Åpne hovedmenyen
Camillo Golgi
Camillo Golgi nobel.jpg
Camillo Golgi, 1906
Født7. juli 1843
Corteno Golgi , Kongedømmet Lombardia-Venetia, Det østerrikske keiserdømmet
Død21. januar 1926 (82 år)
Pavia, Italia
Gravlagt Pavia
Utdannet ved Universitetet i Pavia (18601865)
Beskjeftigelse cell biologist, lege, nevrolog, professor, patolog, anatom, politiker
Nasjonalitet Italiensk
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Göttingens vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Académie nationale de médecine
Royal Academy of Medicine of Belgium
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1906), Pour le Mérite for vitenskap og kunst
InstitusjonerUniversitetet i Pavia
FagfeltNeurovitenskap
Akademisk gradDoctor medicinae

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1906

Camillo Golgi (født 7. juli 1843 i Corteno Golgi, død 21. januar 1926 i Pavia) var en italiensk lege (histolog og cytolog). Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1906 for sine oppdagelser av strukturer i nervesystemet. Flere strukturelle termer innen histologien bærer hans navn, blant annet Golgiapparatet, en organelle i eukaryote celler.

Plate hengende ved Golgis hjem, Strada Nuova, Pavia, Italia

Nervesystemets GolgicellerRediger

Golgi virket som lege ved et sykehus for uhelbredelig syke, der han med svært dårlig utrustning i 1873 oppdaget teknikken med å bruke sølvnitrat til å farge nervevev, en uvurderlig metode i den fortsatte forskningen på nervesystemet

Denne fargingen gjorde det mulig for ham å påvise en spesiell type nervecelle i hjernen («Golgicelle») med tallrike korte utskudd (dendritter) som gjør at den kan sammenbinde mange andre nerveceller.

Oppdagelsen av Golgicellene fikk den tyske anatomen Wilhelm von Waldeyer til å fremsette teorien om at nervecellen (nevronet) er nervesystemets grunnleggende enhet, noe som senere ble slått fast av spanjolen Santiago Ramón y Cajal og som innebar et viktig steg i utviklingen av den moderne nevrologien. Ramón y Cajal delte Nobelprisen med Golgi.

 
Golgis tegning av hippocampus.
 aldrig i mitt liv troet det var mulig at fremstille så elegante og distincte præparater af nærvesystemet som jeg har seet her hos Golgi 
Fridtjof Nansen etter å ha besøkt Golgi i 1886 for å lære fargeteknikken.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Universitetet i Bergen (1996). Universitetet i Bergens historie bind 2. Bergen: Universitetet. s. 20. 

Eksterne lenkerRediger