Johannes Lepsius
Johannes Lepsius (født 15. desember 1858 i Berlin i Tyskland, død 3. februar 1926 i Meran i Østerrike) var en tysk evangelisk teolog og orientalist. Han var sønn til den berømte egyptologen Carl Richard Lepsius og dattersønn av komponisten Bernhard Klein. Hans navn er uløselig knyttet til det armenske folks historie. Forfatteren Franz Werfel kalte ham armenernes skyddsengel.
| Johannes Lepsius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. des. 1858[1][2][3] Berlin[4] | ||
| Død | 3. feb. 1926[1][2][3] (67 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Filantrop, teolog | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München[6] Friedrich-Wilhelms-Gymnasium | ||
| Far | Karl Richard Lepsius | ||
| Søsken | Reinhold Lepsius | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han studerte matematikk og filosofi i München og ble promovert i 1880 til filosofie doktor. Deretter studerte han teologi. Han giftet seg med Margarethe (Maggie) Zeller, en datterdatter av biskop Samuel Gobat i Jerusalem och søsterdatter til misjonæren Dora Rappard.
Karriere rediger
I Jerusalem lærte Lepsius 1884–86 å kjenne mange problemer mens han arbeidet som forstander for det syriske barnehjemmet og så hvordan et betydelig barnehjem hadde måttet bli bygd opp på grunn av massakrer på den kristne befolkningen i 1860. Det han erfarte der ble av betydning for hans eget kommende livsverk.
Dette var knyttet til armenerne. Som reaksjon på massakren under Abdülhamid II 1894–96, som grenset til et folkemord, begynte han med hjelpearbeid i området. Dette fikk stor betydning under det store folkemordet på armenerne, som ble bedrevet i skyggen av første verdenskrig.
Hans publiserte dokumentasjon over hendelsene i form av Bericht über die Lage des armenischen Volkes in der Türkei ble forbudt den 7. august 1916 av den tyske sensur. Men 20.000 eksemplar var imisdlertid blitt spredt innen sensuren grep inn. Det kom også et nytt opplag under tittelen Der Todesgang des armenischen Volkes.
Et av hans viktigste arbeider er det 1919 utkomne Deutschland und Armenien 1914-1918: Sammlung diplomatischer Aktenstücke, også kjent som Lepsiusdokumentene, som er en viktig kilde til studiet av folkemordet. Dette ble til på oppdrag av Auswärtiges Amt.
Bibliografi rediger
- Schauspiel und Bühne. Beiträge zur Erkenntnis der dramatischen Kunst. München 1880 (utgitt sammen med Ludwig Traube)
- Armenien und Europa. Eine Anklage-Schrift wider die christlichen Großmächte und ein Aufruf an das christliche Deutschland. Berlin-Westend 1896, 2. opplag.
- Deutschland und Armenien 1914-1918: Sammlung diplomatischer Aktenstücke. Potsdam 1919
- Der Todesgang des armenischen Volkes: Bericht über das Schicksal des armenischen Volkes in der Türkei während des Weltkrieges. Potsdam 1919.
- Die große Politik der europäischen Kabinette 1871-1914. Berlin 1924
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wx7h3d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Andreas Baumann: Der Orient für Christus: Johannes Lepsius - Biographie und Missiologie. Brunnen, Gießen 2007
- Johannes Lepsius: Die Wiedergeburt des Orients: Texte zur Mission, utgivna av Andreas Baumann, VTR, Nürnberg 2008.
- Brigitte Troeger: Brennende Augen: Johannes Lepsius - Sein Leben für die Armenier. Sein Kampf gegen den Völkermord. Brunnen, Gießen 2008
- Cem Özgönül: Der Mythos eines Völkermordes: eine kritische Betrachtung der Lepsiusdokumente sowie der deutschen Rolle in Geschichte und Gegenwart der "Armenischen Frage". Önel-Verlag, Köln 2006, ISBN 3-933348-93-5