Christopher Fürst Smith

Christopher Fürst Smith (født 31. oktober 1883 i Paris, død 1948) var en norsk diplomat,[1] kjent som Norges viktigste handelspolitiske ekspert i mellomkrigstiden sammen med Per Preben Prebensen (1896–1961).[2]

Christopher Fürst Smith
Født31. okt. 1883Rediger på Wikidata
Død1948Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Etter fransk examen artium i 1901 tok han året efter cand.philos. i Kristiania og cand.jur. i 1908. Han ble sekretær i Utenriksdepartementet i 1911, konstituert attaché ved generalkonsulatene i Antwerpen og Washington 1912, andresekretær i UD 1913–1916, førstesekretær 1916–1918, fungerende byråsjef 1918, fungerende handelsråd ved legasjonen i Paris 1919–1921, atter byråsjef i 1921, så handelspolitisk konsulent ved legasjonen i London 1922–1927, var konsul i San Francisco 1927–1932, handelsråd i UD 1932–1934, ekspedisjonssjef ved handelspolitisk avdeling 1934–1940, ved legasjonen i Stockholm 1940–1942 som representant for Nortraship, fra 1942 sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942–1945, før han i 1945 ble sendemann ved legasjonen i Brussel. Han satt også i flere titalls handelspolitiske råd, utvalg og delegasjoner. Utover en St. Olavs Orden i 1946 fikk han også mange utenlandske ordener.

Han var sønn av grosserer i trelast, Christopher Smith (1853–1929) og Mélanie Berthe Carroy (1858–1929), og giftet seg i 1923 med Vilhelmine Marie Husted Wittrup (1895 Horsens–1947), datter av Niels Wilhelm Severin W. (1861 Horsens-) og Karen Husted (1870 Silkeborg-93 Horsens). Hans søster Marie Mathilde (Lala) Smith (1885–1951) var gift med Arne Scheel (1872–1943). Smith døde i 1948 og ble begravet i Horsens med sin hustru.[3]

Utgivelser rediger

  • Det britiske samvelde, 1932

Referanser rediger

  1. ^ Smith, Christopher Fürst i Hvem er Hvem, 1948.
  2. ^ Odd-Bjørn Fure (1996). Mellomkrigstid: 1920–1940. Universitetsforlaget. 
  3. ^ Minister Smith begravd i Horsens i VG den 30. august 1948.