Åpne hovedmenyen

Christian Zetlitz Bretteville

norsk politiker, offiser og embetsmann
(Omdirigert fra Christian Bretteville)
Christian Zetlitz Bretteville
Christian Zetlitz Bretteville av Knud Bergslien OB.00454.jpg
Født17. november 1800[1][2][3]
Stavanger
Død24. februar 1871[1][2][3] (70 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden

Christian Zetlitz Bretteville (født 17. november 1800 i Stavanger, død 24. februar 1871 i Christiania) var en norsk politiker, offiser og embetsmann. Han innehadde blant annet borgermester- og ministerembeder, og var en kortere tid konstituert statsminister.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Christian Zetlitz Bretteville tilhørte den franske normanniske adelsslekten Le Normand de Bretteville, som var kommet til Danmark-Norge da generralløytnavnt og markí Louis Claude le Normand de Bretteville flyktet fra sitt fedreland under den franske revolusjon - han ble naturalisert og opptatt i den danske adelsstand i 1804. Christian var sønn av Charles Eugene le Normand de Bretteville og Mette Christina Zetlitz. Han ble student i 1821 og cand. jur. i 1826.

Bretteville fullførte Bergen katedralskole i 1821, og ble cand.jur. 1826.

Karriere, politikkRediger

Han arbeidet deretter en tid hos høyesterettsadvokat S. A. W. Sørenssen i Christiania. I 1828 ble han fullmektig i Finansdepartementet, hvor han avanserte til byråsjef 1834 og til ekspedisjonssekretær i Avdelingen for det indre 1839. Samtidig deltok han i kommunalpolitikken; han var medlem av bystyret 1839–42 og ordfører høsten 1841. En tid underviste han også ved Borgerskolen.[4]

Han ble gift 14. august 1829 med Emilie Jeanette Steensgaard (1810–1905) (datter av kontorsjef Lars Steensgaard (1776–1847) og Ingeborg Cathrine Birchenbusch). Deres datter Blanca Bretteville ble gift med dommer Johann Ludwig Wegner, en sønn av forretningsmannen Benjamin Wegner.[5]

KarriereRediger

Han var stortingsrepresentant 1848-50 for Christiania og Lillehammer, og ble borgermester i Christiania i 1841. Han var statsråd fra 1850 til sin død i 1871. Han ledet dels Finansdepartementet og dels Indredepartementet, og var dessuten tallrike perioder ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Der var han også konstituert statsminister fra 16. desember 1858 til juni 1859 og igjen i 1861.

Han var major i hæren. Bretteville mottok storkors av St. Olavs Orden i 1863.

Han er begravet, likesom andre medlemmer av Bretteville-familien, på Vår Frelsers gravlund.

OppkallingRediger

Brettevilles gate i Oslo er oppkalt etter ham.

StatsrådposterRediger

  • Fra 30. april 1850 til 10. juli 1852; sjef for Finansdepartementet[6]
  • Fra september 1852; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
  • Fra 9. september 1853; sjef for Finansdepartementet
  • Fra 22. mars 1854; sjef for Indredepartementet
  • Fra juni 1855 til 21. april 1856; også sjef for Revisjonsdepartementet
  • Fra 16. august 1858; ved statsrådsavdelingen i Stockholm; fra 16. desember 1858 til juni 1859 midlertidig statsminister i Stockholm i påvente av Georg Christian Sibberns tiltredelse
  • Fra juli 1859; sjef for Indredepartementet
  • Fra ca. 12. august 1861; ved statsrådsavdelingen i Stockholm; fra 30. november til 17. desember 1861 konstituert statsminister i Stockholm
  • Fra september 1862; sjef for Indredepartementet
  • Fra august 1865; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
  • Fra august 1866; sjef for Indredepartementet
  • Fra juni 1868; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
  • Fra ca 9. oktober 1869; sjef for Indredepartementet
  • Død 24. februar 1871

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Christian Zetlitz Bretteville, Christian_Zetlitz_Bretteville
  2. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 128
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Christian Zetlitz Bretteville, Christian_Bretteville
  4. ^ Christian Zetlitz Bretteville, Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Christian Zetlitz Bretteville, Norsk biografisk leksikon
  6. ^ Kilde for statsrådslista er Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Georg Sibbern 
Norges statsminister i Stockholm (kst)
(18581859 og 1861)
Etterfølger:
 Georg Sibbern 
Forgjenger:
 Herman Foss 
Borgermester i Christiania
Etterfølger:
 J. Randklev