Charles Burney

engelsk musikkhistoriker, komponist og organist.

Charles Burney (1726–1814) var en engelsk musikkhistoriker, komponist og organist.

Charles Burney
Charles Burney.jpg
Født7. apr. 1726[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Shrewsbury[3]Rediger på Wikidata
Død12. apr. 1814[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Chelsea[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Komponist[3], organist[3], historiker[3], musikkforsker, musikkhistoriker, cembalist[5], skribent[6]Rediger på Wikidata
Akademisk grad Doctor of Music (1769)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Shrewsbury SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Elizabeth (?) (1767–)[7][8], Esther Sleepe[7][8]Rediger på Wikidata
Far James Macburney[7]Rediger på Wikidata
Mor Ann Cooper[7]Rediger på Wikidata
Søsken Richard Burney[7], Rebecca Burney[7], Anne Burney[7]Rediger på Wikidata
Barn
8 oppføringer
Charles Burney, Fanny Burney, Sarah Burney, Susanna Elizabeth Burney, Esther Burney, James Burney, Charlotte Ann Burney, Richard Thomas BurneyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata

LivRediger

Burneys far var portrettmaler. Den tidlige musikkundervisningen fikk Charles Burney hos organisten ved katedralen i Chester, Edmund Baker, en elev av John Blow. 15 år gammel fortsatte han med et tre år langt musikkstudium hos halvbroren James Burney som var organist ved St. Mary's Church i Shrewsbury. Fra 1744 til 1746 studerte Charles Burney hos Thomas Arne i London og var på samme tid fiolinist og bratsjist i Händels orkester.

Burney arbeidet i flere år som organist, skrev noe musikk for Theatre Royal Drury Lane og satte opp sin Ode for St Cecilia's DayRanelagh Gardens i 1759. På denne tiden begynte han å tumle med ideen om å skrive en grunnleggende musikkhistorie. 23. juni 1769 ble Burney tildelt doktorgrad (Bachelor and Doctor of Music) av University of Oxford Burney under en tilstelning der en av hans egne anthems ble oppført.

For å skaffe materiale til den planlagte musikkhistorien reiste han i 1770 på en lang forskningsreise til Paris, Genève, Torino, Milano, Padova, Venezia, Bologna, Firenze, Roma og Napoli. Reisen beskrev han i The Present State of Music in France and Italy (1771). I 1772 gjorde han en ny reise som han skrev om i The Present State of Music in Germany, the Netherlands and United Provinces (1773). Disse reiseskildringene har stor musikkhistorisk betydning fordi Burney beskriver møter med betydelige musikere som Wolfgang og Leopold Mozart, Gluck og Carl Philipp Emanuel Bach.

Burneys musikkhistorie, A General History of Music, kom ut i 1776 (bind 1), 1782 (bind 2) og ble avsluttet med bindene 3 og 4 i 1789. Verket ble stort sett godt mottatt og blir i dag regnet som det mest betydelige musikkhistoriske verket på engelsk språk ved siden av John Hawkins' A General History of the Science and Practice of Music (1776) – om en tar høyde for at verkene inneholder historisk betingede feilvurderinger.

Et annet viktig verk er An account of the Musical Performances in Westminster Abbey and the Pantheon in Commemoration of Handel (1785) som gir en god biografisk framstilling av Georg Friedrich Händels liv.

Burney ble i 1773 innvalgt som fellow i Royal Society.

Skrifter i utvalgRediger

  • An Essay towards a History of the Principal Comets, London 1769, Becket & de Hondt, publisert anonymt
  • The Present State of Music in France and Italy, London 1771, Becket, 2teA 1773, Becket
  • The Present State of Music in Germany, the Netherlands, and United Provinces, 2 bind., London 1773, Becket, 2teA 1775
  • A General History of Music from the Earliest Ages to the Present Period, vol. I 1776, 2teA 1789, vol. II 1782, 2teA 1809, vol. III 1789, vol. IV 1789
  • An account of the Musical Performances in Westminster Abbey and the Pantheon in Commemoration of Handel, 1785, Payne & Robinson
  • Memoirs of the Life and Writings of the Abbate Metastasio, London 1796, Robinson.

KomposisjonerRediger

Operaer og kammer- og vokalmusikk:

  • 6 triosonater for 2 fioliner og continuo (1748)
  • 6 duetter for 2 fioliner eller fløyter (1754)
  • 6 triosonater for 2 fioliner og bass (1759)
  • 6 konserter i 7 deler for 4 fioliner, tenor, cello og bass (ca 1760)
  • 2 Lessons for cembalo (1761)
  • 2 sonater for cembalo eller klaver med fiolin og cello (ca 1770)
  • 6 preluder, fuger og Interludes for orgel (ca 1787)
  • XII. Canzonetti a due voci in Canone, poesia deli' Abate Metastasio (1790)
  • 3 cembalokonserter
  • 6 cembalosonater
  • 2 sonater for klaver, fiolin og cello
  • Anthems, sanger etc.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 115990, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9227, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, Musicalics composer ID 78945[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9227[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage person ID p56217.htm#i562166, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  (en) Wikisource: Charles Burney – Originaltekster
  (de) Wikisource: Charles Burney – Originaltekster