ansatt for å samle oldsaker. Den mest selsomme gjenstand jeg så langt har funnet, er en liten leirvase som er dekket av kileskrift. Jeg sender deg en kopi av inskripsjonen, som du helt og holdent har herr Bellinos iver og utholdenhet å takke for, han som med beundringsverdig letthet og korrekthet har kopiert det hele.»

Sylinderen av brent leire, og i lett konkav form, ble oppkalt etter Karl Bellino, og er senere blitt omtalt som Bellino-sylinderen fra Senneharib fra Ninive. Den befant seg i Claudius James Richs etterlatte samlinger som Britisk Museum i 1825 kjøpte fra hans enke Mary. - Lengde: 25,4 cm, bredde: 12,06 cm (maksimum), bredde: 8 cm (i hver ende), hull i en ende med tverrmål: 1,4 cm. Den har 64 linjer i akkadisk kileskrift, med beretning fra kong Sanherib (705/704 – 681 f.Kr.) av Ninive (Assyria).

Georg Friedrich Grotefend mottok den 22. mai, og i juli 1818, kopier fra Bellino av innskriftene, og han offentliggjorde dem i Göttingen, men ikke før i 1848. Det var først ved Georg Friedrich Grotefends dechiffrering at det ble klart at det her dreide seg om en beretning fra kong Sanherib om de første to år av hans byggevirksomhet i Ninive. Og William Fox Talbot bekreftet i sin oversettelse av sylinderen at Bellinos avskrift var pinlig korrekt.

Reise til Kurdistan

I 1820 tvang Richs dårlige helsetilstand ham på nytt til å søke luftforandring, og slik la han ut på en reise til fjellene i Kurdistan. Det ble en omfattende reise, først fra Bagdad til Assyria, ledsaget av al-Munshi al Baghdady - så innover fjellene til Sinna, så på en omvei til Suleimania, så vest til Nineveh, og derfra ned på Tigris til Bagdad. Fra dette reiseavsnittet på en flåte dokumenterte han alle markante punkter langs flodens bredder. Beretningen om denne reisen, som gav Vesten den første presise kunnskap (fra vitenskapelig observasjon) om regionens topografi og geografi, ble publisert av hans enke under tittelen Narrative of a Residence in Koordistan and on the site of Ancient Nineveh, etc. (London, 1836).

Bellino hadde forlatt Rich i Sinna, og mens Rich dro mot Suleimania, reiste Bellino mot Hamadan, der han ville kopiere innskrifter. Men der ble han rammet av en ondartet gallefeber som tvang ham tilbake til Suleimania. I Richs reisefølge var Mr. Bell, residenslegen. Han lyktes i å lindre Bellinos helse såpass at denne våget å legge avgårde mot Mosul, der luften på denne årstiden var svært god. Han reiste til dels i fru Richs bærestol, og tildels i en overdekket bærestol, og syntes å være på bedringens vei. Men etter kort tid i Mosul begynte han å miste mot og kraft, og led av diaré. Rich besøkte ham daglig og hans kone tok seg av ham, og gikk spaserturer med ham. Mr. Bell var hos ham natt og dag. Så fikk Bellino et tilbakefall og døde den 13. november.

Rich sørget for begravelsen på den katolske kirkegård i Mosul, og fikk satt opp en gravstein. Bellino hadde arbeidet for Rich i fem år.

Den siste reis: Til Shiraz i Persia

Innskrifter og bilder i Persepolis – tegnet av Rich i 1821

På grunn av et angrep på residensområdet våren 1821, som Rich bare kunne slå tilbake med våpenmakt, og på grunn av en truende konfrontasjon med guvernøren av Bagdad, Dawud Pasja, anså Rich seg tvunget til å stenge residensen midlertidig. Så reiste han med kelek den 11. mai mot Basra, der han ankom 19. mai 1821. Han informerte den britiske ambassadør i Konstantinopel og regjeringen Bombay om hendelsen.

I mellomtiden var Rich blitt utnevnt til en viktig stilling i guvernør Mountstuart Elphinstones byrå i Bombay, og avventet forholdsanvisninger fra Ostindiakompaniet.

Hans kone led under feberanfall, og hun ble anbefalt en sjøreise, i håp om at havluften ville gagne henne. Dermed dro hun i forveien med skip fra Bushehr ved Den persiske gulf til Bombay.

Heten i Bushehr ble uutholdelig, så den 24. juli brøt Rich opp mot Shiraz. Han reiste om Persepolis, som han absolutt ville se igjen. Da han ankom den 22. august, tilføyde han sitt navn som graffito på «Nasjonenes port». Han foretok noen få utgravninger, og kopierte innskrifter.

Ca. 40 km nord for Persepolis er ruinbyen Pasargadae. Det viktigste kulturminnet der er Kyros den stores grav. Ruinene hadde for det meste alltid ligget åpent og synlig, men noen deler var begravd under sand og skrot. Meget var blitt nedslitt av århundrers regn, vind og sol. Da Rich besøkte stedet, kan bare ca 40 søyler ha vært helt eller delvis stående.

Nå var det ikke langt igjen til Shiraz. Der var det brutt ut en koleraepidemi. I stedet for å reise derfra straks, håpet Rich at nærværet av en mann som ham selv, med så meget tung embedsbåren myndighet, ville påskynde den medisinske unnsetning byen trengte. Men han ble selv smittet, og døde av koleraen den 5. oktober 1821.

Han ble begravet i den armenske kirke i Julfa i Isfahan.

Richs samlinger

Richs samlinger av manuskripter og mynter ble kjøpt av British Museum fra enken Mary i 1815, for 7.500 pund. Det britiske parlamentet bidro med en særbevilgning. Ved siden av alle seglene, hadde Rich også samlet på teglgjenstander og mynte.

Et oljemaleri av ham, malt av Thomas Phillips, ble gitt som gave til museet, og der er også hans dagbøker og papirer.

Rich hadde en betydelig samling av arabiske, persiske, tyrkiske, armenske, greske og garsjuni manuskripter, som også befinner seg på British Museum. Blant de tyrkiske manuskripter er det noen som er forfattet på chaghatay - det klassiske litteratspråk i Øst-Tyrkia.

Bibliografi

• Rich, Claudius James (1818), Memoir on the ruins of Babylon (3 utgave), Longman, Hurst, Rees, Orme, and Brown, http://books.google.co.uk/books?id=jnwMAAAAYAAJ 
• Rich, Claudius James (1818), Second memoir on Babylon : containing an inquiry into the correspondence between the ancient descriptions of Babylon and the remains still visible on the site, Longman, Hurst, Rees, http://books.google.co.uk/books?id=AK-_3VMubVUC 
• Rich, Claudius James (1836), Narrative of a residence in Koordistan, and on the site of ancient Nineveh: with journal of a voyage down the Tigris to Bagdad and an account of a visit to Shirauz and Persepolis, Volume 2, J. Duncan, http://books.google.co.uk/books?id=0hsNAAAAYAAJ 
• Company, East India (1836), The Asiatic journal and monthly miscellany, Volume 20, Wm. H. Allen & Co., http://books.google.co.uk/books?id=-BEoAAAAYAAJ 

Litteratur

• Constance M. Alexander: Baghdad in Bygone Days. From the journals and correspondence of Claudius Rich, traveller, artist, linguist, antiquary and British resident at Baghdad, 1808–1821. John Murray, London 1928
• M. K.: «Claudius Rich: Scholar and Pioneer. Review». i: The Geographical Journal. Vol. 72, Nr. 3, Sept. 1928, ISSN 0016-7398, s. 275–277.
• J. R. Fawcett Thompson: «The Rich Manuscripts.»' i: The British Museum Quarterly. Vol. 27, No. 1/2, 1963, ISSN 0007151X, s. 18–23.
• C. J. Gadd: «'Assyrien Antiquities, 1825–56.» i: The British Museum Quarterly. Vol. 18, No. 2, Juni 1953, s. 56–57.

Eksterne lenker

• Dictionary of National Biography