Christian Christensen
- Må ikke forveksles med VG-redaktør Christian A.R. Christensen.
Christian Christensen (født 15. mars 1922 i Bærum, død 5. november 1994 i Oslo) var en norsk offiser og senere forfatter og sjefredaktør i Morgenbladet, kjent under signaturen «C.C.».
| Christian Christensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. mars 1922 Bærum | ||
| Død | 5. nov. 1994 (72 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, skribent, offiser | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Kong Christian Xs frihetsmedalje | ||
Han tok artium i 1942 og handelsskole i 1943, og gikk militære skoler. Han tjenestegjorde ved Norges legasjon i Stockholm 1944–1945, og hadde fenriks grad fra 1945, løytnant fra 1947, kaptein fra 1947 og major fra 1955.[1]
Christensen gikk i 1955 over til sivilt arbeid som direktør i Studieselskapet Samfunn og Næringsliv, som ble opprettet dette året av Libertas. I 1956 ble han ansatt som organisasjonssjef i Libertas, hvor han i 1960 også ble administrativ leder for den omfattende kurs- og opplysningsvirksomheten på Elingaard. I 1963 ble han ansatt som sjefredaktør i Morgenbladet, til protester fra både avismedarbeidere, tre styremedlemmer og Rolf Stranger, som trakk seg som ordfører i representantskapet. Håpet var at Christensen skulle forbedre avisens vanskelige økonomi, noe han ikke klarte.[2]
Som sjefredaktør ble Christensen kjent under signaturen «C.C.», og fikk også fast plass i Dagbladets spalte «Kjendistoppen». Her var han gjerne oppført på «venteliste B» som «Han De vet i Morgenbladet». Han ble også kalt «majoren i Morgenbladet».
Han markerte seg som en «allsidig, engasjert og ofte omstridt deltager på høyresiden i den norske samfunnsdebatten i andre halvdel av 1900-tallet,» ifølge Arne Bonde.[2] Han hadde verv i Høyre og Riksmålsforbundet. Han var også en tid formann i Oslo Redaktørforening.[1]
I 1982 gav Christensen seg som sjefredaktør, og ble forfatter på heltid.
Han ble tildelt Deltagermedaljen og Kong Christian Xs frihetsmedalje.[1]
Bibliografi (utvalg) rediger
- 1980: Mitt hode på et fat (selvbiografi)[3]
- 1983: Det hemmelige Norge. Dokumentarroman[4] – med forord av Alf Nordhus
- 1984: Politisak[5]
- 1986: De som heiste flagget[6]
- 1987: Advokaten : et portrett av Alf Nordhus[7]
- 1988: Den andre siden[8]
- 1988: Vår hemmelige beredskap : historien om MM[9]
- 1990: "Av hensyn til rikets sikkerhet -"[10]
- 1992: Frihet for Ukraina : historien om Mykola Radejko[11] – om en ukrainsk flyktning som ankom Haugesund 15. juli 1948
- 1995: Tobakk – Gleder & Kultur[12]
Referanser rediger
- ^ a b c Steenstrup, Bjørn (red.) (1973). Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 105.
- ^ a b Bonde, Arne (2000). «Christian Christensen». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 25. november 2019.
- ^ Christensen, Christian (1980). Mitt hode på et fat. Aschehoug. ISBN 8203103960.
- ^ Christensen, Christian (1983). Det hemmelige Norge : dokumentarroman. Atheneum. ISBN 8273340023.
- ^ Christensen, Christian (1984). Politisak. Atheneum. ISBN 8273340104.
- ^ Christensen, Christian (1986). De som heiste flagget. Cappelen. ISBN 8202093198.
- ^ Christensen, Christian (1987). Advokaten : et portrett av Alf Nordhus. xx: Cappelen. ISBN 8202107180.
- ^ Christensen, Christian (1988). Den andre siden. Cappelen. ISBN 8202112281.
- ^ Christensen, Christian (1988). Vår hemmelige beredskap. Cappelen. ISBN 8202119537.
- ^ Christensen, Christian (1990). "Av hensyn til rikets sikkerhet -". Cappelen. ISBN 8202124476.
- ^ Christensen, Christian (1992). Frihet for Ukraina. Cappelen. ISBN 8202133491.
- ^ Christensen, Christian (1995). Tobakk - Gleder & Kultur. Leseselskapet. ISBN 8274430344.