Karl Richard Lepsius
Karl (eller Carl) Richard Lepsius (født 23. desember 1810 i Naumburg an der Saale i Sachsen, død 10. juli 1884) var en prøyssisk egyptolog, lingvist og bibliotekar som var en pionér innen moderne arkeologi.
| Karl Richard Lepsius | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 23. des. 1810[1][2][3][4] Naumburg[5][6] | ||
| Død | 10. juli 1884[1][2][3][4] (73 år) Berlin[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, lingvist, bibliotekar, arkeolog, egyptolog, universitetslærer, skribent, zoologisk samler | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Georg-August-Universität Göttingen Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Far | Carl Peter Lepsius | ||
| Søsken | Karl Martin Gaustav Lepsius | ||
| Barn | Reinhold Lepsius Johannes Lepsius Elisabeth Valentiner Richard Lepsius | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Berlin | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsches Archäologisches Institut Göttingens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Accademia delle Scienze di Torino (1854–)[6] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Royal Gold Medal (1869) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1869) | ||
| Signatur | |||
 | |||
_01.jpg)
Liv og virke rediger
Bakgrunn, familie rediger
Karl Richard Lepsius som tredje sønn til det naumburgske landrådet Carl Peter Lepsius (1775–1853) og dennes hustru Friederike (1778–1819), født Gläser (datter avl komponisten Carl Ludwig Traugott Glaeser). Han var det sjette barnet av totalt ni. Hans farfar Johann August Lepsius (1745–1801) var overborgermester (Oberbürgermeister) i Naumburg.
Karl Richard Lepsius giftet seg 5. juli 1846 med Elisabeth Klein (1828–1899), datter til komponisten Bernhard Klein. Paret fikk seks barn, deriblant geologen og rektoren til Technische Hochschule Darmstadt professor Richard Lepsius (1851–1915), kjemikeren og direktøren for den kjemiske fabrikken professor Bernhard Lepsius (1854–1934), portrettmaleren og medlemmet av kunstakademiet professor Reinhold Lepsius (1857–1929) samt den evangeliske teologen, orientalisten og humanisten Johannes Lepsius (1858–1926).
Studier rediger
Lepsius studerte gresk og romersk arkeologi ved universitetene i Leipzig (1829-1830), Göttingen (1830-1832) og Berlin (1832-1833). Etter at han hadde tatt doktorgraden med avhandlingen De tabulis Eugubinis i 1833 reiste han til Paris der han hørte forelesninger av Jean Letronne, en tidlig elev til Jean-François Champollion, om dennes verk med å dechiffrere egyptisk. Lepsius besøkte også egyptiske samlinger rundt om i Europa og studerte litografi og gravering.
Forsker rediger
Etter Champollions død foretok Lepsius en systematisk studie av dennes egyptiske grammatikk (Grammaire égyptienne), som var blitt publisert posthumt i 1836, men ennå ikke var blitt allment akseptert. I 1836 reiste Lepsius til Toscana for å møte Ippolito Rosellini, som hadde ledet en ekspedisjon til Egypt sammen med Champollion 1828-1829. I en serie brev til Rosellini behandlete Lepsius mer utførlig Champollions forklaring av bruken av alfabetiske tegn i hieroglyfskriften, og betonte (tvert i mot Champollions oppfatning) at vokaler ikke ble skrevet ut.[trenger referanse]
I 1836 ble Lepsius sekreterær ved det tyske arkeologiske institutt i Roma. Han bedrev forskning om oskisk og umbrisk og sammenstilte i 1841 boken Inscriptiones Umbricae et Oscae (1841).
År 1842 fikk Lepsius i oppdrag (på anbefaling av Alexander von Humboldt og Carl Josias Bunsen) av kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen å lede en ekspedisjon til Egypt og Sudan for å utforske og registrere levningene etter den gamle egyptiske sivilisasjon. Den prøyssiske ekspedisjonen var utformet etter Napoleon Is tidligere delegasjon, og bestod av landmålere, tegneree og andre spesialister. Ekspedisjonen nådde Giza i november 1842 og tilbrakte seks måneder med å foreta noen av de første vitenskapelige studier av pyramidene i Giza, Saqqara og Dahshur. De oppdaget over 67 pyramider og mer enn 130 graver etter fornemme personer i området.[trenger referanse]
Lepsius fortsatte sørover og stanset i perioder på viktige mellomegyptiske steder, som Beni Hasan og Deir el-Bersha. Han kom så langt sør som til Khartoum, og reiste så opp Blånilen til området omkring Sennar. Etter å ha utforsket steder i øvre og nedre Nubia vendte ekspedisjonen nordover og nådde Teben 2. november 1844. De var der i fire måneder og utforsket vestbredden av Nilen (steder som Ramesseum, Medinet Habu, Kongenes dal med flere). Deretter tilbragte de tre måneder på østsiden ved templene i Karnak og Luxor og forsøkte å registrere så mye som mulig. Etterpå stanset de ved Koptos, Sinai og steder i Nildeltaet, som Tanis, innen de i 1846 vendte tilbake til Europa.
Det hovedsakelige resultatet av ekspedisjonen var publiseringen av Denkmäler aus Aegypten und Aethiopien (Monument fra Egypt og Etiopia), et stort verk i tolv bind med nærmere 900 illustrasjoner av egyptiske innskrifter, med kommentarer og beskrivelser. Disse tegninger, kart og malerier av templer og gravvegger var den viktigste informasjonskilde for vestlige forskere langt inn på 1900-tallet, og enn i dag for en rekke funn og monumenter som senere ble ødelagt eller tildekket.[trenger referanse]
Etter Lepsius åkom hjem giftet han seg i 1846 med Elisabeth Klein, og ble samme år professor i egyptologi ved Berlins universitet. Han ble medforstander for Ägyptisches Museum i 1855. Etter Giuseppe Passalacquas død i 1865 ble han eneforstander for museet (da studerte han blant annet Berlin-papyrusen).
I år 1866 var han atter i Egypt, der han fant en innskrift ved Tanis som likesom Rosettasteinen var skrevet på egyptisk, demotisk og gresk.
Lepsius var leder for det tyske arkeologiske institutt i Roma fra 1867 til 1880. Fra 1873 til sin død i 1884 var han sjef for det kongelige bibliotek i Berlin. Han var redaktør for Zeitschrift für ägyptisches Sprache und Altertumskunde. Som redaktørr gav han typografen Ferdinand Theinhardt i oppdrag å utforme det første typesnittet for hieroglyfer, som kalles Theinhardt og som fortsatt benyttes.[trenger referanse]
Lepsius publisertde mange verker innen egyptologi og anses som opphavsmannen til den moderne vitenskapelige disiplin egyptologi.[trenger referanse] Han fikk en rolle som Champollion hadde kunnet få om han ikke hadde dødd så ung.[trenger referanse] Lepsius myntet uttrykket Totenbuch («Dødeboken»). Han var også ledende innen forskningsfeltet afrikansk lingvistikk, selv om hans idéer nå allment anses foreldede.[trenger referanse] Basert på sitt arbeide om egyptisk og sitt feltarbeid i Sudan utviklet Lepsius et standardalfabet for å transkribere afrikanske språk. Det ble publisert i 1855 og revidert i 1863. Hans bok Nubische Grammatik mit einer Einleitung über die Völker und Sprachen Afrika's fra 1880 inneholder en beskrivelse av afrikanske folk og en klassifisering av afrikanske språk, samt en grammatikk for nubiske språk.
Verker i utvalg rediger
- 1842. Das Todtenbuch der Ägypten nach dem hieroglyphischen Papyrus in Turin mit einem Vorworte zum ersten Male Herausgegeben. Leipzig: G. Wigand. (Reprinted Osnabrück: Otto Zeller Verlag, 1969)
- 1849. Denkmaeler aus Aegypten und Aethiopien nach den Zeichnungen der von Seiner Majestät dem Koenige von Preussen, Friedrich Wilhelm IV., nach diesen Ländern gesendeten, und in den Jahren 1842–1845 ausgeführten wissenschaftlichen Expedition auf Befehl Seiner Majestät. 13 vols. Berlin: Nicolaische Buchhandlung. (Reprinted Genève: Éditions de Belles-Lettres, 1972)
- 1852. Briefe aus Aegypten, Aethiopien und der Halbinsel des Sinai: Geschrieben in den Jahren 1842–1845 während der auf Befehl Sr. Majestät des Königs Friedrich Wilhelm IV. von Preußen ausgeführten wissenschaftlichen Expedition. Berlin: Verlag von Wilhelm Hertz
- 1855. Das allgemeine linguistische Alphabet: Grundsätze der Übertragung fremder Schriftsysteme und bisher noch ungeschriebener Sprachen in europäische Buchstaben. Berlin: Verlag von Wilhelm Hertz
- 1880. Nubische Grammatik mit einer Einleitung über die Völker und Sprachen Afrika's. Berlin: Verlag von Wilhelm Hertz
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID lepsius-karl-richard, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lepsius-karl-richard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID lepsius-karl-richard, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Deutsches Geschlechterbuch Artikeln Lepsius i banden 4 (1896), 5 (1897) och 10 (1903).
- Annette Dorgerloh: Das Künstlerehepaar Lepsius. Zur Berliner Porträtmalerei um 1900. Akademie-Verlag, Berlin 2003, ISBN 3-05-003722-9.
- Georg Ebers: Richard Lepsius. Ein Lebensbild. 1885; Neudruck Zeller, Osnabrück 1969.
- Elke Freier, Walter F. Reineke (Hrsg.): Karl Richard Lepsius (1810–1884). Akten der Tagung anlässlich seines 100. Todestages, 10.–12.7.1984 in Halle. Akademie-Verlag, Berlin 1988, ISBN 3-05-000574-2 (Schriften zur Geschichte und Kultur des Alten Orients, 20).
- Bernhard Lepsius: Das Haus Lepsius. Berlin 1933.
- Peck, William H. 2001. "Lepsius, Karl Richard". I The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt, utgitt av Donald Bruce Redford. Oxford, New York, och Cairo: Oxford University Press och The American University in Cairo Press. Bd II, 289–290
- Wolfgang Schmitz: Das Gutachten von Richard Lepsius über die Reorganisation der Königlichen Bibliothek Berlin aus dem Jahre 1884. I: Bibliothek. Forschung und Praxis, band 18 (1994), häfte 1, s. 77–88.
Eksterne lenker rediger
- Lepsius Archiv Arkivert 18. juli 2011 hos Wayback Machine.: arkivmaterial fra Lepsius' ekspedisjon til Egypten og Nubia 1842-1845
- Lepsius Project: Denkmäler aus Aegypten und Aethiopien: Lepsius verk i 12 bind om innskriftene i Egypt og Nubia