Fanny Burney

Fanny Burney
Frances d'Arblay ('Fanny Burney') by Edward Francisco Burney.jpg
FødtFrances Burney
13. juni 1752[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
King's Lynn[5]Rediger på Wikidata
Død6. januar 1840[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (87 år)
LondonRediger på Wikidata
Gravlagt SomersetRediger på Wikidata
Ektefelle Alexandre Jean-Batiste Piochard (1783–)Rediger på Wikidata
Far Charles BurneyRediger på Wikidata
Mor Esther SleepeRediger på Wikidata
Søsken
6 oppføringer
Susanna Elizabeth Burney, Sarah Burney, James Burney, Esther Burney, Charles Burney, Charlotte Ann BurneyRediger på Wikidata
Barn Rev. Alexander Charles Louis Piochard d'ArblayRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, romanforfatter[7], dagbokskriver[7], essayistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801), StorbritanniaRediger på Wikidata
SpråkEngelsk[8]
SjangerBrevromaner
DebutEvelina (1778)
Debuterte1768
Aktive år1768
Signatur
Fanny Burneys signatur

Frances Burney, også kjent som Fanny Burney og, etter at hun ble gift, som Madame d’Arblay, (født 13. juni 1752, død 6. januar 1840) var en engelsk romanforfatter, dagbokskribent og dramatiker.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hun ble født i Lynn Regis, i dag hetende King’s Lynn, England, i 1752 som datter av musikkhistorikeren Charles Burney (1726–1814) og hans hustru Esther Sleepe Burney (1725–1762). Som det tredje barnet av seks, utdannet hun seg selv og begynte å skrive det hun selv kalte for «skriblerier» da hun var ti år.

I 1793, 42 år gammel, giftet hun seg en franskmann i eksil, general Alexandre D'Arblay. Deres eneste sønn, Alexander, ble født i 1794. Etter en langvarig forfatterkarriere og et opphold fra 1802 i Frankrike som varte i ti år (ektefellen håpet på en militær karriere), bosatte hun seg i Bath hvor hun døde i 1840. Under oppholdet i Frankrike ble hun rammet av brystkreft, og gjennomgikk en mastektomi uten bedøvelse.

ForfatterRediger

I sitt forfatterskap hadde hun et øye for sosieteten og merket seg bestemte hendelser, noe som ble benyttet i brevromanen Evelina som ble utgitt anonymt i 1778. Romanen fikk oppmerksomhet og ble berømmet av dr. Samuel Johnson og Joshua Reynolds. Den fortalte om en ung, uskyldig kvinne fra landet og hennes sjokkerende møte med det løsslupne og hensynsløse livet i London.

Burney kom til å inngå i kretsen rundt dr. Johnson og fikk en plass ved hoffet til kong Georg IIIs gemal, dronning Sophie Charlotte. Hun skrev ytterligere tre romaner; Cecilia (1782) (som også ble utgitt på svensk i årene 1795-1797), Camilla (1796) og The Wanderer (1814). Hun er også kjent for sine dagbøker; The diary of Fanny Burney (utvalg 1940), The journals and letters of Fanny Burney (1972-1984) og The early journals and letters of Fanny Burney (1988-2003). Der skildrer hun blant annet de fem ulykkelige årene ved hoffet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Fanny Burney, biography/Fanny-Burney
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11885853b
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Fanny Burney, burney-fanny
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, 23. nov. 2019, ola2002158019
  7. ^ a b The Feminist Companion to Literature in English, 159
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11885853b; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11885853b.

Eksterne lenkerRediger